Harry Potter - New and Improved

Seraphina:
*rynker pannen lett men reiser seg*
*plukker med seg det hun holdt på med og følger etter*
*har en urolig følelse*
*men prøver å riste den av seg*

Sinatra:
*går rolig nedover gangen*
*kommer til heisen og ber husnisse trykke den til topps*
*ser kort over på Seraphina*
*sukker stille*
*irriterer seg over at døren ikke kan gå kjapt nok opp*
*går med de lange bena mot kontoret*
*sier ikke et ord før døra lukkes bak henne*
- Sett deg Tina.

Seraphina:
*ser seg rolig om*
*har vært her et par ganger før, men ikke i dette ærendet*
*legger rolig fra seg filene på bordet før hun setter seg ned*
*legger det ene låret over det andre og løfter blikket mot Sinatra*
-Er det noe spesielt du vil snakke om, eller...?
*ser forskende på henne*

Sinatra:
*drar brillene rolig av seg*
*hører at hun er irritert*
*smiler stramt*
- Jeg liker dårlig når mine agenter blander privatliv og jobb.
*kan se hun treffer et sårt punkt*
- Løs opp i tråden mellom dere.!

Seraphina:
*drar hånden over det ene låret og sukker*
*ser rolig opp på sin overordnede*
-Vi var på én date, Sinatra.
-Men det ble ikke noe mer enn det.
*kjenner det er ubehaglig å prate med henne om dette*
-Så det behøver du ikke å bekymre deg for.
*smiler stramt*

Sinatra:
*hever øyenbrynet kort*
- Vær forsiktig Tina..
*kjenner hun mykner opp*
*sukker stille*
- Jeg snakker av erfaring.
- Dere to er det beste teamet med agenter MACUSA har.

Seraphina:
-Jeg er da alltid forsiktig.
*smiler prøvende tilbake*
-Ikke tenk på det.
*legger hendene til stollenet og reiser seg sakte*
-Vel. Var det alt..?

Sinatra:
*reiser seg sakte*
*rister på hodet*
- Takk for i dag..
*smiler stramt*
*trekker brillene på igjen*

Seraphina:
-Takk for i dag...
*smiler stramt*
*føler seg nesten forlegen*
*har aldri blitt beskyldt for å være uprofesjonell før*
*vil løpe ut, men forholder seg rolig*
*drar begge hendene gjennom håret når hun er utenfor og trekker pusten tungt*

Delia:
*holder på å tråkke hull i det lille kammeret hun har blitt tildelt*
*har blitt lovet å få se Rafael*
*er en liten del av henne som ikke ønsker at han skal se henne, så grusom som hun ser ut nå*
*får ikke engang gå i kjolene sine*
*snur seg brått idet dørene går opp*
*farer mot ham, men kjenner en usynlig lenke holder henne igjen fra å komme helt nær*

Rafael:
*blir ført med hendene bak seg inn på den lille cellen*
*holder blikket i Delias*
*kjenner sinnet koker i ham over å se hvilken tilstand hun er i*
- Kjære.
*presser frem et smil*
*hører de lukker døra bak ham*
*går ikke nærmere, er klar over konsekvensene av å prøve*

Delia:
*føler seg så sliten som hun aldri har vært før*
-Kom nærmere..
*prøver seg igjen*
*vet hvor hun skal stoppe denne gangen*
*men er enda for langt borte fra ham*
-La meg se deg..
-Har du det bra?
*hører stemmen er en hvisken*

Rafael:
*kommer lengre inn i lyset*
*myser mot henne*
*smiler sårt*
- Hva har du sagt for å få meg hit?
*ser henne dypt inn i øynene*

Delia:
*ser lenge på ham*
*rynker pannen lett*
-Jeg har ikke sagt noe som helst
*strekker ut hånden mot ham*
-Elskling...
*hvisker hest*
-Kom til meg.

Rafael:
- Hva har du sagt?
*kommer et skritt nærmere*
*men må stanse der*
*graver blikket sitt i hennes*

Delia:
-Kan du ikke glede deg over at vi er sammen?!
*kjenner hun brått er irritert*
*strekker seg etter hånden hans*
*kjenner irritasjonen og frustrasjonen vokser når hun ikke rekker bort*
-Hvorfor må du være sånn...?!
*ser sårt på ham*
-Rafael... Rafaeeeel.....
*legger hodet på skakke*

Rafael:
*legger hodet i hendene*
*brøler av frustrasjon*
*lar hendene faller ned ved siden av kroppen*
*ser tårevått på henne*
- Unnskyld.. elskling..
*blunker tårene febrilsk bort*
- Fortalte de det til deg?
*smiler lurt*
- Adrian og Ravel rømte.. De er tilbake nå men
*hører døren går opp bak ham*
- Vi har menn på innsiden. Vent og det løser seg
*blir dratt ut igjen*

Delia:
*ser forvirret på ham*
*har ikke hørt noe av det*
-Hva mener du...?
*men har ikke tid til å få en forklaring*
*ser han blir grepet tak i*
-Rafael!!!
*kaster seg fremover, og bryr seg ikke om hun faller hardt i gulvet når lenkene begrenser henne*
-RAFAEL!!!
*skriker av sine lungers kraft når han blir tatt fra henne*

Rafael:
*vet at i hennes mørkeste timer vil ordene bære bedre enn synet*
*blir dratt tilbake til sin egen celle*

Abraxas:
*finner Therana etter at hun har fått surnet litt fra seg*
*legger armene om henne bakfra og trykker henne til seg*
-Du...
*kysser henne lett i nakken*
-Går det bra?

Therana:
*skvetter til når han legger armene hennes*
*smeller hånda i bordet*
*kjenner pulsen hopper i været*
- Jada..
*kjenner hjertet synker når hun skjønner det er Xas*
*legger hendene sine over hans*
- Ja.

Abraxas:
*merker hun skvetter*
*løsner grepet om henne umiddelbart*
-Det var ikke meningen å skremme deg..
*kommer rundt til henne og ser bekymret ned til henne*
-Sikker på at alt er ok?

Therana:
*smiler stramt*
*drar håret bak skulderen*
- Ja.
*ser opp på ham*
- Hvorfan går det med deg?
*legger armene om seg selv*

Abraxas:
-Med meg?
*hever et bryn og må smile av spørsmålet*
*har ikke tenkt på noe annet enn henne og det barnet hele dagen*
-Med meg går det bra..
*studerer henne nærgående*
*føler det fortsatt er ting hun ikke forteller ham*

Therana:
*smiler stramt*
*senker blikket ned på salaten hun hakker*
*kjenner seg fullstendig utmattet*
*ser kort over skulderen*
*kan den ungene holder hverandre med selskap*
- Jeg har knapt sovet...

Abraxas:
*sukker lavt og stryker håret hennes unna*
-Vil du gå og legge deg litt nedpå nå..?
*ser forskende på henne*
-Jeg er sikker på at du kan få en liten sovepille av amerikanerne også hvis du skulle trenge det
-Jeg vet Sina spurte da vi kom.