Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*prater mellom sammenbitte tenner*
-Ja...
*vil ikke si noe for sikkert før de er ferdig og trygt hjemme igjen*

Seraphina:
*smiler fort mot ham*
*ser først nå den store likheten mellom Ather og Therana*
*aner de samme trekkene som hun ser borte hos Draconiz-klanen*
-Værsågod, talerstolen er din.

Ather:
*smiler fort mot henne*
*tar en pause for å samle tankene*
- Ettersom jeg er av Draconiz blod selv... så har jeg lenge fundert på hvorfor det meste kan kureres i dag..
- Min onkel er healer ved St. Mungo hospital.
- Igjennom oppveksten har jeg hørt at det meste kan kureres.
*smiler stramt*
- Jeg har... hatt samtaler med M.A.C.U.S.A og deres healere... for hva som gjør Draconiz blodet så spesielt.
*retter seg kort opp*
*klemmer lippene sammen*
- Jeg har også hatt løpende kontakt med Rafael... Draconiz.
*ser de fleste retter blikket i Adrians retning*
*kjenner familien blikk brenner seg i nakken*
- Og.. tingen er.. det kan kureres.
- Med en enkel eliksir behandling.
*klemmer hendene sammen*
*hører volummet øker i salen*
*snur seg mot tavla*
*presenterer fremgangsmåten*
- Som dere ser.. den fungerer utmerket... jeg har selv brukt den.
*ser rundt seg i salen*
- For rundt en måned siden.
*smiler stramt*
- Denne fremgangsmåter er informasjon jeg antar med stor sikkerhet både de ledende healerne både i M.A.C.U.S.A og andre allierte samt Draconiz klanen er klar over
*vet han kommer til å utløse en diplomatisk bombe med sine ord*

Rafael:
*stirrer på Ather*
*vet ikke om han skal gråte eller le*
*blir sittende måpende*
- Den.. for..
*tar seg i det*
*legger hånda foran munnen for å skjule sjokket*
*Ser kort opp på presentasjonen for å late som han ikke har sett den før*

Henderson:
*hører volumet som brer seg i salen*
*trekker pusten dypt og setter seg bedre i stolen*
*beholder steinansiktet*

Sina:
*kjenner at haken nesten faller ned på brystet*
*klemmer hardt om stollenene på hver side*
*stirrer opp på Ather og prøver å få blikket hans i sitt*

Seraphina:
*blir stående i sjokk et lite sekund hun også*
*var virkelig ikke dette hun så komme*
-Okei, okei...
*løfter hendene og ber om stillhet fra salen*
-Hvis jeg bare kan be om stillhet, takk!
*setter blikket i Ather og presser leppene sammen*
-Du sier det kan kureres. Hva legger du i det?
-At kreftene forsvinner?

Adrian:
*snur seg øyeblikkelig mot Rafael idet hans navn blir nevnt*
-Hva er dette for noe?
*er alvorlig og nesten farlig i blikket*

Rafael:
- Jeg..
*kremter fort*
*snur seg mot Adrian*
- Ather har gitt oss informasjon om familien.. i gjengjeld har jeg gitt ham informasjon om min forskning.. jeg trodde det ville overbevise dem og å ha en innad i familien på vår side.
*biter kjeven sammen*
*ser mot Ather*

Therana:
" Det kan kureres..."
*Stirrer opp på lillebroren*
" Vi kan få et normalt liv...!"
*kjenner en bølge av lettelse skylder igjennom henne*
*kjenner tårene triller*
*bryr seg ikke om noen ser*
*må dempe sin egen gråt og latter*

Ather:
*Ser mot Seraphina*
- Ja.
*smiler stramt*
*hører søsterens reaksjon*
*redd ikke alle vil føle det samme*
*Ser seg fort over skulderen på Sina*
*Snur blikket frem igjen*
*kjenner seg klam i hendene*
- De forsvinner...
*Ser kort på Henderson og Adrian*
*svelger fort*
- Grunnen til at jeg ikke har lagt frem dette før.... er at vår familie har vært konstant overvåket av spioner siden... vel min oldefars dager.
*smiler stramt*
- Vi har blitt manipulert av myndighetene, av det magiske samfunnet... derfor har jeg i frykt for å røpe min kunnskap valgt å ikke legge det frem før nå.
*hører det blir et salig rabalder*

Seraphina:
*ser at salen er umulig å stilne nå*
*ser at Adrian har reist seg og smeller mot Rafael på et språk hun ikke forstår*
*snur seg mot Sinatra og Henderson*
*rister bare oppgitt på hodet*
-Hva faen gjør vi nå?
*freser lavt*
-Hvorfor har ingen visst dette?

