Harry Potter - New and Improved

Max:
*sukker og blir stående å se etter ham*
-Faen...
*snur seg og går sakte tilbake til vennene*
*skjønner Theodin må være mer lei seg enn han trodde*

Angela:
*er på vei til oppholdsrommet med sekken og armene full av bøker*
*syns hun ser et kjent hode komme mot henne og ser seg raskt etter rømningsveier*

Theodin:
*kan skimte henne lengre ned i gangen*
*biter kjeven sammen*
*går med blikket stivt fremfor seg og forbi*

Angela:
*kan høre lyden av sekken sin som sakte revner*
"Nei nei nei..."
*hører et brak akkurat idet han går forbi, og ser ark og bøker overalt rundt seg*
*lukker øynene og banner inni seg*

Theodin:
*snur seg og stanser*
*hever øyenbrynet*
- Reparo.
*legger armene i kors*

Angela:
-Takk...
*ser fort på ham og kneler ned for å stappe bøkene inn i sekken igjen*
*bøyer hodet så håret detter ned foran ansiktet*
*håper han bare går videre*

Theodin:
*ser på hele henne at hun ikke vil snakke*
*senker blikket*
*går sakte videre nedover gangen*

Angela:
*samler alt sammen og får slengt sekken over skulderen*
*ser han gå med bøyd hode foran henne og kjenner hun får ørlite dårlig samvittighet*
-Theo?
*hipser på bøkene i armene sine*
*biter seg i leppen*
-Kan du hjelpe meg?

Theodin:
*stanser og snur seg mot henne*
*hever øyenbrynet*
«Ikke spill så kostbar...»
*nikker kort og kommer mot henne*
*setter seg ned ved siden av henne*

Angela:
-Vi skal jo samme vei uansett..
*tar det hun klarer og ser han tar resten*
*smiler spakt*
-Takk..

Theodin:
*kaster lydløst sekken hennes på ryggen*
*holder fremdeles blikket i gulvet*
*grynter kort til svar*
*begynner sakte å gå*

Angela:
*svelger og senker blikket*
*går sammen med ham, men føles plutselig langt vekke når de ikke er inntil hverandre og holder hender*
*stiger lydløst inn i oppholdsrommet og holder hånden ut etter sekken sin*

Theodin:
*rekker henne den kort*
*legger armene i kors*
*ser kort på henne*
- Hade det da..

Angela:
-Jeg, eh..
*forstår ikke hvorfor han er så kald*
*hadde håpet han ville si noe, men skjønner hun må*
-Jeg håper du forstår..

Theodin:
*ser forskende på henne*
- Ja jeg har forstått at du ikke vil være med meg
*freser kaldt*

Angela:
-Jeg sa jo ikke det.
*må sette fra seg sekken og alle bøkene på sofaen*
*ser opp på ham og svelger hardt*
-Jeg sa bare pause... jeg vil jo være med deg..

Theodin:
- Jeg vet hva pause vil si...
- Det er det feiginger kaller det når se ikke tørr å sindet er slutt.
*biter kjeven sammen*
- Moren din laget en sånn stor deal av dette

Angela:
*rynker pannen av det han sier*
*hører han begynner å skylde på andre igjen*
-Lagde en stor deal..?
-Hun var bare redd for meg.
-Og uansett, når lot jeg andre ta beslutninger for meg?

Theodin:
*sukker oppgitt*
- Du gjør jo tydeligvis det hvis du brått vil ha en pause liksom..
*ser irritert på henne*

Angela:
*kjenner irritasjonen hans begynner å smitte over på henne*
*og i alle fall når han bare sukker og ser oppgitt på henne*
-Det er ikke bare på grunn av at du er sykt pushy, liksom!
-Det er kjipt nok, men pappaen min holder faktisk på å dø og jeg er nødt til å redde han, og da har jeg ikke tid til å ligge med deg hele tiden!

Theodin:
*kjenner han blir virkelig forbannet over at hun nærmest skriker det ut over oppholdsrommet*
*biter kjeven sammen*
- Og du skal liksom redde ham?
*ser hånlig på henne*

Angela:
*er glad det ikke er så mange der*
*presser leppene sammen*
-Ja.
*legger armene i kors over brystet*

Theodin:
- Lykke til da...
- Siden du er et geni og tydeligvis ikke trenger hjelp fra noen..
*biter kjeven sammen*

Angela:
*ser sårt på ham*
*kjenner gråten ligger lett tilgjengelig i halsen*
*prøver å svelge den bort*
-Takk! Tenk, det gjør jeg ikke heller.
*bøyer seg ned og løfter opp sekken sin*
*går forbi ham mot jentesovesalen*

Theodin:
*ser irritert og sårt etter henne*
*biter kjeven hardt sammen*
*går kjapt mot guttesovesalen*

Angela:
*prøver å lese, men kjenner hodet er fullt av Theodin*
*ligger og vrir seg halve natten, før morgenen kommer*
*prøver å finne Noira nede ved frokosten*