Harry Potter - New and Improved

Sina:
*synker umiddelbart sammen idet faren legger armene om henne*
*legger armene om nakken hans*
-Pappa...

Larissa:
*hører klikkingen fra kameraene forsvinner umiddelbart idet de lander*
*går likevel rett bort og lukker gardinene*
*ser svartspanere utenfor, og hører dem i rommet ved siden av*
*sukker lavt og ser sårt over på Sencario*

Sencario:
- Jenta mi... å kjære, kjære Sina..
*holder henne tett, tett*
*ser Ather går for å gjøre klar så hun kan legge seg nedpå sengen*
*lukker øynene og graver ansiktet ned i den spinkle skulderen hennes*
- Nå kan du puste ut.

Sina:
*skjelver som et aspeløv i armene hans*
*tar seg selv i å se etter barna over skulderen hans*
-Hvor er de...?
*hikser lavt*

Sencario:
- De er like utenfor med Enya...
*trekker henne forsiktig fra seg*
*ser forskende på henne*
- Jeg vil gjerne at du skal legge deg litt nedpå før de kommer inn.
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Fem minutter.
*ser fort mot Ather*
- Og la Ather forberede dem litt..

Sina:
-Pappa...
-Jeg har sovet, jeg har slappet av, jeg trenger bare å se dem..!
*ser fortvilet opp på ham*
*kjenner hendene skjelver*
*prøver hardt å holde dem rolig*

Sencario:
- De kommer snart Sina
*mild i stemmen*
*har allerede klare eliksirer å gi henne*
- Gi dem et minutt og to.. så kommen Ather inn nedbør dem.
- Dette har vært en stor påkjennelse for dem også...
*ser fort på Larissa*
*nikker kort mot et glass*
- Drikk dette.
*tar i mot glasset og rekker det til Sina*

Sina:
*husker sist hun ble bedt om å drikke noe*
*tar et steg tilbake*
*gjemmer hendene i de store genserermene og trekker den ene over håret*
*ser skeptisk på ham*
-Hva er det?

Sencario:
- En bombe av vitaminer og mineraler og fettstoffer
*ser forskende på henne*
- Tro meg.. du må være utkjørt allerede.. dette hjelper
*tar et skritt mot henne*
*stryker hånda over armen hennes*
- Dette virker kanskje søkt men tro meg.. å se ungene kommer til å bli emosjonelt utfordrende

Sina:
*tar ikke imot glasset*
-Pappa, jeg vil bare se dem..
*ser bedende opp på ham*
-Vær så snill... de er det eneste jeg har tenkt på, jeg må se dem.
*trygler nærmest på sine knær*
*kan føle brystet sprette opp for hvert pust hun tar*

Sencario:
*ser fort på Larissa*
*setter glasset sakte ned*
*hører døren bak dem blir åpnet*
*smiler varmt når han ser Angela og Alva kommer løpende inn*

Ather:
*kommer like bak jentene med Cario i armene*
*kjenner tårene renner når jentene løper inn i Sinas åpne armer*

Angela:
*stirrer på moren først*
*kjenner henne nesten ikke igjen*
*legger bare merke til hvor matt håret henger ned rundt ansiktet hennes og hvor blek hun er*
*ser Alva løper frem*
*kan se smilet til moren bre seg, og ser at det virkelig er henne*

Sina:
*lar seg selv falle ned på knærne og åpner armene for Alva*
*trykker henne tett, tett til seg*
*kniper øynene igjen*
-Jenta mi...
*åpner øynene rolig og møter Angelas blikk*
*smiler prøvende og strekker ut hånden til henne*
*kjenner tårene renner ut av øynene når datteren kommer bort*
*knuger henne inn i den andre armkroken sin*
-Jentene mine...
*syns hun høre dem hikse*

Larissa:
*må snu seg bort med hånden over munnen*
*vil ikke at barnebarna skal se henne gråte så voldsomt som hun gjør*

Sencario:
*legger forsiktig armene om Larissa*
*holder henne tett inntil seg*
*smiler varmt men bekymret ned mot dem*
*ser etter det minste tegn til at noen svimer av*
*kjenner seg følelsesløs når han ser de andre fråter*
*vet nok til å vite han er i sjokk*
*kan se Ather siger ned på sengen med Cario i armene*
*kan se at han også gråter voldsomt*

Sina:
*holder dem så tett til seg hun kan*
*nekter å tro på at dette kommer til å vare*
*er så sikker på at de vil bli tatt fra henne igjen, at hun nekter å slippe*
*konsentrerer seg alt hun kan om å ikke gråte så høyt*
*hører moren gråter, og at Ather gråter, og at døtrene gråter*
*og hører Carios pludring oppi det hele*
*kysser døtrene i håret og ser opp*
*reiser seg sakte på skjelvende ben*
-Få se ham...

