Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*legger armene om sønnen*
*føler seg fryktlig liten*
- Så godt å se deg... Jeg er så glad i deg
*legger hånda mot kinnet hans*
- Går det bra?

Enya:
*hører til slutt enda et dunk*
*kan se datteren og barnebarna komme ut av peisen*
*Skriker ut av lettelse*
- Takk og lov!!!
*vil løpe mot dem, men hører Athers hule hulking og beholder armene om ham*

Therana:
*løfter blikket og ser resten av familien er i livet foran dem*
*bøyer seg ned over Noira for å se om hun klarte reisen*
- Værsåsnill.. Ikke ta henne bort..
*hører en stillhet senker seg i rommet*
*ser onkelen kommer bort for å undersøke henne*

Theodin:
*stiller seg litt borte fra dem alle*
*kan ikke huske alle disse menneskene*
*stiller seg inn i et hjørne og forblir stille*
*kjenner seg helt i sjokk, så verden han er vokst opp i bli smadret i tusen biter, og at menneskene rundt ham jubler for det*

Abraxas:
*svarer ikke på spørsmålet hans, smiler bare fort*
*snur seg raskt idet han hører Enya*
*kjenner hjertet letter når han ser at Therana kom seg bort*
-Herregud..
*holder blikket på Noira*
*kan høre Angela hulke*
*setter seg ned for å holde om dem mens faren går bort for å se på henne*
-Hva har hendt?

Sina:
*trykker sønnen sin til seg*
*ser sårt mot Therana*

Therana:
*hører moren nærmest blir hysterisk*
- Hun er stummet..
*ser desperat på onkelen*
*ser han undersøker henne*

Sencario:
*nikker rolig*
*kjenner på pulsen hennes*
- Hun våkner om ikke lenge Ana.
*ser rolig på henne*
- Det kommer til å ordne seg.
- Hun trenger medisinsk oppfølgning
*ser opp på Seraphina og Irna*
*ser de nikker og tar henne med deg*
*smiler sårt mot Therana*
- Så dette er Theodin
*ser på grandnevøen*

Theodin:
*ser kort opp på dem alle*
*nikker kort*
*ser skremt bort*

Alva:
-Det var han som gjorde det mot Noira!
*hører søsteren hysjer på henne*
*legger armene i kors over brystet og blir stille*

Abraxas:
*hører stillheten brer seg igjen*
*kremter lavt*
-Hvor er trillingene?
*kjenner lengselen vokser seg større når han ser hvordan alle rundt ham har noen å klamre seg til*
-Fikk de ikke seg ut fra skolen?

Therana:
*ser hardt på Angela*
*reiser seg og går bort til sønnen*
- Kjære..
*legger armen om han*
*ser han gremmer seg*

Sencario:
*smiler fort mot ham*
- Joda..
*nikker mot døra*
- De ventet utenfor.
*smiler bredere*
- Vi ville bare se at dere var hele før de fikk komme

Angela:
*forstår ikke hvorfor hun får tantens onde øye*
*ser irritert på søsteren*
-Ikke snakk om ting du ikke vet noe om.
*kan høre moren sukke oppgitt*

Abraxas:
*kjenner seg merkelig nervøs*
*ser dørene går opp*
*klarer ikke å holde tårene borte fra øynene idet han ser de tre*
*får dem spurtende inn i armene sine*
-Det er ikke plass til alle tre!
*men kan høre de le, og slipper ingen av dem*

Max:
*borer ansiktet inn i farens bryst*
*kan høre søstrene snufse, men skal ikke gråte*
-Pappa...
*er så lenge siden han har kjent lukten av ham, følt de sterke armene*
*hadde nesten glemt hvordan han så ut*

Therana:
*kjenner øynene blir fylte med tårer når ungene løper mot Abraxas*
*truffet av sorg over at det ene barnet ikke er med dem*
*holder rundt Theodin*
- Hvor er Alexander?
*hvisker opp til ham*

Rafael:
*våkner til livet i et hvitt rom*
*setter seg sakte opp*
- Delia...?
*skuler rundt seg*

Abraxas:
-Som jeg har savnet dere..
*trekker dem fra seg for å se ordentlig på dem*
-Dere har blitt altfor store!
*ser de smiler, noen av dem med tårer i øynene*
*driter i om de ser at han gråter, lar bare tårene renne selv*

Sina:
*klarer ikke å stoppe sin egen tårestrøm*
*smiler varmt av broren*
*vet hvor fælt han har hatt det, med å være borte fra dem*
-Har de bodd hos dere?
*ser moren nikker*
*hipser på sønnen*

