Harry Potter Rollespill 173

Larissa:
*trekker seg unna slik at Enya får plass*
*tørker kinnene sine og hikser forsiktig*
-Han sa ikke.. han sa ikke engang farvel.
*knekker sammen på nytt med armene foran ansiktet*

Enya:
" Hvordan skulle han klare det ditt naut.."
*klemmer seg sårt inntil Sencario*
*holder klemmer fra broren lenge*
*gråter stille inntil ham*

Therana:
*gått inn til Xas*
*sitter sammen med tvilingjentene , Eric og Noira*
*ser brått Noah er på døra*
*rynker pannen*

Larissa:
*forventer ikke trøst, minst av alt fra dem*
*kommer seg bort fra dem*

Noah:
*smiler raskt til dem, men er tydelig preget av alvoret*
-Jeg har en... alvorlig beskjed å komme med.

Therana:
*kan se noe er virkelig galt*
*Ser ungene klarer seg selv*
*går fort mot ham*
- Hva er det som har skjedd..?
*ser skremt på ham*

Sencario:
*lar henne bare gå nå*
*orker ikke dette , ikke med henne*
*står og klemmer om søsteren*
*som så mange ganger før*

Noah:
*ser at også Abraxas reiser seg*
*puster tungt ut*
-Jeg vil ikke at dere hører dette fra noen andre.
-Foreldrene deres vet det alt.
*svelger tungt*
-William er død.

Therana:
*stirrer på ham*
- H.. hva?
*legger hendene til munnen*
*kjenner tårene siler*
- Hvordan..?
*Ser sårt på Xas*

Abraxas:
*ser på Noah med et forvirret uttrykk*
-Nei..?
*reiser seg opp*
-Det kan ikke stemme.

Noah:
*ser på dem begge*
*vet dette er det siste noen av dem trengte akkurat nå*
*angrer allerede på at han sa noe*
-Jo, jeg beklager.. vi fikk nettopp beskjed om at skipet hans har gått til grunnen.

Therana:
*hever øyenbryne høyt*
*kjenner tårene bare renner*
*biter kjeven sammen*
- Herregud...

Abraxas:
*drar en hånd over kjaken*
*svelger tungt*
*ser over på Therana som står oppløst i tårer*
-Takk for at du sa det..
*er helt tørr i munnen*
-Hvor er mor?
*begynner å bevege seg mot døren*

Therana:
*Ser sårt etter ham*
*gir Noah en klem*
*ser at han trenger det*

Noah:
-Jeg er så lei for det, Ana.
*klemmer henne godt og stryker henne over ryggen*
*mistet nettopp sin beste barndomsvenn og klarer ikke reagere*

Therana:
" Hold deg unna Ana.."
*begynner nesten å tro det var med vilje*
*klarer ikke svare ham*
*bare klemmer hardt og lenge om ham*
- Jeg er lei meg også Noah..
*hvisker sårt*

Noah:
*kysser henne i håret og svelger hardt*
*klarer ikke å slippe henne*
-Jeg må til kontoret hans..

Therana:
- Skal du ta det av det...?
*ser fort opp på ham*
*holder ennå klemmen*
- Er det ikke noen... andre..
*merker han er satt ut*

Noah:
-Kun Abraxas, og han husker jo ikke en jævla ting..
*biter kjeven hardt sammen*
*presser leppene sammen og puster tungt ut*
-Nei. Jeg tar meg av det for nå.

Therana:
- Det må vel være noen som kan hjelpe...
*klemmer hardt om ham*
*hikser stille*
- Han ba meg gå.. det var det siste han sa til meg..
*snufser*

Noah:
-Ikke ta deg nær av det..
-Jeg er sikker på at han ikke ville at det var det siste du skulle høre fra ham.
*smiler trist mot henne*

Therana:
*smiler sårt*
*klemmer seg inntil ham nok en gang*
*svelger sårt*
- Stakkars Xas..
- Han husker jo ingenting..
*skjelver*
- Hvor er mamma..?

Noah:
*sukker og stryker henne over ryggen*
*slipper henne*
-Ute med Sencario.
-Jeg kan følge deg til dem.

Therana:
- Jeg må bli her og se etter ungene..
*tørker kinnene*
*svelger fort*
- Jeg skulle heller blitt med deg..

Emilie;
*Bryr seg ikke med å si takk*
*Har fremdeles vondt*

Isabell;
*Sneket seg innpå Daniel*
*Holder en salamander etter halen*
*Røsker tak i kragen hans og slipper den nedi*
- Hahahaha !!!

Noah:
*sukker og ser etter Abraxas*
-Jeg går og ber Enya komme inn til deg.
*smiler raskt*
*kysser henne på pannen på nytt*
-Hun kommer straks
*smiler raskt og skyndter seg ut*

Eleanor:
*legger haken i hånda og furter hun også*
*skjønner ikke hvorfor søsteren er blitt så kjedelig*

Daniel:
*gisper og stivner til*
-Isabell!!!
*kaster seg rundt og drar i skjorten*

Therana:
*blir stående og se etter ham*
*sukker sårt*
*senker blikket og sukker *
*føler seg helt knust*
*ser moren kommer til henne etter ikke lenge*
*skjønner det er moren som trenger trøst*

Nathalie:
*sitter ute i hagen*
*lurer seg bort til Theodin*
*snakker lavmeldt med ham*
*skjønner han heler ikke husker noe*
*forteller hun er tanten hans*

Larissa:
*føler seg grusom som sviktet Wiliam på den måten hun gjorde*
*vet ikke hva hun kunne ha gjort om ikke Abraxas var der*
-Dere er så like, Xas.
*trekker pusten skjelvent*
-Du er klar over at du er arvingen..?
*ser at han nikker*
-Men det er nok best at Noah tar over for nå..

Marielle:
*får nyheten*
*tar det med rolig fatning*
*skjuler tårene og går opp til borga*
*leter og finner Noah*
*legger hånda på skulderen hans*
- Når man snakker om sola..
*sukker sårt*
- Vi snakket jo i går om dette!