Harry Potter Rollespill 177

Nathalie:
*har armene om ham, livredd han skal falle sammen foran henne*
*smiler skeivt*
- De sover.. endelig..
*himler med øynene*
- Vannkoppene har gitt seg.
*ser bekymret på ham*
- Du ser ikke ut...
*hvisker sårt*
*stryker hånda over lippa hans*

Lumén;
- Jeg har det fint nå ..
*Smiler skeivt*
- Jeg var bare litt uheldig med ordvalget ..
*Hoster og tar seg for magen igjen*

Nathalie:
*Ser sårt på ham*
- Du burde komme deg til lege Lumén...
- Hva om du har indre blødninger?
*Ser hvordan han tar seg for magen*
- Har du hostet blod?

Lumén;
- Jeg klarer meg halie ..
- Bare .. finn håndklær vil du ?
*Får satt seg ned og strekker seg etter krana i badekaret*

Nathalie:
*ser sårt på ham*
*men går fort å finne håndkler til ham*
*sukker stille*
*Ser seg over skulderen*
- Trenger du hjelp til å kle av deg?

Lumén;
*Rister på hodet*
- Bare legg deg du ..
- Jeg kommer når jeg er ferdig her ..
*Strever litt med å få klærne av seg*

Leanne:
-Det er du som er redd skrekkfilmer i dette huset.
*humrer og setter datteren bedre opp på fanget*

Adrian:
*smiler kort*
-Vi snakker praksis.
*stryker henne over ryggen*

Christine;
*Grøsser*
- Jaja .. hun er dratt før han har oppdaget det ..
- Så håper jeg du tar deg av evt diskusjoner som måtte oppstå ..
*Klemmer om glasset*

Adrian:
-Gjør jeg ikke alltid det..
*nipper til glasset*
*går for å sette seg*

Christine;
*Mumler mot glasset*
- Kan diskuteres ..
*Snur seg etter ham*
- Jeg vet ikke om jeg noen gang vil kunne tilgi henne

Adrian:
-Jeg vet det, Christine.
-Men Isabell prater igjen og Delia er sikkert på toget nå.
-Du trenger ikke å bekymre deg mer.

Christine;
- Jeg er ikke bekymret ..
- Bare utrolig skuffet !
*Går og setter seg sammen med ham*
- Jeg stolte på henne !
- Tilgav henne for våre tidligere uenigheter ..

Adrian:
*tier og nikker*
*går etterhvert for å fylle på glasset sitt*
-Jeg vet det. Jeg vet alt dette.
*smiler stramt til henne*

Christine;
*Hviler hodet i hånden*
- Er du lei av meg nå .. ?
*Skuler opp på ham*

Adrian:
*ser tilbake på henne og kommer for å sette seg*
-Jeg kunne aldri blitt lei av deg.
-Bare pratet om min mor kunne jeg klart meg uten.

Christine;
*Smiler stramt*
- Hm ..
*Trør skoene av seg og trekker bena opp i benken*
*Holder det urørte glasset*

Adrian:
*tar hånden hennes og kysser den lett*
-Hvordan er det med deg?
*møter blikket hennes spørrende*
-Trives du?

Christine;
*Hever brynet og smiler skeivt*
- Du spør meg nå ?
- Etter fire år ?

Adrian:
*smiler svakt tilbake*
*løfter hånden og stryker henne over kinnet*
-Ja, jeg spør deg nå.

Christine;
*Smiler skeivt*
- Vel ..
- Det går fint
*Smiler kort*
- Bedre

IM: Ok, ka e d Caspar e imot nå?:S dotte litt av der!

Thobias:
*flirer*
- Pfff...
- Ikke hørt om noe sånn
*rister på hodet*
*smiler vennlig mot Emilie*
*Ser på hele henne at hun ikke har lyst å være der*

Nathalie:
*Ser sårt på ham*
*biter seg i lippa*
- Jeg legger meg når du gjør det, sier jeg jo..
*men ikke så bestemt lengre*
*sukker oppgitt*

Fercies:
*går rolig ut med Lukás*
*nikker seg enig i det han sier*
- Ingen tvil om det..
*Ser noe som lusker i buskene*
*rynker pannen*
*ser en pil kommer susende*
- Pass opp!
*skubber hardt i kongen, men får selv pilet midt i brystet*

Adrian:
*nikker*
-Jeg er glad du finner deg til rette.
*klemmer om hånden hennes*

Frodo:
-Vi burde kanskje komme oss avgårde vi.
-Men tusen takk for middag, pappa
*smiler skjevt*

Lúkas:
*hører at vaktene kommer raskt*
*ser at de løper etter hvor pilen kom fra*
-Fercies?
*ser at han sitter på kne på bakken*
-For helvete.. Vi trenger hjelp her borte!

Caspar:
*onde planer med onde hensikter, mohahah*
*ganske forbanna over at Delia ble sendt bort*
*men sier ingenting om det, er lurere enn som så*

Thobias:
- Ingen problem
*smiler fort*
- Kos dere med måte nå da..
*ser alvorlig på ham*
*smiler skeivt*

Fercies:
*kjenner en kulde brer seg over brystet*
*kniper igjen øynene av smerte*
*faller helt ned i bakken*
*stønner av smerte før han mister bevisstheten*

Frodo:
*smiler fort og nikker*
*skyver stolen ut og tar med seg Emilie ut*

Lúkas:
-Fercies. Fercies!
*biter kjeven hardt sammen*
*ser seg rundt og sukker lettet når det endelig kommer hjelp*
-Sykestuen, nå. Og skynd dere!

Therana:
*ser ungene løper inn i morens armer*
*smiler varmt og legger armene om seg selv*
*sukker lett*
*ser fort på Ather*
" Og du som ikke trodde..."
*snøfter*
*ser brått vakter løpende forbi*
*rynker pannen*

Fercies:
*bevisstløs, men lever*
*fraktes til sykestuen*