Larissa:
*ser ned på det nye barnebarnet*
*ser det ikke er noen tvil om at det er Athers*
-La meg ta ham..
*kan se at datteren er sliten*
*får guttungen over i sine armer, og ser Sina siger ned i sofaen*
-Hva heter han?
*smiler varmt ned mot barnebarnet når hun hører navnet*

Ather:
*lar moren gå til Therana og Theodin*
*står litt på utsiden og prøver å stanse hulkingen*
*nikker fort mot Noah*
*drar hendene over ansiktet*
- Går det bra med dere?
*ser ned på døtrene*

Enya:
*planter armene godt om Therana og Theodin*
*gir ingen av sjanse til å slippe unna*

Sencario:
*smiler varmt og stolt*
- Virkelig?
*humrer lett*
- Nå blei jeg om mulig enda gladere enn jeg er..!

Angela:
*ser på farens røde ansikt*
*legger armene om magen hans og klemmer ham*
-Jeg er skikkelig glad at du kom.
*smiler til ham*
-Jeg trodde du måtte være igjen.

Sina:
*smiler svakt til faren*
-Jeg visste ikke om du...
*svelger hardt*
-Jeg visste ikke om du levde eller ikke, pappa.
*tørker kinnet raskt*
-Og den lille bylten der reddet meg
-Akkurat som du har gjort så mange ganger...
*må bare fortsette å tørke kinnene*
-Jeg er så glad du fikk se ham.

Ather:
*klemmer om henne*
*kysser kinnet hennes*
*rister stille på hodet*
*klarer ikke snakke, redd stemmen skal knekke helt samemn*
*kjenner hulkene presser seg frem igjen*

Sencario:
*kremtet fort bort gråten i stemmen*
- Sina mi..
*legger armene varmt om henne*
- Elskling..
*kysser pannen hennes*
- Din far bør kanskje ikke diagnostisere seg selv neste gang..
*ser han får et oppgitt blikk av Larissa*
*smiler stramt*
- Jeg har mange år igjen, men ikke bytt navn på den lille rakkeren likevel
*humrer svakt*
- Han er ekstremt lik deg Ather

Sina:
*lener seg mot faren*
*kjenner han stryker henne over armene*
*kjenner brått hvor sliten hun egentlig er*
*får Alva opp på siden av seg og legger den ene armen om henne*
*kysser henne i håret og trykker henne til seg*
-Ja...
*smiler spakt*
-Han er prikk lik Ather
-Det er ingenting av meg i han, skulle tro Ather hadde klonet seg selv.
*sender et prøvende smil til ektemannen sin*

Angela:
*slipper ikke faren med det første*
*stjeler blikk mot Abraxas og søskenbarna*
*smiler nesten sjenert når hun møter kusinens blikk*
*er så lenge siden de har sett hverandre*
*klemmer hardere om faren*

Sencario:
*stryker hånda over armen hennes*
*kysser pannen hennes forsiktig*
*ser noe har skjedd mellom Sina og Ather*
*er dessverre ikke overrasket*
*kan se svigersønnen prøver å smile mellom hulkene*
*fortsetter å holde rundt datteren*
- Har dere fortalt hvor flinke dere er på skolen unger?
*ser stolt mot Abraxas*
*humrer lett*

Enya:
*ser varmt mot Therana og Theodin*
- Kom så setter vi oss..
*trekker dem med seg mot en av sofanen*
- Sånn..
*kan se på datteren at noe er fryktelig galt*
*smiler varmt mot Theodin*
- Du må være fryktelig forvirret kjære deg

Theodin:
*lar blikket gli mot Noah*
*stirrer på klærna hans, tatoveringene*
*kjenner en avsky fyrer igjennom ham*
- Jeg vet ikke hvor Alexander er Therana..
*velger å ikke svare Enya*

Sina:
*smiler varmt mot Ather*
*ser hvordan Angela prøver å trøste*
*lener seg mot farens skulder*

Abraxas:
-Sikkert fire ganger allerede.
*humrer*
*får ikke et øyeblikks stillhet fra dem*
*men ønsker det heller ikke*
*lar dem bare bable*
-Jeg håper de har oppført seg også
*stryker ene datteren over håret*
*klarer ikke å rive blikkene fra dem*
*kan høre Theodin nevne Alexanders navn, men presser tankene om ham vekk*

Noah:
*smyger armen sin om Therana*
*kysser henne i håret*
*sier ikke så mye, men er så glad for å se henne*
*smiler varmt mot Theodin*
-Deg har jeg ikke hilst på enda.
-Jeg er Noah, men du kan kalle meg hva du vil.
-Noira kaller meg iallefall for bestefar
*humrer*

Sencario:
- De er dine unger..
*smiler lurt og humrer*
*holder varmt om datteren*
- Terina er vel den eneste som har holdt seg noenlunde ute av trøbbel..
*sender Max et langt blikk*
- Men det kan vi ta senere..

