Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*smiler fort*
- Jeg er klar..
*kremtet fort*
*går rolig inn med de andre*

Therana:
*prøver igken å snakke med Noira*
*sukker oppgitt*
*får endelig komme inn*

Enya:
*ser opp mot broren og Xas*
*smiler varmt*
- Alt bra?
*stusser over Xas sitt uttrykk*

Larissa:
*syns også hun ser en endring i Abraxas sitt uttrykk*
*sender Sencario et bekymret blikk*

Abraxas:
-Alt bra.
*smiler fort og ser utover mengden*
*kommer bort for å sette seg med dem*
-Mangler vi ikke noen?

Sencario:
*setter seg stivt ned*
*kremter*
- Mja.. de dukker vel opp..
*hever øyenbrynet mot Noah*

Enya:
- Ana snakker med Noira nå
*smiler fort*
*ser fra den ene til den andre*

Noah:
*humrer ned i maten sin*
-Ja, vi får se på det da.
*tviler på at Ather og Sina kommer tilbake med det første*
*vet hvordan de oppfører seg når de er i den tilstanden de er i nå*

Noira:
*kommer tilbake sammen med Ana**
*tørket nesen sitt på ermet*
*setter seg ned ved siden av Noah*
*henger med lippa*

Therana:
*setter seg rolig ved siden av Xas*
*smiler fort mot datteren*
- Så.. hva har vi gått glipp av?

Sencario:
*ser fort på dem*
- Jeg har noe jeg vil ta opp rundt middagen i dag
*ser fra den ene til den andre*
- Angående bopell

Noah:
*legger armen om henne og gir henne en kort klem*
-Så fint at du kom inn igjen.
*sender henne et smil før han vender blikket mot Sencario*

Larissa:
*rynker pannen hardt*
*ser lenge på Sencario*
-Hva mener du?

Noira:
*klemmer seg inntil Noah*
*skuler på moren*
- Hun blir så sint så fort..!
*biter seg i lippen*
- Har iallefall.. og nå ble hun sur fordi jeg ble sur

Sencario:
*merker han får samtidige blikk på seg*
- Det norske magisamfunnet har godtatt asyl for oss..
*ser fra Larissa til Enya og Xas*
- Jeg vet ingenting mer om det.. men de ønsker å ta i mot oss som flyktninger

Noah:
-Hm..
-Hun mener det nok ikke, Noira.
*men tar det til seg*
*vet hvordan humøret hennes kan svinge*

Abraxas:
-Er du sikker på det..?
*kjenner han er virkelig skeptisk til det*
*klarer ikke helt å stole på at noen vil dem vel*

Noira:
*ser fort over på de andre*
*blir veldig lytter øre*

Sencario:
- Nei..
*trekker på skuldrene*
- Vi bør undersøke det nærmere
*sukker tungt*
- Jeg vet virkelig lite om det området av verden..
*ser fra den ene til den andre*
- Men ett eller annet sted må vi gjøre av oss..

Larissa:
-Ja...
*presser leppene sammen*
*vet at det synes godt på henne at hun ikke ønsker dette*
*men bryr seg ikke*
*og vet de andre ikke gjør det heller*
-Når må de ha svar?

Sencario:
- Vi kan tenke så lenge vi vil
*smiler stramt*
*ser fra den ene til den andre*
- Så.. vi får bli her en uke eller to til
*ser fort på Noah*

Therana:
*ser fort over på Xas*
*strekker ut hånda og stryker den over hans*
"Blir du med videre..?"
*orker ikke tanken på å dra fra ham*

Abraxas:
*griper om hånden hennes og trykker den lett*
*sender henne et lite smil*
*kjenner han er splittet*

Noah:
*kremter lavt*
-Ja, jeg skulle ønske det var opp til bare meg.
-Men det er det ikke..dessverre.

Therana:
*tørr ikke spørr ham*
*ser fort på Noira*
*ser fort på moren*
- Vel.. er det noen andre som vil gi oss asyl? Er det noen steder vi hil?

