Harry Potter - New and Improved

Emily:
-Bra.
*stryker hånden over håret hans*
*smiler svakt, varmt*
-Bedre nå som du er her..
-Selv om du ikke var så lenge borte.
-Gikk det ikke så bra hjemme hos familien din eller?

Sina:
*nikker og svelger*
-Ja... han var ute etter meg et par sekunder også.
-Ravel ble drit forbanna... så han ga seg.
*kjenner bare tanken på det gjør henne nesten skjelven*

Adrian:
*humrer lavt og bøyer seg frem mot datteren*
*kysser datterens panne*
-Javel...
-Kall henne Adriana.
*smiler svakt*
-Det kler henne det også.

Ather:
*smiler forsiktig ned til henne*
*sukker stille*
- Nei..
*smiler stramt*
- Jeg tror det er best å gi dem litt tid uten meg..
*trekker fort på skulderen*
*klemmer om henne*
- Og jeg savnet deg..

Sencario:
*Ser forskende på henne*
- Å..?
*rynker pannen hardt*
- Han tar faen meg for seg..
*freser rasende*

Therana:
- Du sa jeg kunne..?
*Ser forskende på ham*
*men ser han smiler, så antar det går greit*
*smiler ned mot datterens glis*
*ler når hun ler av Adrians kiling*

Emily:
*smiler varmere*
*bøyer seg opp og kysser ham på munnen*
-Bra.
*smiler nesten sjenert*
-Det er bra å savne noen, er det ikke?

Sina:
*er glad for å høre at han blir sint*
*skjønner at det er grunn bak fortvilelsen sin*
*nikker og lener seg mer til ham*
-Han gjør det... han er fæl.
*lukker øynene tungt*

Adrian:
-Den latteren der...
*humrer og smiler varmt*
-Den er helt nydelig.
*smiler varmere*
-Hm...

Ather:
- Nei... det er bare fælt
*smiler lurt ned mot henne*
*kysser henne igjen*
*holder henne tettere inntil seg*

Sencario:
*klemmer henne inntil seg*
*banner lavt*
- Det et umåtelig godt å ha deg hjemme igjen Sina

Therana:
*smiler varmt mot ham*
*flirer ned mot datteren*
- God klumpen til mamma og pappa..?

Emily:
*ler lavt og trykker seg til ham*
-Men du har det vel ikke fælt nå..?
*legger hodet på skakke*
*smiler til ham*

Sina:
-Det er godt å være hjemme...
*holder hodet på skulderen hans*
*lukker øynene slitent*

Adrian:
-Absolutt en godklump.
*humrer*
-Får nok mat i alle fall, hva?

Ather:
*smiler varmt*
*rister lett på hodet*
- Overhodet ikke..
*trekker henne opp til seg og kysser henne*

Sencario:
*holder den spake datteren i armene*
*sukker stille*
- Hvordan føler du deg?

Therana:
- Barn skal være lubne
*sender ham et kjapt blikk*

Emily:
*smiler varmere og flytter armene opp rundt nakken hans*
-Bra..
-Du må gjerne bli litt om du ønsker.
-Utenfor huset deres må det i alle fall herske kaos nå..

Sina:
-Vet ikke.
-Jeg.. klarer ikke å svare på det.
*sukker og ser på hendene sine*
-Det er så mange følelser...
*biter seg i leppa*

Adrian:
*hever brynene*
-Jeg har aldri sagt noe annet.
*kysser Theranas panne før hun får sagt noe mer*

Ather:
- Det er en vits..
- Hva hjelper det med skjult adresse når halve London står utenfor?
*hever øyenbrynet irritert*
*sukker oppgitt*
*biter kjeven hardt sammen*
- Men takk
*smiler fort og varmt mot henne*

Sencario:
*stryker henne over armen*
- Det kommen en psykolog senere..
*smiler forsiktig*
- Om du ikke orker å snakke så mye i dag.. hils på ham iallefall

Therana:
*smiler stramt*
*ser forskende ned på datteren*
- Har hun hatt flere anfall ?
*ser bekymret opp på Adrian*

Emily:
*ser trist på ham*
*bøyer seg opp for å kysse ham på kinnet*
-Åh, dette er så kjipt...
*sukker og lener kinnet sitt mot han*
-At du må ha det slik..