Therana:
*kjenner pulsen synker når Noah legger armen om henne*
*klemmer seg stille inntil ham*
*kjenner seg ufattelig sliten og liten i armene hans*
*ser sønnen ser forskrekket på dem*

Theodin:
*smiler stramt mot dem*
- Morfar?
*ser forvirret over på moren*
- Var ikke Ter min morfar?
*ser mormoren blir likblek*
- Men var han falsk ?!

Therana:
- Ja.. jeg tror det..
*ser sårt på sønnen*
*klemmer om hånda hans*
*ser Irna kommer mot dem*

Irna:
- Her..
*rekker Therana en flaske med eleksir*
- Jeg tenkte det kunne være greit å ha..
*ser fort på Theodin*
*kan se det kan være lurt å gi ham noe beroligende*
*ser kort på vaktene*

Abraxas:
*ser hvordan sønnen ser bort*
*kan ikke annet enn å flire*
-Jeg er ikke overrasket.
-Vel, noen må jo passe på at dere ikke gror helt fast i sofaen hjemme
*men ser takknemlig på foreldrene*
-Tusen takk.. Jeg har beroliget meg selv med at de har vært i de beste hender.

Larissa:
*smiler tilbake mot sønnen*
*vugger Cario forsiktig i armene sine*
-Det er nesten uvirkelig å ha dere tilbake...
-Og dere er blitt så store også.
*smiler varmt ned mot Alva og Angela*

Sina:
-Altfor store.
*smiler spakt*
*kjenner hun må lukke øynene litt*
*men syns det er deilig å ligge og bare høre dem snakke høre dem snakke*

Noah:
*kan se hvordan Enya også blir blek når hun hører det navnet*
*ser ned på Therana med rynket panne*
-Ter..?
-En falsk Ter?
*ser hun er sliten*
*vil trekke tilbake spørsmålet*
-Vi kan snakke om alt dette senere kanskje..

Sencario:
*humrer lett*
- Det har vært en glede..
*ser rolig ned på Sina*
- Hvor gammel er Cario?
*kysser henne i håret*
*følger Irna med øynene*
*rynker pannen svakt*

Therana:
*smiler stramt mot Noah*
- Sikkert for å gjøre klart til angrep..
*ser fort mot Theodin*
- Drikk litt du..
*rekker ham eleksiren*
- Så blir du litt roligere vennen.. dette blei lange timer.
*ser han sakte tar flasken*
- Så..
*ser han drikker men noe skeptisk*
*ser han nærmest slukner med en gang*
*har armene om ham mens Noah holder om henne*
*ser moren stryker sønnen over armen mens han sovner*
- Det har skjedd mye..
*hvisker sårt*
*kjenner tårene begynner å renne*

Sina:
-Tre måneder.
*prater fortsatt med øynene lukket*
*fortsetter å stryke Alva gjennom håret*
*klemmer om farens hånd med den andre*
-Jeg var gravid da de fant oss.
-Så han har virkelig vært en reddende engel.
*smiler spakt*
*antar de forstår hvorfor*
*vet de vet hvordan Draconiz er - hvilke avlsmonstre de er*
*men kjenner en ting tynger henne*
*åpner øynene og ser mot moren med tårefylte øyne*
-Har dere hørt noe som helst om oss...?
-Har dere fått brev fra Christine?

Noah:
*hører praten går borte hos de andre*
*løsner den ene armen for å tørke kinnene hennes*
-Ana..
*rynker pannen lett*
-Skatt...
*sukker*
*kysser pannen hennes*
-Du er trygg nå. Dere er alle trygge nå..