Henderson:
*smiler stramt*
*reiser seg rolig*
*ser det koker i salen*
- Avslutt møtet.
*freser mot henne*
- Nå!

Ather:
*Ser hvordan stemningen hisser seg opp*
*ser familien allerede har reist seg*
- Vi må ut
*ser mot dem*
*løper mot utgangen*

Seraphina:
*ser hvordan Henderson koker*
*snur seg tilbake*
-Vi ber om en kort pause...
*ser flere allerede har reiset seg*
*svelger tungt*
"Faen, faen, faen....!!"
-Men behold roen, vær så snill.
*må nærmest rope der hun står*
-Gå til hotellene deres også sender vi innkalling igjen

Sina:
*ser at Ather har satt bena mot utgangen*
-Hva er det som skjer...?
*ser bak seg, hvordan Adrian tordner*
*svelger og skyndter seg etter Ather*

Ather:
- Vi drar..
- Onkel og tante og ungene har allerede dratt.
*snur seg mot dem*
- Lumen og Frodo og alle!
- Kom
*må komme seg utenfor slik at de kan immivere*

Enya:
*skjønner hvor kaos det blir*
*kommer like bak med Therana og Xas*

Therana:
*kjenner se hysterisk*
- Hva faen skjer nå med Alex og Theo!?
*ser på broren*
*kan se Adrians rasende blikk på tvers av salen*

Abraxas:
-Hva faen, Ather..!
*går raskt etter ham*
*griper ham om armen*
-Vi kommer aldri til å få dem tilbake nå, skjønner du?
-Dette var sjansen vår!
*hadde et håp, men kjenner det er knust*

Adrian:
-Er det ingen her jeg kan stole på?!
*raser fremdeles ned mot Rafael*
*ser opp og ser Vensterne på andre siden av rommet*
*biter kjeven hardt sammen og beveger seg mot dem*

Ather:
*holder Abraxas blikk*
- Dere hadde aldri fått dem tilbake.
*ser sårt på dem*
- Dere har lurt dere selv
*ser Adrian er på veg*
*kjenner han blir for nysgjerrig*
- Ha stavene klar. Her kommer han.

Therana:
*ser Adrian kommer mot dem*
*må snakke med ham*
*klarer ikke slippe håpet*

Rafael:
*sier ikke et eneste ord*
*lar Adrian løpe avgårde*

Adrian:
*har den lange kappen slepende etter seg*
*stopper opp foran dem og smiler kort*
*har ikke snakket engelsk på aldri så lenge*
*kjenner at det høres rustent ut*
-Jeg vet hva dere håpte på å oppnå med dette møtet
-Men jeg håper at dere har nok selvinnsikt til å skjønne at det aldri kommer til å skje.
*smiler kort*
*ser hvor rasende Abraxas er, og at Sina holder ham i armen*
-Theodin kom frivillig til oss. Og Nadya tilhørte aldri deres verden.
*setter blikket i Xas*
-Hun visste hva det innebar å være Draconiz, og hun visste om ofringene man må gjøre.
-Selv om det går utover ens egne barn. Jeg har forståelse for at dere ikke skjønner det.
-Men de har det bra.
*rekker frem to brev til dem*
*står lenge slik ut med hånden til Sina endelig kommer frem for å ta dem*
-Jeg håper dere finner trøst i dette.
*snur seg og går tilbake til klanen sin*

Therana:
*ser kort på brevene*
*kjenner verden raser sammen*
- Frivillig!?
*ser rasende på Adrian*
*får brått en innskytelse*
*hever tryllestaven*
- Bindio!

Sina:
-Ana..!
*ser forskrekket på henne*
*knuger om de små brevene i hånden*
*holder Abraxas bestemt i den andre armen*

Adrian:
*ser at livvaktene hans er raske med hånden*
*er ikke overrasket over at de prøvde seg på noe*
*hører et klask idet Therana går i bakken*
*fortsetter tilbake med ryggen til dem*

Ather:
*får søsteren kjapt opp*
- Vi bør dra nå
*ser de griper tak i hendene til hverandre*
*immiverer til skjulestedet*

Sencario:
*ser urolig på klokken*
*går frem og tilbake*
*ser de andre ankommer Øya*
*sukker lettet ut*
- Takk Gud!
*løper mot dem*

Sina:
*ser bare etter Abraxas der han traver avgårde med en gang de lander på bena*
-Xas...!
*svelger*
*ser fort mot faren, før hun løper etter broren*

Larissa:
*er like i hælene på Sencario*
-Herregud, hva hendte?!

