Harry Potter Rollespill 174

Nathalie:
*stirrer på ham*
*trekker seg sakte fra ham*
- Zekiye er død Lumén.
*rister svakt på hodet*
- Hun er død..! Hun kan ikke være tilbake..?
*forstår ingenting*

Caspar:
*smiler lurt*
- Men jeg trenger hjelp...
*smiler stramt*
- Adrian stoler ikke på meg.. i det hele tatt
*sukker sårt*
- Jeg kan ikke sende menn... men du kan.

Lumén;
*Rister stille på hodet*
- Det var det hun fikk oss til å tro ..
- Hun har vært lenge borte .. samlet krefter, bygget opp sitt emperium.
- Det er bare tidspunkt ..

Ruby;
*Villig til å gjøre hva som helst for å kverke Christine*
*Smiler ondt*
- Anse det som gjort ..

Nathalie:
*stirrer på ham*
- Hva er det hun vil?
*utmattet i stemmen*
- Skal vi aldri få fred!?
*ser hardt på ham*
- Hva er din rolle !?

Caspar:
*nikker lett*
*humrer*
- Sørg for at giften blir delt ut til de du ønsker død samtidig.. den virker slik at den tar livet av noen først, mens andre klarer å bære den i kroppen i kanskje en uke.. en måned.. men så.. dør de .. de aller aller fleste

Lumén;
- Infiltrering ..
- Men jeg gjør dette for oss !
- For at vi skal være trygge !!
*Ser bedende på henne*
- Du må tro meg .. det er til det beste for oss ..

Ruby;
*Studerer flasken*
*Smiler ondt*
- Vell Adrian .. påtide å ta saken i egne hender ..

Nathalie:
- Det beste for oss.!?
*ser frustert på ham*
- Eller det beste for deg?
*kald*
- Skal vi være med Zekiye!?
- Hva med Draconizene!? Hva med familien vår?!
- Og hva...
*Ser fort på sønnen*
*svelger hardt*
- Hva skal du infiltrere..?
*kjølig men roligere*

Caspar:
- Profetien er utført.
- Det er ikke brukt for Christine lengre
*smiler lett*

Lumén;
- Draconiz har ikke gjort oss noe godt !
- Vi starter der .. dem har de svakeste punkt ..
*Stille*
*Regnet med dette ble å komme enten før eller siden*

Ruby;
- Mmm ..
*reiser seg*
*Klar til å begynne allerede*

Nathalie:
*Ser forvirret på ham*
- Du snakker i gåter..
*trekker sønnen inn i armene sine*
*ser hardt på Lumén*
- Jeg snakker ikke til deg før du kan snakke engelsk!
*freser*
*går forbi ham*

Caspar:
*Ser opp på henne*
*flirer*
- Du er ingen tolmodig sjel er du?
*reiser seg*
- Godt..
- Ikke jeg heller.

Lumén;
*Sukker stille*
*Lar henne gå*
*Vet det tar litt tid å synke inn*

Ruby;
*Smiler stramt*
- Hyggelig å gjøre forretning med deg.
*Gir ham hånden*

Nathalie:
*kjenner det blir for mye info til at hun klarer å ta det til seg*
*biter kjeven sammen*
*går for å amme sønnen*
*prøver å ikke tenke*
*ikke føle*

Caspar:
*tar hånda hennes*
*trekker den opp mot lippene og kysser den*
- Gleden er på min side

Lumén;
*Finner kopper og vann*
*Koker dem te*
*Håper hun vil tilgi ham en dag om ikke idag*

Ruby;
*Smiler lett*
*Lar hånden falle langs siden*
- Du har herved min fullmakt til å sende de menn som trengs.

Nathalie:
*får lagt sønnen før kvelden blir for sen*
*ikke sagt et ord til Lumén resten av dagen*
*sitter taust i stua*

Caspar:
*smiler lurt*
*bukker igjen*
- Takk min dronning

Lumén;
*Kommer inn til henne med koppen*
*Setter den på bordet foran henne*
*Tent opp i peisen*
*Håper det hjelper litt på humøret*
- Du er sliten .. ?

Ruby;
*Smiler skeivt*
*Følger blikket etter ham ut døren*
*Føler for en gledes dans*

Nathalie:
*har ingen planer om å svare ham i nærmeste fremtid*
" Skal du ikke si meg noe, så skal heller ikke jeg si noe"
*ser bare inn i peisen*

Caspar:
*setter i gang med en eneste gang*
*begynner i den ytre kretsen*
*jobber sin vei innover*

Delia:
*åpner døra*
-Du gir meg intet valg.
*løfter opp barnebarnet og går mot stolen midt i rommet*
*seler henne fast*
-Du har en sjanse til.
-Si unnskyld.
*spenner bena hennes fast*

Noah:
*smiler stramt og vifter det bort*
-Det er i orden.
-Hvordan går det med deg nå?
-Litt bedre?

Therana:
- Jeg vet ikke hvilket svar du vil ha
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Ja..
*senker blikket*

Noah:
*stryker henne på armen og sukker*
-Ja.
*tror han føler mye på det samme som henne*
*hører at Abraxas og Marielle roper*
-Kom.. la oss se hva som står på.

Isabell;
- Nei, slipp meg løs !!
*Klorer etter hendene hennes*
- Jeg sier det til pappa, så setter han deg i fangehullet !!

Lumén;
- Det er greit ..
*Følger blikket hennes*
- Du trenger ikke svare ..
*Sukker stille*
- Du vil forstå det en dag ..
*Ser tilbake på henne før han reiser seg*

Therana:
*går fort ut med Noah mot lyden av Xas og Marielles sine stemmer*
*ser hvor nært Marielle står med Xas*
" Det gikk fort.."
*ser over på Noah når han spørr hva som foregår*

Nathalie:
*bare stirrer inn i peisen*
*hører han går ut fra stua*
*kjenner tårene siler*
*hikser inn i hendene så han ikke skal høre*

Delia:
*legger armene i kors over brystet og senker seg ned til henne*
-Isabell.
-Pappa er enig i at dette må gjøres.
*vet Adrian aldri ville tilgitt henne*
-Enten sier du unnskyld.. ellers kommer du til å angre.

Abraxas:
*nikker mot hullet i veggen*
-Tenkte du ville vite om dette.
*smiler stramt*

Therana:
*stirrer på hullet*
- Er det en tunnell..!?
*Ser fra den ene til den andre*
- De kan jo allerede være inn forbi murene.!

Abraxas:
-Nei, dette er eneste utgang.
-Så, hvis vi stenger igjen..
*ser Noah allerede er på vei for å få gjort noe*
*smiler svakt*

Lumén;
*Tar turen utenfor*
*Setter seg på benken utenfor med hodet i hendene*
"Det er verdt det .."

Isabell;
*Vet faren ikke har trodd henne spesielt før*
*Aldri gitt ham noen god grunn til det heller*
- Ne´ei !!
*Tøyer strikken til den brister*

Marielle:
*ser fort etter Noah*
- Effektiv er han iallefall
*humrer*
*ser fort på Ana*
*himler lett med øynene*
*følger etter Noah*

Delia:
-Neivel.
*retter seg opp i ryggen og lar henne bli alene der inne*
*hører etter ikke lenge barnebarnets smertehyl*

Abraxas:
*ser etter dem*
*smiler raskt til Therana*
-Ja..
*vet ikke om han burde bli stående eller gå han heller*
-Går det bra?

Therana:
- Skulle det ikke det..?
*virkelig lei spørsmålet*
*går fort etter Noah*