Sencario:
*ser alvorlig på dem*
*sukker stille*
*hører de andre blir stille*
- Jeg antar vi får ta det som det kommer..
*nikker stille*

Larissa:
*ser opp på mannen sin og smiler trist*
*strekker seg frem og tar hånden hans i sin*
-Det ordner seg nok.
-Vi finner en løsning på en eller annen måte.

Sina:
*legger på magen ved siden av Ather*
*lener haken i albuene og ser ned på ham*
*smiler skjevt*
-Hva tenker du på?

Therana:
*ser onkelen smiler fort mot Lariss*
*kjenner en stor klump i magen*
*reiser seg sakte*
*går fort ut i bakgården*
*kjenner tårene presser på*

Noira:
*ser opp på Noah*
- Må jeg dra?
*biter seg i lippa*

Ather:
*trekker pusten dypt*
*hever øyenbrynet mot henne*
*sveiper sigaretten bort mot nattbordet*
*dunker tuppen mot askebegeret*
- Nei.. ingenting
*flirer*
- Jeg er for gåen til å tenke på noe

Abraxas:
*ser etter henne og reiser seg sakte*
*smiler fort mot moren og går etter Therana*
*lukker døren bak seg når han kommer ut til henne*
-Hva skjer..?
-Trodde du ville bli glad for å reise bort herfra?

Noah:
-Den tid den sorg, Noira.
*prøver å smile oppriktig ned til henne*
-La oss ikke tenke på det nå.

Sina:
*legger seg på siden inntil ham*
*lar hånden gli over brystet hans*
-Ja, skjønner jo forsåvidt det.
*smiler og kysser overarmen hans*

Therana:
*hører han kommer etter*
*tørker tårene*
- Dette er jo hjem..
*kremtet bort gråten*
- Og vi blir splittet igjen!
*hikser*
- Mamma blir her og sikkert du og..
*drar hendene over ansiktet*

Noira:
*biter seg i lippa*
*ser kjapt etter moren*
*klemmer seg inntil noah*
*kjenner bestemorens hånd på skulderen*
*smiler fort*

Ather:
*smiler lurt mot henne*
*humrer*
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Jeg elsker deg

Abraxas:
*rynker pannen*
-Heiheihei...!
*kommer fort nærmere*
*legger hendene til hennes og drar dem bort*
-Vi kommer ikke til å bli splittet.
*tørker tårene hennes bort med tommelen sin*
-Det kommer ikke til å skje, ok?
-Vi trenger hverandre vi to.
*smiler varmt ned til henne*

Sina:
-Mm...
*smiler lurt mot ham*
-Jeg elsker deg også.
*ruller over på magen igjen og kysser ham raskt*
*strekker seg etter hånden hans og napper sigaretten ut av den*

Therana:
*ser sårt opp på ham*
- Jeg trodde du ville bli her..
*hikser*
- De har ikke noe i mot deg..
*kjenner tårene bare renner*
- Det hadde jeg ikke orket
*hvisker forpint*
- Jeg er så sliten

Ather:
*sukker oppgitt*
- Rull din egen kvinne!
*himler med øynene*
- Den er sterk du er herved advart
*smiler lurt*
*ligger og studerer henne*
- Hjelper du meg.. med eleksiren senere?

Abraxas:
-Valget er enkelt hvis det står mellom deg og denne øya, må du skjønne
*smiler svakt av henne*
*legger en hånd til korsryggen hennes og trekker henne inntil seg*
-Jeg vet det..
*lener pannen sin mot hennes*
-Jeg vet det, for det er jeg også.
-Men vi må bare komme oss gjennom dette.. vi har ikke annet valg.

Sina:
*himler med øynene av advarselen hans*
*blåser ut luften ned på ham og flirer*
-Ja, hvis du trenger hjelp så.

