Harry Potter Rollespillet 95

Tom:
*sukker tungt*
*ser på Carlos og Therana*
-Gå ut.
*vil ikke at de skal høre på dette*
*ikke nå*
*ser at ivertfall Carlos protesterer, men peker bestemt mot døra*

Alanya:
*sitter med bena krøllet opp under seg*
*smiler svakt ved synet av Jakob og sønnen*
*lener hodet på skulderen hans*
-Han er nydelig..

Kristy:
*står inne sammen med Issa, Cario, Tom og Elisabeth*
*ser alvorlig på jentene sine*
*vet virkelig ikke hva hun skal tro*
*ser fra den ene til den andre*
*tar snart til tårene*

Jakob:
- Du er nydelig
*smiler opp til henne*
*kysser kinnet hennes mykt*

Tom:
*skjønner ikke hvordan de kunne bli så uvenner*
*rister tungt på hodet*
*snur seg og går ut av døra*
*klarer ikke være i samme rom som de andre akkurat nå*

Alanya:
*smiler*
*stryker sønnen over magen*
*ulidelig trøtt og sliten*
*men glemmer det når hun ser på dem*
-Savner du dem aldri, Jakob..?
*savner ivertfall familien sin utrolig*

Elisabeth:
*stirrer etter Tom*
*ikke hennes hus, heller ikke hennes sak, men kjennes hun får nok*
*går lynraskt etter*
- Velvel, kakkelakker stikker .
*ser på ryggen hans*
*lukker døra bak seg*
- Skal du bare gå?
- Visste du om dette!?
*freser*

Jakob:
- Dem..?
*ser fort på Alanya*
- Hvem..?

Tom:
*hører døra går opp*
*trekker hendene over ansiktet*
*snur seg rasende mot henne*
-Jeg vet ingenting om dette!
-Og tro meg, det er ikke så jævlig lett heller!
-Jeg trodde du skulle dra forresten?
-Hva gjør du her?

Alanya:
-Familien din..
-Søskenene dine..
*stryker ham over kinnet*
-Du snakker ikke om dem lenger.
*legger hodet på skakke*

Elisabeth:
- Du verden for en kjærlighets erklæring
*ser kaldt på ham*
- Du må stanse dette!!
- Du er den eneste som kan det, forstår du ikke det da din tosk!?
*freser opp mot ham*

Jakob:
*nevner dem ikke med et ord*
- Du vet far er død.
*kald*
- Hva mer er det da?
*hadde en heftig krangel med Albus*
*ikke sett ham siden*

Tom:
-Stanse det?
-Jeg?
-Skal jeg prøve å stanse mine døtre?
-Har du møtt dem?
*ilter*
-Vet du hvor sta de er? Når en av dem først har bestemt seg for noe...!
*rister på hodet*
-Det går ikke.

Alanya:
*rister på hodet*
-Nei, jeg..
*smiler spakt*
*klemmer fort om armen hans*
-Unnskyld.

Elisabeth:
*fly forbannet, andre gangen på en dag!*
*griper tak i haka hans*
- Det står litt mer på spill en din husfred!
*freser iskaldt mot ham*
*stirrer ham inn i øynene*
- Det vet du meget godt!
*ikke rørt ham på veldig mange år!*

Jakob:
*vil heller ikke ha noe snakk om det*
*ser ned på sønnen*
- Dere er min familie
*legger armen rundt Synne*

Zekiye;
*Ser på Saybia*
- Aner du hvor vondt dette gjør, Saybia .. ?
*Lei seg i gåsetegn*
- Jeg .. jeg ..
*Legger hodet tilbake*
*Blunker bort en tåre*
*Ser på henne igjen*
- Aner du hva du i det hele tatt gjør ?!!
- Henry og jeg .. vi ..
- Han ...
*Kommer ikke til det*

Tom:
*ler ironisk*
-Tror du jeg bryr meg om husfreden?
-Folk kommer og går som de vil her!
-Og gjør som de vil! Det er ikke det jeg tenker på.
*slår seg løs fra grepet hennes*
-Og tro meg, hvis dette er sant så vil jeg stoppe det.
-Men akkurat nå, så orker jeg ikke denne diskusjonen, forstår du?
-Så hold deg til helvete lang unna meg og mine problemer.

Alanya:
*blitt en Potter nå*
*burde glemt alt annet, men klarer ikke*
-Mm..
*smiler svakt*

Elisabeth:
- DEG OG DINE PROBLEMER!?
*brøler opp mot ham*
- DETTE ER FAEN MEG IKKE BARE DITT PROBLEM!!
*ser på ham*
- Du er faen meg mer tafatt enn samtlige av dine brødre!
- Til og med Robin!
*snur seg og smeller igjen døra*
*ser på Kristy*
- Jeg kan fikse dette.
- Om du lar meg.
*kald*

Kristy:
*vet ikke hva hun skal tro*
*Ser bare forvirret på Elisabeth*
*nikker til slutt*

Saybia:
*orker ikke engang se på søstera*
*hikser svakt*

Tom:
*fnyser av henne*
*ser døra går hardt igjen*
*ser utvinduet*
*går mot det og gnir seg over øyelokkene*
*sukker tungt*
*har mistet alle som en gang sto ham nær*

Larissa:
*lettere forvirret hun med*
*står og følger nøye med*

Zekiye;
*Rister på hodet*
- Jeg drar ..
*Går mot døra*

Elisabeth:
- Gjør det og bevis at du lyver
*kald*
- Eller bli, til jeg har klart å lage veriferseium ... Så ser vi hvem som forteller sannheten
*Ser på søstrene*

Kristy:
*stirrer på Elisabeth*
- Er ikke det å gå litt....langt?

Larissa:
-Å gå for langt?
*hever brynene*
*støtter håndflatene mot bordet*
*syns Kristy er for bløthjerta*

Elisabeth:
*fnyser*
- Cario, hjelper du...?
*går fort ut på kjøkkenet*
*Skal ha dette i boks*

Zekiye;
*Stanser ved døra*
*Tenker en liten stund*
*Snur seg mot dem*
- Hva vil det bevise ?
- At Saybia har feil !!?
- Ikke mer eleksirer !

Kristy:
*Ser etter de andre*
- Jeg tror du må bli....
*stille*

Zekiye;
*Har vel egentlig ingenting å si imot*
*Biter seg i lippa*
*Går tilbake og setter seg*

Larissa:
-Det er ikke noe å stikke av fra hvis du har rett, er det vel ?
*setter seg ned og venter på eliksiren som alle andre*

Zekiye;
*Svarer henne ikke*
*Folder bare hendene på fanget*
*Venter*

Elisabeth:
*kommer ut sammen med Cario*
*holder oppe en liten flaske*
- Vel. Hvem vil gå først?
*hever øyenbryne*
*ikke nådig*

Zekiye;
*Ser på Saybia*
*Er den som går først*
*Stiller seg foran Elisabeth*
*Alvorlig*
*Tar imot, og heller det ned*

Tom:
*åpner døra til kjøkkenet*
*ser Zekiye heller innpå med eliksirer*
-Sannhetsserum ...
*nikker for seg selv*

Zekiye;
*Ser avventende på Elisabeth*
*Venter på at alle spørsmålene skal komme*