Harry Potter Rollespill 152!

Nicholas:
*skal sørge for at det blir en stund til*
*smiler lurt for seg selv*

Nathalie:
*sukker stille*
- Jeg går..
*ser rolig på ham*
- Vi sees senere..
*smiler spakt*

Therana:
*føler alt går i grus*
*hikser sårt*
- Lewis....
*rister på hodet*
- Mr og Mrs Lane.. hvorfor har Nicholas gjort dette??
*hikser sårt mot hendene*

Lumen;
*Studerer henne der hun kler seg*
*Smiler trett*
- Snakkes ..

Lewis;
*Forstår ingenting*
- Kom ..
*Tar tak i henne og immiverer*
*Tror hun virkelig holder på å tippe*

Nathalie:
*ser fort på ham*
- Du holder det du lover.. sant..?
*kler det siste på seg*
*hever øyenbryne*

Therana:
- Nei.!!!
*Ser sårt på ham*
*hikser irritert*
*men immiverer med ham*

Lumen;
- Kommer du tilbake da .. ?
*Smiler skeivt*
*Hviler hodet i hånden der han ligger utstrakt*

Lewis;
*Ser at det gikk bedre enn forventet*
- Du har virkelig vært ute for ille vær før du
*Smiler lett*
- Vil du fortelle meg veien nå ?

Nathalie:
*ser lenge på ham*
*biter kjeven hardt sammen*
- Som.. kjæreste..?
- Jeg kan ikke si det nå.. det vet du..
*senker blikket*
*går rolig mot vinduet*

Therana:
*Ser sårt opp på ham*
*slipper ham ikke med det første*
*klemmer hardt om skulderen hans*
*kjenner bandasjen blir våtere og våtere*
- Å..
*lener hodet mot skulderen hans*
*rev med vilje opp litt av skorpen*
*vil ha ham med på mungo*
*vet de har papirer der som beviser at hun snakker sant*

Lumen;
*Smiler skeivt*
- Gleder meg til å treffe deg igjen ..
*Kysser etter henne*
*Blir hard bare av å se på henne*

Lewis;
*Presser leppene sammen*
- Bedre her enn der værtfall ..
*Sukker og drar henne med seg til Mungo*
*Lettet over at det ikke er så alvorlig*

Nathalie:
*kan ikke annet enn å smile*
*ser seg over skulderen*
- I lige så..
*slenger et kyss tilbake*
*klatrer ut vinduet*
*håper virkelig ingen finner ut av det!*

Therana:
*får vite at det bare er såret som er løsnet opp igjen*
*biter kjeven hardt sammen*
*reiser seg forsiktig opp*
- Jeanette..!
*Ser bedende på henne*
- Kan du finne mappen min.. hele? Værsåsnill..
*Ser hun går etter den*
*ser over på Lewis*
*smiler spakt*
- Takk..
*hvisker stille*
- Du er god.. virkelig

Lumen;
*Tar ett runketak om seg selv*
*Flytter blikket i taket og dagdrømmer om Nathalie*

Lewis;
*Smiler stramt*
- Tror du ikke at du kommer deg hjem herifra ?
- Du burde i det minste overnatte.
*Har ikke ro i kroppen*
*Har fått betalingen, vil bare dra nå*

Nathalie:
*nødt til å komme seg tilbake til skolen*
*og få seg en dusj før noen merker noe!*
*veldig*

Therana:
*svelger hardt*
- Jeg..
*ser sårt på ham*
*ser Jeanette kommer inn*
*griper tak i mappen*
*ber henne lukke døra bak seg*
- Lewis..
*Ser sårt opp på ham*
- Det er noe jeg må vise deg..
*åpner mappen og går til fødslene, sjekkene av barna, av henne*
- Lewis Lane...
*peker ned på hver eneste signatur og hvor han er nevnt*
*Ser sårt opp på ham*
- Nicholas har tuklet med minnet ditt