Therana:
*hører hva han sier men tror det ikke dør hun ser det*
*lukker øynene og lar bare tårene renne*
*klemmer seg inntil ham*
*glad for å ha ham nå*
- Bra..
*hvisker stille*
*holder seg tett inntil ham*
*føler hele tyngden av stresset de har vært utsatt for slår inn for fult*
*kjenner seg nærmest kvalm*
- Jeg orker ikke forholde meg til fremtiden nå.. og så kommer alle disse valgene..

Ather:
*smiler lurt mot henne*
*hever øyenbrynet*
- Bare om du vil
*humrer*
- Det et veldig spennende

Rafael:
*nyter den kalde vinen*
*lukker øynene og kjenner det suser i ørene*
- Jeg trodde aldri det møtet skulle ende...
*hører peisen på rommet brummer*

Abraxas:
*kysser henne lett i håret*
*stryker hånden sakte over ryggen hennes*
*vet ikke riktig hva han skal si*
*føler ikke noe kommer til å hjelpe henne uansett*
-Det eneste vi kan gjøre er å vente.
-Selv om det er jævlig.

Sina:
*nikker og strekker seg over ham igjen*
*lar sigaretten ligge i askebegeret og legger seg ned i armen hans*
-Jeg blir med jeg.
*får et betenkt uttrykk i ansiktet*
-Men hva sier vi til Angela?

Adrian:
-Nei, de snakker mye...
*sukker irritert*
*kjenner benet tripper der han sitter i stolen, selv om kjenner seg sliten*
-Det virket nesten som at de var likegyldig at far blir med hjem.
*kjenner det murrer*
-Vi får holde et øye med ham tror jeg...

Therana:
*drukner i de varme armene hans*
*vil gjemme seg i dem for evig tid*
*snufset svakt*
- Sorry..
*ser fort opp på ham*
*forsøker å le det bort*
- Jævla sippeguri..
*smiler skeivt*

Ather:
*kysser håret hennes*
*klemmer henne inn i armskroken*
- Sannheten?
*ser fort ned mot Sina*

Rafael:
- Det skulle ikke forundre meg om de tror de har overtalt ham til noe..
*hever øyenbrynet*
- Ja det bør vi..
*smiler fort*
- Henderson er en slu slange..
*sukker tungt*
- Men vi kan endelig dra hjem
*smiler lurt*
*hører det romesterer inne på badet*
*hever øyenbrynet*
- Det var da veldig..0

Abraxas:
-Det går helt fint, ikke unnskyld deg
-Om noen har rett til å gråte så er det deg!
*smiler tilbake til henne*
*løfter hånden på nytt for å tørke tårene hennes*
*kysser henne lett på pannen etterpå*
-Det ordner seg nok skal du se, Ana mi.

Sina:
-Jo...
*ser på ham og smiler spakt*
-Hun oppdager det nok hvis vi lyver.
-Hun er smart.

Adrian:
-Ja.
*trekker et lettet sukk*
-Endelig. Jeg er så lei av dette stedet, jeg tror ikke jeg kan få sagt det nok.
*flirer lett*
*følger blikket hans med sitt*
-Tar på å gjøre seg klar for natten gitt..?

Therana:
*smiler varmt opp mot ham*
- Xassen..
*flirer og ler lett*
*står på tå for å trekke lippene hans med sine egne*
*klemmer seg om halsen på ham*

Sencario:
*Sitter stille sammen med Larissa*
*holder hånda hennes*
" Er det i Norge jeg skal dø.?"
*føler seg tappet for krefter*
*sukker tungt*

Ather:
- Og håpløs til å lyve akkurat som moren
*flirer*
- Hun er gammel nok til å kunne forstå ting nå..
*Ser alvorlig på Sina*
- Det er på tide at vi også behandler henne som voksen..

Rafael:
*sukker oppgitt*
- Jeg deler så sjeldent et bad med en kvinne at jeg glemmer hvor store deler av dagen de bor der inne..
*himler med øynene*
- Skål for den siste kvelden i dette fordømte Paris
*humrer*