Ather:
*tørker bort tårene som renner endeløst*
*reiser seg forsiktig og tar de siste skrittene mot Sina*
- Her er prinsen..
*holder ham opp for henne*
*redd hun skal miste ham, redd av hvor svak hun er*

Sina:
*strekker ut hånden for å røre ved ham*
*stryker ham over det myke kinnet*
*kan se på blikket til sønnen at hun er som en ukjent for ham*
*hører ham pludre, og ser ham smile, men ser ikke ham strekke seg mot henne som han pleide*
*må snu seg bort og legge hendene over ansiktet*

Angela:
-Mamma...
*ser fort på faren og rynker pannen lett*

Ather:
- Sina..
*ser sårt på henne*
*ser Sencario slipper Larissa og legger armen om Sina*
*ser fort mot døren og ser moren sniker seg inn*
*rekker henne Cario*
*legger armene om Angela og Alva*
- Mamma har hatt det vanskelig..
*snakker lavt ned til dem*

Sencario:
*legger armen om datteren*
*trekker henne med seg mot sengen*
*setter henne bestemt ned og legger armen om henne*
- Sina..
*stryker hånda over ryggen hennes*
- Dette må være overveldende.
- Det er det iallefall for oss
*ser opp på barnebarna*
- Jeg kan bare tenke meg hvordan det er for deg

Sina:
*så hvor redd og Angela så ut*
*lener pannen mot farens skulder og hikser lavt*
-Dere aner ikke....
*hvisker*
*lar ham trøste henne*
*vugger frem og tilbake i armene hans*

Angela:
*holder blikket på morens bakhode*
*er ikke sånn hun forestilte seg at det skulle bli å se henne igjen*
*biter seg hardt i leppen*
-Hva er galt med henne...?

Sencario:
*smiler forsiktig mot jentene*
- Mamma er veldig veldig sliten..
*vugger henne forsiktig*
- Men veldig glad for å se dere.. bare veldig sliten..

Ather:
*klemmer om Angela*
- Vi gir henne litt tid..
*hvisker ned mot henne*

Larissa:
*kan se hvor slapp Sina blir i Sencarios armer*
-Cario....
*ser fort mot ektemannen*
*ser datteren besvimer*
*skyndter seg mot barnebarna for å få dem ut av rommet*

Ather:
*legger armene bestemt om jentene*
*fører dem mot døra*
- Morfar passer på mamma.. det går fint.
*ser stramt på Larissa*
*fører dem mot døra*

Sencario:
*får datteren opp i sengen*
*kobler henne til det han kan*
*kjenner først nå at følelsene sprikker i ham*
*ser sårt ned på datteren*
- Kjære Sina... det ødelegger meg å se deg slik..

Larissa:
*ser hvordan døtrene prøver å se inn døren*
*lukker den bestemt igjen bak dem*
*ser at Ather tar seg av dem*
*vender blikket mot Sencario og svelger hardt*
-Hva gjør vi...?
*setter seg rolig på huk foran datteren og stryker henne over hånden*

Sencario:
- Lar henne sove...
*fester flere maskiner til Sina*
*finner eliksiren og tømmer oppi en pose*
*lar den renne i henne*
- Hun trenger hvile.
*ser sårt ned på Larissa*

Larissa:
*stryker henne bare gjentatte ganger over hånda*
*svelger tungt og ser over på datteren igjen*
-Jeg nekter å miste en datter til...
*knytter den andre hånden sammen*

Sencario:
*gjør det han kan for Sina*
*legger armene trøstende om Larissa*
- Vi er heldige...
*hvisker ned til henne*
- Datteren vår er her med oss nå

Larissa:
*lener seg mot ham og nikker*
-Jeg vet det...
-Hjertet mitt blør for Enya og Noah akkurat nå.
*lukker øynene*
*vet så altfor godt hvordan de har det*