Harry Potter Rollespill 170

Adrian:
-Ikke så lenge.
-En måneds tid?
-Jeg kommer og besøker deg om du vil.
*kan ta og føle på panikken hennes*
*men ser ingen annen utvei*

Ruby;
- En hel måned ?!!
*Virkelig kvalm av tanken*
*Desverre ikke første gang hun må dit*
- Adrian, jeg .. !
*Mistet pusten helt*

Adrian:
-Tror du ikke at jeg har hørt om planene dine, Ruby?
-En måned er ingenting.
*holder henne fast og ser ned i øynene hennes*

Ruby;
*Får seg ikke til å se på ham*
*Skamfull og redd*
*Føler seg virkelig liten*
- Som sagt, jeg .. var bare litt frustrert ..
*Hikster og slår ham i brystet*
- Du kan ikke sende meg dit !!

Adrian:
*sukker tungt og lar henne hamre*
-Ruby... jo, det er sånn det blir.
-Du har oppført deg ueksemplarisk.
-Nå bestemmer jeg.

Ruby;
*Siger gråtende ned langs bena hans*
*Gått tom for ideer*
*Insett dette bare går en vei*
*Prøver smekken hans som siste nødskrik*
- Jeg kan gjøre det ..
*Skjelver på fingrene*

Adrian:
*griper hardt om fingrene hennes og tvinger dem bort*
*setter seg ned på gulvet til henne*
-Elskling..
*ser sårt på henne*
-Vær så snill og ikke gråt.
-Det er eneste mulighet om jeg ikke vil miste deg.

Ruby;
- Send meg bort og du mister meg .. !
*Hikster sårt*
*Krøller seg sammen i favnen hans*

Adrian:
*løfter opp ansiktet hennes*
*tørker bort de store tårene*
-Bli, og du mister meg.

Ruby;
*Biter kjeven sammen*
*Føler seg virkelig tapt*
*Lukker øynene og hviler hodet inntil ham til hun har roet seg*
*Sukker stille*

Adrian:
*kysser pannen hennes forsiktig*
-Du vet jeg elsker deg.
-Men dette begynner å bli farlig.

Ruby;
*Nikker stille*
- Jeg vet ..
*Hvisker stille*

Adrian:
*løfter opp haken hennes*
*smiler stramt og stryker håret hennes unna*
-Jeg skal hjelpe deg med å samle sammen tingene.

Ruby;
*Nikker stille nok en gang*
*Lar ham hjelpe henne på bena*
*Da hun kommer med flere utspekulerte ideer*
- Vi venter barn igjen .. skatt ..

Adrian:
-Når fant du ut av det?
-Akkurat nå?
*bretter sammen et par av kjolene hennes*

Ruby;
- Nei, jeg ...
*Hater at han ser rett gjennom henne*
- Bare glem det ..
*Leter etter noe å kle på seg*

Adrian:
-Og det hadde vel ikke vært mitt uansett.
*snur seg etter henne*
-Hadde det?
*smiler st ramt og en anelse kaldt*

Ruby;
*Står med ryggen til*
*Vet det ikke hadde vært kjangs*
- Jeg var lei av å være din pyntedukke ..
*Ikke hatt samleie eller sovet i samme sen som ham på måneder*

Adrian:
*sukker irritert og finner skoene hennes*
*legger dem ned i den store kofferten og ser tilbake på henne*
-Du visste hva du gikk til.
-Hele livet ditt har du forberedt deg på å bli dronning!

Ruby;
- Hør hvem som prater ..
*Kaster ett blikk over skulderen*
- Du har aldri gjort det noe enkelt for meg ..
*Setter seg på sengen og smører bena*
- Alltid må jeg ha strukket meg lengre, høyere .. !
- Du brant meg ut.
- Derfor gjorde jeg det ..

Adrian:
*følger henne med blikket*
-Jeg er lei for at du føler det sånn.
-Men min jobb er å forsørge for hele landet, Ruby.
-Og jeg er lei for å si det, men det gjør at du kommer i andre rekke noen ganger!

Ruby;
- Heller åttende ..
*Mumler*
*Men lar det være med det*
- Smør meg på ryggen, vil du ..

Adrian:
*kommer bort og tar kremen bort fra henne*
*setter seg ned på sengekanten og gnir det forsiktig utover*
-Hvor er barna nå?

Ruby;
- Nede og spiser ..
*Lukker øynene*
*Nyter hver berørelse*
- Din mor hentet dem like før du kom ..

Adrian:
*lyver ikke når han sier at han elsker henne*
*elsker hver bit av kona si*
*bøyer seg frem og kysser henne forsiktig i nakken*
-Fint..