Sina:
*tenkte seg at det kom*
*kjenner faren såpass*
*presser leppene sammen*
*nikke bare, men sier ingenting*

Adrian:
-Absolutt ikke.
-Da ville du da nok ha visst sdet.
*smiler fort*
-Alt har vært helt i orden..

Ather:
*klemmer henne tett inntil seg*
*lar henne trøste og klemme*
*sukker lett*
- Det går vel over...

Sencario:
*hører datteren blir taus*
*stryker henne rolig over armen*
- Det kan være godt å sette ord på det

Therana:
*smiler fort*
*klemmer datteren inntil brystet*
- Kan jeg se Theodin og Noira snart..?
*holder blikket på datteren*
*tørr ikke se på Adrian, redd for at det var bare noe han sa*

Emily:
-Mm...
*trekker seg rolig fra ham*
*stryker en hånd gjennom håret*
*smiler spakt til ham*
-La oss sette oss ned.
*stryker hånden ned langs armen hans*

Sina:
-Hvorfor det?
-Det er ingen her som vet hva jeg har vært gjennom, pappa
-Det kommer ikke til å hjelpe å se en mann sitte ovenfor meg og nikke og si "mhm, jeg forstår".
*sukker*
-Jeg vil bare... glemme det.

Adrian:
*kan se hun er redd for å spørre*
-Klart. Føler du deg sterk nok til å gå nå da?

Ather:
*klemmer om hånda hennes og går med henne*
*smiler spakt*

Sencario:
- Og hvordan skal du glemme det?
*ser tålmodig ned på henne*
- Hva er planen videre?

Therana:
- Ja
*kommer kontant med svaret*
*hadde om så krøpet seg frem til peisen*

Emily:
*ser han setter seg*
*går rundt for å tenne telysene rundt dem*
-Så hva gjør dere med barna nå?

Sina:
*trekker på skuldrene*
-Fortrenging, er ikke det en greie?
*smiler spakt og klemmer om hendene sine*

Adrian:
*smiler svakt og nikker*
-Greit.
-De er på skolen, er de ikke?
-Hva om du sender dem et brev og avtaler litt mer nøye, hva?

Ather:
- De må bli hos meg..
*hever øyenbrynet*
- Jeg ser ingen annen fornuftig løsning
*sukker oppgitt*
- Hun er dypt traumatisert og ungene med.

Sencario:
*smiler spakt mot henne*
- Kjære..
*sukker stille*
- Gjør det for ungene

Therana:
*smiler varmt opp mot ham*
- Takk
*kjenner tårene pipler frem*
- Tusen takk

Emily:
-Mm...
*sukker lavt og kommer nærmere*
*setter seg ned ved siden av ham og trekker benet sitt opp til seg*
-Hva med henne? Hva gjør hun nå?

Sina:
*ser lenge på ham*
-Det hjelper da ikke dem.
*blir kort*
-De trenger moren sin bare, det er alt de trenger.

Adrian:
*ser overrasket på tårene hennes*
*løfter hånden for å stryke dem bort*
-Jeg vil ikke at du skal være ulykkelig.

Ather:
- Jeg vet ikke..
*ser fort på Emily*
*smiler stramt*
- Hva ville du gjort..?

Sencario:
*smiler stramt mot henne*
*hever øyenbrynet*
- Gi det en sjans

Therana:
*begynner å innse at han må ha sterke følelser for henne*
*kjenner det skremmer henne mer enn det varmer*
*smiler sårt og lar ham tørke tårene*
- Det er fint..
*hvisker tilbake*
"Jeg kommer aldri herfra...."