Enya:
*ser fort på sønnen*
- Gav du Ana det?
*prøver å bevare fatningen*
- Hvor lenge har du...
*ser etter Noah*
*føler seg helt ør*

Therana:
*ser sårt på broren*
*biter kjeven sammen*
*kjenner tårene renner*
*har ikke ord*
*ser han kommer og legger armene om henne*

Ather:
*klemmer forsiktig om søsteren*
- Ja...
*ser ned på henne*
- Like før de tok obskurusen... den kommer til å dø slik at de ikke kan bruke den som våpen..
*ser opp på onkelen og tanta*
- Vi støtte på Adrian.. rett før vi dei..
*ser etter Xas og Sina*

Noah:
*har sønnen løpende foran seg*
-Enya!
*ser han kaster seg om kona*
*vil smile av det, men kjenner seg tynget av alvoret*
-Hva er det som skjer?

Sina:
*står bare ved siden av Abraxas på bryggen*
*ser fort opp på ham, men senker fort blikket*
-Kanskje du vil lese...?
*holder frem brevet og ser prøvende på ham*
-Jeg kan bli hvis du vil.
*biter seg i leppen*
*ser han tar imot*

Ather:
*slipper søsteren og lar henne gå etter Sina*
*snur seg mot Noah*
- Helvette er løs..
*smiler svakt, lurt*
*ser Angela og Alva kommer løpende *
*kjenner hjertet gjør et lettet hopp*
- Hei jenter
*smiler varmt mot dem*

Enya:
*klemmer hardt om sønnen*
*ser lettet opp på Noah*
- Jeg trenger noe sterkt om jeg skal fortelle den igjen.*
*sukker tungt*

Therana:
*kommer opp når Abraxas får brevet sitt*
*ser lenge på ham*
- Hva står det?
*legger armene om seg selv*

Abraxas:
*leser brevet igjen og igjen*
*enser knapt at Therana kommer bort*
*ser fort på henne idet hun snakker til ham*
-Det er Theodin som har skrevet for ham.
*vet ærlig talt ikke om han skal skrive eller gråte*
*bretter brevet omhyggelig sammen*
*er ikke riktig klar for å dele det med noen andre enda*
*ser Sina rekker Therana sitt brev*
*snur seg bort fra dem og trekker hånden over ansiktet*

Noah:
-Er ikke alle som er så glad for at dere er her.
-Så, bare.. hold lav profil for nå.
*smiler kort*
-Du kan fortelle senere, ikke noe problem.
*legger armen om kona og kysser henne i håret*
-Det er godt å se deg..tross alt.
*smiler skjevt*

Therana:
*ser skremt på Xas*
*kastet seg etter sitt eget brev*
*leser sakte igjennom det*
*kjenner igjen noen av snirklingene i bokstavene*
*kjenner tårene renner*

Enya:
*smiler fort mot ham*
- La oss komme oss inn igjen.
*klemmer seg tett inntil ham*
*klemmer om sønnen*
- Å så jeg har savnet deg vennen

Sina:
*legger armene om seg selv*
*vet ikke helt om hun burde gå eller ikke*
*kan se at Therana gråter*
*legger hånden sin forsiktig til armen hennes*
-Jeg er så lei for det....
*hvisker*

Larissa:
*ser barnebarna går og leier Ather i hver sin hånd*
*ser etter sine egne barn og sukker*
-Dette kommer til å ta lang tid for dem...
-Hva kan vi gjøre?
*skotter bort på Sencario, Enya og Noah*

Therana:
*ser opp og sårt på Abraxas rygg*
*siger ned på bakken*
*hikser sårt*
- Theo.

Sencario:
- Vi kan ikke være her for lenge..
*går rolig opp med dem*
- Vi må finne et trygt sted..

Sina:
*venter på at Xas skal snu seg, men ser han gjør det stikk motsatte og går*
*vet han har det like vondt*
*setter seg ned til Therana og legger begge armene om henne*
*sier ingenting, og lar henne bare gråte*

Larissa:
-Trygt sted...
*sukker tungt*
-Jeg trodde vi var ferdig med all denne rømmingen.

Therana:
*blir sittende med Sinas armer om seg*
*gråter mot skulderen hennes*

Enya:
*ser sårt på Noah*
*vet hun står i midten av alt*
*vil ikke la ungene dra alene men orker ikke være borte fra ham og sønnen*

Sina:
-Jeg vet det..
*hvisker og stryker henne over håret*
*føler virkelig smerten hennes*
*kan se Abraxas silhuett langt der borte*
-Hva skrev han...?

Noah:
*kommer inn i borgen oser at sønnen løper bortover gangene med Angela*
*legger armen godt om sin kone og går med henne nedover*
-Så, la oss få litt rom i deg også forteller du alt, hmm?
*prøver å smile til henne*
*ser hun ikke har det enkelt nå*