Harry Potter Rollespill 176

Adrian:
-Og hva skal nå det bety?
*reiser seg opp fra stolen og kommer nærmere henne*
-Barna er din jobb, og den gjør du.
-Ikke kritiser min jobb.

Ruby;
*Fnyser og rister på hodet*
- Vell jobben du har gjort er elendig !
- Du prater om store planer og utmerkelser ..
- Men ingenting har skjedd, har det vel ??
- Ingen fremrykk, bare flere uuopnålige planer !

Adrian:
*tar tak i albuen hennes og rykker henne til seg*
-Hørte du meg ikke?
*ser med det dypeste alvor inn i øynene hennes*
-Ikke lek smart, Ruby.

Ruby;
*Mister flasken i gulvet*
*Men holder blikket hans*
- Nei .. for den eneste smarte her til lands er vel du, Fyrst Draconiz ..
*Neier kort og river armen til seg*

Adrian:
*slipper henne*
*tråkker over glassbitene som ligger strødd på gulvet*
-Jeg kom hit for å spørre deg om noe.

Ruby;
- Virkelig ..
*Trår over bitene på gulvet*
- Vel du har min fulle oppmerksomhet !

Adrian:
*smiler stramt mot henne*
*følger henne med blikket*
-Har du merket noe endring i Daniels atferd i det siste?
-Har han blitt mer innadvent, sjenert, stille..?

Ruby;
*Hever brynet spørrende*
- Nei ?
- Heller sagt tvert om !
*Vet hva han sikter til*
*Har fått det med seg*

Adrian:
*nikker kort*
-Bra. Fint..
*drar en hånd over kjaken*
-Har min mor pratet med deg?

Ruby;
*Rister på hodet*
- Hvirfor skulle hun ?
*Hever brynet*
- Noe du har på hjertet ?

Adrian:
-Overhodet ikke.
-Mitt hjerte er tomt og kaldt, slik du til stadighet presiserer.
*sjenker i et glass til seg selv*

Ruby;
- Hm ..
*Trekker for de store tunge gardinene til balkongen*
- Da er vel alt i orden da ..

Adrian:
*humrer og nipper til glasset*
-Akkurat.

Ruby;
- Noe mer du skulle her ?
*Snur seg og ser på ham*
*Regner sterkt med at han ikke blir værende*

Adrian:
*møter blikket hennes*
*hever brynene lett*
-Vil du ha meg ut altså?

Ruby;
- Det er ikke som at du har tilbrakt de siste nettene her, så ja ?
*Går for å varsle noen om å komme å tørke opp*

Adrian:
*setter glasset fra seg*
-Du gjør det tydelig hva du vil, det skal du ha.
-God natt, Ruby.

Ruby;
*Mumler*
- Det skal være sikkert og visst ..
*Får rotet ryddet opp i*

Adrian:
*vender tilbake til Christine*
*ser at hun ligger sovende på sengen allerede*
*sukker og begynner å kle av seg*

Christine;
*Gløtter ikke på øynene når han legger seg*
*Er helt skutt og sover tungt*

Adrian:
*legger seg med ryggen til og sovner snart han også*
*får ikke tankene av Ruby*
*vet hun ser en annen, og kjenner at sjalusien river i ham*

Ruby;
*Holder sin elsker utenfor borgen i det minste*
*Men ikke få ganger hun har trodd det har vært Adrian som har hamret på døren*
*eller Delia for den del*

Amarisa;
- Far .. ?
*Prøver å bryte inn i samtalen hans med noen fra hoffet*

Lúkas:
*hører det blir stille rundt dem*
*ser opp fra arbeidet*
-Ja, Amarisa?

Amarisa;
- Mor sa jeg måtte spørre deg om ..
*Ser han har fått seg en blå en*
- .. Utflykt .. har du slåss ?

Lúkas:
*hører en svak humring*
*men etter et blikk, blir det stille*
-Hva ville du spørre om, Amarisa?