Lewis;
*Rynker pannen*
*Ser over papirene*
*Rister på hodet*
- Umulig.
*Fyser*
- Syk syk spøk .. !
*Kaster papirene tilbake*
*Så det var falig lik hans skrift*
- Jeg er singel og fri !
- Ingen pappa !
- Kom deg hjem selv.
- Detter er en fornærmelse.
*Går mot døren*

Therana:
*hadde forventet at han skulle utagere*
*men kjenner likevel det gjør forferdelig vondt*
*hikser sårt*
*kan ikke stanse ham fra å gå*
*håper hun har plantet noen tanker i hodet hans*
*og er nødt til å komme seg hjem*

Salhar:
*tar en kjapp kikk inn til Christine*
*ser hun ligger våken*
*smiler spakt*
- Hei... Går det bra med deg..?

Christine;
*Setter seg raskt opp*
*Drar håret bak øret*
- Ja .. ?
- Hvem .. ?
*Kjenner ham ikke*

Salhar:
- Så uhøffelig av meg
*smiler varmt*
- Salhar Draconiz...
- Jeg er Rubys.. bror.
*smiler stramt*
- Jeg håper du ikke mistet for mye blod... du var ikke så tung å bære-

Christine;
- Jeg har det fint.
*Alvorlig*
*Tar ham for samme fisk som hans søster*
*Hørte jo hva han hadde gjort med henne*
*Redd det kunne vært sin egen skjebne*
- Men ellers takk ..

Salhar:
*nikker kort*
- Jeg vil bare.. beklage... virkelig.. for min søster
*kommer lengre inn*
- Vi.. er ikke helt på talefot
*smiler spakt*
- Og det tviler jeg på at vi noengang blir igjen..
*ser sårt på henne*
*virkelig knekt*
*mistet sønnen*

Christine;
*Vet lite og ingenting om tapet av hans sønn*
*Ei at det var Therana som bar det*
*Smiler trist*
*Vet ikke helt hva hun skal si eller gjøre*
- Jeg vet hvordan du har det.
*Ikke pratet med sin familie på år og dag*
*Vet lite om at dem er informert om at hun er død*

Salhar:
*smiler sårt*
*nikker kort*
- Jeg håper du ikke bærer nag mot meg...
*alvorlig*

Christine;
*Rister på hodet*
- Hvorfor skulle jeg ?
- Det var Ruby, ikke deg.
*Prøver å tenke sånt*
*Men kjenner ham jo ikke*

Salhar:
*nikker fort*
- Godt..
- Det er best å se forskjell på fiender og venner her..
*alvorlig*
- Jeg fikk også en lærepenge i dag... stolte på en søster.. mistet en ufødt sønn.

Christine;
*Rynker pannen*
- Jeg forstår ikke .. ?
*Smiler kort*
*Vet ikke grunnen til at Ruby fikk svi*

Salhar:
*smiler sårt*
*drar hånda over ansiktet*
- Vel.. jeg giftet meg for .. noen uker siden.
*svelger hardt*
- Og .. Ruby.. likte overhodet ikke bruden.
*smiler sårt*
- Prøvd å overtale Adrian til å sende henne bort.. men siden det ikke gikk.. tok hun saken i egne hender..
- Hun kjørte sabelen i henne rett etter at du falt om..
*Senker blikket*
- Jeg løp med deg.. jeg visste ikke at hun..
*svelger hardt*
- Hun var gravid

Christine;
*Gisper*
- Noe så fryktelig ..
- Hvordan går det med dem nå .. ?
*Biter på alt han sier*

Salhar:
*svelger hardt*
*ser gråtekvalt bort*
*rister sårt på hodet*
- Jeg har sendt henne bort.. babyen...
*Senker hodet*
*klarer ikke fullføre*

Christine;
*Ser han lider*
- Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg ..
*Drar genseren på plass*

Salhar:
*smiler spakt*
- Takk...
*drar hånda over ansiktet*
- Bare.. vær trygg..
*ser fort på henne*