Harry Potter - New and Improved

Ather:
*klemmer hardere om henne*
- Elsker deg jenta mi
*hvisker mot øret hennes*

Ather:
*klemmer hardere om henne*
- Elsker deg jenta mi
*hvisker mot øret hennes*

Angela:
*gråter sårt*
- Er det sant det hun fortalte?
*har aldri ønsket høyere at Ather var faren hennes*

Ather:
*finner ansiktet hennes med hendene*
*legger dem til kinnene hennes*
- Nei.
*smiler varmt mellom tårene*

Angela:
*har aldri elsket faren høyere*
*kjenner gråten river i brystet*
- Hva med det om henne, hva om det om..
*stopper, kjenner navnet er vanskelig*
- Om Robert?

Ather:
*stryker tommelen om haka hennes*
- Nei.
*trekker henne inntil seg igjen*
- Det er ikke din feil
*hvisker*

Angela:
- Men om mamma
*ser tårevått på ham*

Ather:
- Det var etter meg.
*blir sår i blikket*
*ser bort*

Angela:
- Hva mener du?
*ser sårt på ham*
*løfter hånden og tørker kinnet sitt forsiktig*
*kjenner tårene fortsetter å renne*

Ather:
- Etter at jeg...
*biter kjeven hardt sammen*
- jeg kastet henne med trappene.

Angela:
*kjenner hjertet synker enda lenger ned i magen*
*forstår plutselig hvorfor moren ikke kan snakke med Ather*
*ser lenge på ham*
- Hvorfor…?

Ather:
*lukker øynene da han ikke makter å møte blikket hennes*
- Jeg tok stoff... Jeg sleit psykisk og det var en trøblette tid på alle baner med alle.
- En kveld krangla vi.. Om Robert..
" Om deg"
*kjenner tårene triller*
- Jeg var høy på drageblod. Etter at det hadde skjedd fikk morfar og onkel Xas meg på avrusning... Og vi begynte i terapi... Alva var på veg

Angela:
*demrer sakte for henne hvor ødelagt absolutt alle i familien er*
*senker blikket og svelger hardt*
- Jeg forstår ikke..
- Du er ikke sånn.

Ather:
- Jeg var sånn.
*snur blikket mot henne*
- Det er derfor jeg ikke kan hjelpe mamma

Angela:
- Jeg må…
*kommer seg opp på bena*
*vet brått ikke hva hun skal tro lenger*
*lurer på om hun egentlig vet hvem foreldrene er*
- Luft.
*tørker kinnene på vei mot døren*

Ather:
*lar henne gå denne gangen*
*drar hendene over ansiktet*
*blir sittende angrende*

Angela:
*vet ikke hvor hun skal dra når hun kommer ut*
*kjenner tankene svirrer rundt i hodet*
"Noira…"
*drar fort avgårde mot venninna*

Noira:
*forventer å se Alexander når det knakker på døra*
*ser spørrende på henne*
- Hei.. Hva skjer?
*rynker pannen bekymret *
*trer til side så hun får komme inn*
- Er alt i orden?

Angela:
- Jeg var og så mamma, og det bare..
*vifter med hendene og svelger gråten*
- Jeg er bare…
- Jeg er ikke meg selv

Noira:
*ser sårt på henne*
- Jeg forstår.
- Kom.
*legger hånda på armen hennes*
*trekker henne med seg inn i stua*
- Vil du.. Trenger du noe å drikke?

Angela:
- Ja takk
*mumler og får øye på seg selv i speilet*
*skvetter nesten*

Sina:
*føler hun våkner fra en vond drøm om Angela*
*går på skjelvne ben ned trappen med en hånd mot pannen*
- Hodet mitt…
*mumler*

Noira:
- Jeg skal finne noe.
*blunker til henne*
*går kjapt ut før hun kommer inn igjen med to glass*
- Så.. Moren din...

Ather:
*sitter ennå i enden*
*snur blikket mot Sina i det hun kommer nedover*
- Sina.
- Vi må prate

Morten:
*ser Angela er rød i øynene og kinnene*
*smiler litt trist mot Noira, mens han rynker brynene forvirret*
*lukker kjøkkendøren så de får litt privatliv*

Angela:
- Hun er ikke seg selv
- Det er så vondt, Noira
*ser ned i glasset hun kommer med*
*snufser*

Sina:
*skvetter litt*
*ser fort ned på ham*
- Ikke nå..
*fortsetter forbi ham, mot kjøkkenet*
*kjenner hodet verker*

Noira:
- Jason er hos pappa og Nathan hos Alexander.
*smiler kjapt til ham*
- Tipper de er rundt hjørnet.
*går kjapt inn igjen til Angela*
- Hvordan er hun nå?

Ather:
- Angela var her.
*ser kort på henne*

Angela:
- Helt ute.
*mumler*
- Eller, inni sitt eget hode
- Hun virker så redd, Noira
*ser opp på venninnen*
- De har vært gjennom så mye.. mødrene våre

Sina:
*stopper opp*
*saumfarer minnene sine*
*holder hånden mot dørkarmen*
- Hva sa du?