Sencario:
*kjenner den store sorgen kommer frem igjen*
*klemmer om datterens hånd*
- Ja..
*hvisker stille*
- Vi fikk brev av Adrian.
*ser sårt på Larissa*
*fortsetter å stryke datteren over armen*

Therana:
*lar tårene bare komme*
*ser familien, hører stemmene deres men har mistet to barn*
*kan se hvordan Theodin skuler på alle, Noira bevisstløs og et uønsket barn på veg*
*hulker sårt*
*hviler ansiktet mot halsgropen til Noah*

Enya:
*ser sårt på datteren*
*hører døren bak dem åpner seg*
*kjenner igjen magipresidentens løvemanke*
*retter seg forsiktig opp*

Henderson:
*smiler forsiktig inn mot dem*
*nikker sakte*
- Velkommen tilbake..
- Jeg kan se dere en slitne.. dere har vært igjennom en ekstrem prøve
*ser alvorlig på dem*
- Jeg vil veldig gjerne la dere hvile nå.
*smiler spakt*
- Vi har ordnet et sted for dere.. det ligger et stykke utenfor New York mot havet.
- Vi vil ta kontakt når det trengs

Larissa:
*kjenner underleppen begynner å skjelve bare hun tenker på det*
-Fikk dere sett henne...?
*kjenner det gjør så vondt at de ikke fikk det*
*klemmer det lille guttebarnet til seg*

Sina:
-Hun ønsket ikke å se oss.
*svelger tungt*
*kjenner det fortsatt gjør vondt*
-Det var iallefall det de sa til oss, men..
*trekker på skuldrene*

Abraxas:
-Jeg tror ikke et sekund på det.
-Hvorfor skulle hun ikke ønske å se oss?
*ser alvorlig på søsteren*
-Adrian holdt oss borte fra henne, til hennes siste øyeblikk
-Han ville ha henne for seg selv, slik han alltid har.
*er bitter, og legger ikke skjul på det*

Noah:
*kysser henne i håret*
*holder henne tett inntil seg*
-Det ordner seg... dere er hjemme.
*klemmer henne godt*
*ser bekymret over på Enya*
*løfter blikket mot Henderson idet han kommer inn*
*smiler spakt og nikker*
-Takk skal dere ha..

Sencario:
*sier ingenting på det*
*er meget enig med Abraxas*
*ser opp på Henderson*
*setter seg sakte opp*
- La oss dra..
*kan se alle har godt av å komme seg ut sv det lille rommet*
*løfter Sina med seg*
*lener seg på stokken*

Enya:
*ser noen fremmede kommer inn og løfter Theodin og Noira med seg*
*kan se på datteren at hun er i ferd med å knekke sammen*
*hører Henderson forsikrer dem om profesjonell hjelp*
*skynter alle etter ham*

Sina:
*kommer opp på siden av broren*
*legger armen om midjen hans*
-Hvordan går det med deg...?
*kan se at det er noe som plager ham*
-Fikk du snakket med Ivory før du dro?
*smiler trist når han nikker*
-Jeg beklager...

Abraxas:
-Det går fint med meg.
-Jeg har bare..fryktelig dårlig samvittighet
*ser ned på henne og smiler spakt tilbake*
-Jeg trodde virkelig ikke at vi skulle vende hjem igjen.
-Hun fortjener bedre.
*ser varmt mot barna sine*
*ser Angela har funnet frem til dem, og ser de går og prater*
-Hvordan går det med deg og Ather?
*ser søsteren skjærer en grimase*
-Det ordner seg nok...

Therana:
*vil styrte etter ungene*
*kjenner Noah holder henne igjen*
*klemmer seg skjelvent inntil ham*
- Værsåsnill å ikke si det til mamma..
*hvisker*
- Men jeg er gravid

Ather:
*har Alva i armen og Angelas hånd i si*
*går rolig ut etter de andre*
*ser Larissa holder tett om Cario*
*ser moren kommer bort og smiler stolt*

Enya:
- Åå han er nydelig!!
*smiler varmt mot Larissa*
*har fryktelig lyst å holde men lar henne bære nå*
*vet de har hatt det tøft etter Christines død*

Noah:
*ser fort ned på henne*
*må holde i seg å reagere sterkt*
-Jeg skal ikke si noe.
*smiler beroligende til henne*
*holder henne tett inntil seg*
*kan føle at hun ikke klarer å gå helt på egenhånd*
-Hvem er faren?
*blir noe mer bekymret i ansiktet*

Larissa:
-Er han ikke?
*smiler varmt*
-Aldeles nydelig...
-Prikk lik Ather.
*ler lavt og løfter blikket mot Enya*
*klarer ikke å la vær å smile*
-Hadde du trodd denne dagen skulle komme..?

Therana:
*går sakte fremover*
*holder blikket nede mens hun svarer*
- Adrian.
*kjenner det knyter seg i magen*

Enya:
*smiler lettet*
- Nei
*ser sårt ned på Cario*
*kjenner stemmen blir grøtet*