Emily:
-Det... er en vanskelig problemstilling da.
*biter seg i leppen*
*stryker hånden over sofaryggen*
-Hun har vel foreldre eller noe hun kan bli hos..?
-Det er vel ikke helt rettferdig om det faller på deg.

Sina:
*ser bort*
*biter kjeven sammen*
-Jada...
*kan høre døtrenes stemmer fra naborommet*
*sukker*
-Jeg lover.

Adrian:
*stryker hendene over kinnene hennes*
*løfter ansiktet hennes opp*
*smiler svakt*
-Fint. Da sier vi det sånn.

Ather:
- De hjelper masse til..
*smiler fort mot henne*
- De er virkelig flinke.
*sukker fort*

Sencario:
*smiler varmt mot henne*
- Godt.
*ser inn etter ungene*
*humrer svakt*

Therana:
*lukker øynene og smiler sårt*
*kjenner hun begynner å skjelve*

Emily:
*smiler svakt til ham*
-Så bra..
-Det er godt du ikke er fullstendig alene i dette.
*finner hånden hans og trykker om den*

Sina:
*hører humringen hans og smiler svakt*
-Jeg har savnet dem så mye...
-De er blitt så store.
*sukker lavt*
-Jeg føler meg så gammel, pappa.
*flirer slitent*

Adrian:
-Se så, la meg ta henne du...
*strekker ut armene og løfter Sophia opp*
-Jeg skal få inn litt mat til deg.

Ather:
*trykker om hennes*
*smiler fort*
- Blir du skremt?
*hever øyenbrynet*

Sencario:
- Kan du tenke deg hvor gammel jeg føler meg?
*flirer mot henne igjen*
*humrer lett*

Therana:
*vil nødig slippe datteren*
*men lar ham motvillig ta henne*
*ser varmt opp på dem*

Emily:
*nøler før hun svarer*
*ser ned på hendene deres*
-Jeg.. kan vel ikke legge skjul på det.
*heiser på den ene skulderen sin*
-Det er en merkelig situasjon å være i.
-Dere har barn sammen, hun har vært borte lenge...
*løfter blikket til ham*
-Jeg vet du sier det er over.. men dere har jo mye historie etter hva jeg har forstått.

Sina:
*smiler svakt til ham*
-Ja, jeg syns synd i deg.
*smiler skjevt*
-Jeg er så glad du og mamma er her.. jeg er så takknemlig for hjelpen deres..

Adrian:
*løfter datteren opp til seg og kysser pannen hennes*
*tar henne med seg utenfor*
*ber tjenerne om å finne mat til Therana mens han overleverer datteren til ammen*

Ather:
*Ser forskende på henne*
- Ja.. den får jeg ikke bort..
*kremter lett*
- Men.. tror du det blir et problem?

Sencario:
*smiler varmt mot henne*
*legger amrneen om henne igjen*
- Ingen problem jenta mi

Therana:
*blir sittende og se etter ham*

Emily:
*blir stille litt før hun svarer*
*sukker lavt*
-Jeg vet ikke.
*smiler fort*

Sina:
*smiler svakt og klemmer seg til ham*
-Jeg får gå inn til dem igjen..
*reiser seg sakte*
*stopper og snur seg tilbake til ham*
-Når kommer denne psykologen da?

Ather:
*smiler sårt mot henne*
*stryker hånda over håret hennes*
- Jeg forstår...
*presser lippene sammen*
- Er det... greit at jeg kommer hit eller vil du ikke se meg mer?

Sencario:
- Rundt klokken 14.
*smiler fort mot henne*
*hever øyenbrynet*

Emily:
*smiler svakt og reiser seg*
*setter seg nærmere inntil ham*
*legger hendene rundt nakken hans*
-Du slipper ikke unna med en gang.
*smiler svakt*
-Bare vær tålmodig med meg.
-Så skal jeg gi deg det samme.

Sina:
*ser raskt mot klokken på veggen*
*holder inne et sukk og nikker*
-Javel.
*går inn igjen til barna*