Harry Potter Rollespill 173

Daniel:
*vet å ildne opp forholdet mellom Ruby og Christine når ting ikke går hans vei*
*klemmer seg hardt inntil moren*

Ruby;
*Tar ham med på badet og fyller karet for ham*
- Jeg skal bare se til Lavinja ..
*Kysser hodet hans og reiser seg*
*Lar døren stå på gløtt mens han er i karet*

Daniel:
*plasker rundt i det lille vannet som finnes i karet*
*roper på moren om igjen og om igjen*

Ruby;
*Kommer inn etter en liten stund*
- Ferdig å bade nå ?
*Holder opp håndkledet*

Daniel:
-Nei. Flere bobler!
*strekker seg etter flasken på hyllen*

Ruby;
- Nei, Daniel !
*Tar den før ham*
*Velter nesten alt på hyllen*
- Enten setter du deg, eller så kommer du ut ..

Daniel:
*ser fort på henne*
*setter seg lydig ned*
-Men bobler!

Ruby;
- Nei.
*Reiser seg og setter den på hylla igjen*
- Fem minutter til, så kommer du opp.
*Går ut av badet enn så lenge*

Daniel:
*skal opp og finne den selv om hun vil eller ikke*
*klatrer opp og balanserer på kanten av karet*
*strekker seg på tærne med fingrene opp mot flasken*
*detter cm før han når den, med rumpa bar ned på flisene*

Ruby;
*Hører ett voldsomt brak etterfulgt av gråting*
*Kommer løpende til*
- Daniel !!
*Tuller håndkledet om ham*
*Får øye på flasken og sukker oppgitt*
- Du er umulig .. !

Daniel:
*hulker så hele borgen hører ham*
*vrir seg i morens armer*
-Au au au!

Ruby;
*Prøver å trøste ham etter beste evne*
*Blåser, vugger og hysjer*
- Du fikk ikke lov sa jeg jo ..

Daniel:
*hyler når moren rører armen*
*sparker etter henne*
-SLIPP!

Ruby;
*Rynker pannen hardt*
*Slipper ham som han sier*
- Hva er det Daniel ??
- Hvor slo du deg ??

Daniel:
*presser ut svaret midt i et hulk*
-Armen, mamma!
*hyler idet hun rører*

Ruby;
- Da rører vi ikke armen .. !
*Smiler prøvende*
- Jeg tror vi skal ta en tur til sykestuen ..
- Reis deg opp
*Hjelper ham opp*

Daniel:
*kommer seg opp på bena*
*prøver å holde armen i en behagelig stilling*
*gråter mye mens moren kler på ham*
*og hele veien til sykestuen*

Ruby;
*Lar healerne overta*
- Det er snart over skatt ..
*Stryker ham over håret*
*Ser øynene hans gli sakte igjen*

Adrian:
*kommer så raskt han hører at det har hendt noe*
*sukker når han ser Daniel med den store gipsen, utslått av narkosen*
-Hva har hendt?

Ruby;
*Stryker sønnen over hodet*
*Velger å skylde på Isabell, fremfor at hun lot Daniel være alene*
- Din eldste datter ..

Adrian:
*rynker pannen hardt og ser alvorlig på sin kone*
-Har du sett henne?
*setter seg ned ved sønnens sykeseng*
*stryker ham over pannen og dytter håret bort*
-Christine og ti av mine menn har lett i halve dag.

Ruby;
- Nei, desverre ..
*Skulle nok riset henne full om hun så hadde*
- Du ville blitt en av de første til å vite i sådan tilfelle.
*Alvorlig*
*Sender ham ett kort blikk*

Adrian:
*ser ned på sønnens arm og det våte håret hans*
-Og hvordan har min seks år gamle datter klart å brekke armen hans?
-Daniel klarer fint å beskytte seg selv mot jenter.
*ser alvorlig på kona*

Ruby;
- Tydligvis ikke denne gangen.
*Står på sitt*
- Han er mørbanket Adrian !
- Jeg råder deg til å gjøre noe før jeg gjør !

Adrian:
*ser lenge på Ruby*
*smiler stramt*
-Jeg skal prate med henne når hun blir funnet