Harry Potter - New and Improved

Noah:
*følger henne ovenpå*
-Her ja, ser man det...
*holder frem pysjamasen som ligger på sengen, klar oppkledd*
*rekker den til henne og smiler varmere*
-Det er godt å deg hjemme..

Therana:
*smiler varmt mot Noah*
- Tusen takk..
*humrer lett og ser på pysjamasen*
*sukker stille*
- Det er... rart å være her.. nå

Noah:
*nikker stille og smiler svakt*
-Det skjønner jeg... det er lenge siden.
*kan ikke noe for at han studerer henne*
-Vi har savnet deg.
*kniper lett om skulderen hennes*
-I alle fall barna..

Therana:
*smiler fort opp mot ham*
- Jeg har savnet dere.. og dem..
*blir sårere i stemmen*
- Og jeg fikk ta så lite kontakt..
*lukker øynene sårt*
*biter kjeven sammen*
- Og når jeg fikk... så jeg ikke vitsen..
*ser kort på Noah*
- Jeg skulle jo aldri hjem..! Jeg skulle jo aldri se dem igjen!

Noah:
*ser hvor vanskelig det har vært for henne*
*stryker hånden over armen hennes*
*kommer nærmere og legger armene om henne*
-Men du er hjemme nå, jenta mi.
*kysser henne mykt i håret*

Therana:
- For nå...
*klemmer seg hardt inntil ham*
*nyter varmen fra ham*
*lener hodet mot skulderen hans*

Noah:
*hører hva hun sier og sukker*
-Therana... hvor er han?
*stryker hånden over ryggen hennes*
*trekker seg noe fra så han ser øynene hennes*
-Hvor ble Lewis av?

Therana:
*biter kjeven sammen*
- Hadde jeg visst det...
*sukker oppgitt*
*kjenner frusterte tårer presser seg frem*
- Jeg aner ikke..!

Noah:
*ser lenge på henne og nikker stille*
*drar henne til seg igjen*
*kysser henne på pannen og sukker*
-Jeg har kontaktet departementet.
-De skulle sende noen svartspanerne med en gang.. så de kommer til å stå og passe på i natt.

Therana:
*klemmer seg inntil ham*
*biter kjeven sammen*
- Jeg tror ikke det trengs..
*mumler stille*
- Lewis skulle holde Draconiz unna.
- Jeg skal få bevege meg fritt i London..

Noah:
*nikker stille*
*kysser henne lett i håret igjen*
-Jeg tror din mor liker tanken på å ha dem her uansett.
*trekker henne fra seg og smiler varmt*
-Jeg skal la deg skifte..
-Så finner jeg en tannbørste til deg så lenge.

Therana:
*smiler sårt mot ham*
- Ikke stress med det..
*ser fort mot pysjamasen*
*hører han trekker seg ut*
*blir stirrende en stund mot vinduet*
*går og drar gardinene for*
*skifter kjapt*
" Adrian skulle sett meg i denne.."
*smiler smått skadefro med tanken*

Noah:
*gjør klart en håndduk, håndkle og tannbørste til henne*
*ser hun kommer ut fra soveværelset*
-Sånn...
*smiler svakt til henne*
-Du vet vel hvor alt er fortsatt, det er ikke helt glemt?
*legger armene i kors over brystet*

Therana:
*smiler varmt mot ham*
- Nei helt hjernedød er jeg ikke..
*smiler fort*
- Takk uansett..!

Noah:
-Selvsagt..
*smiler varmt tilbake*
-Skal jeg...
*kremter lavt*
-Sende Abraxas opp, eller vil du være alene?

Therana:
*rødmer og ser opp på Noah*
- Vi skal ikke knulle..
*senker blikket*
- Jeg vil bare ikke ligge alene..

Noah:
*ser hun blir flau*
*blir minst like utilpass*
*kremter lavt*
-Dere er da voksne mennesker...
-Jeg skal be han komme opp til deg.
-Klart du ikke vil ligge alene...
*smiler fort*
-Sov godt da..

Therana:
- Jeg er trett og vil ikke sovne alene
*ser hardt på Noah*
- Jeg er ikke så desperat, Lewis har tatt for seg sitt i dag og serv garn til og med Adrian i dag morges..
*freser etter ham*
*drar hendene over ansiktet*

Abraxas:
*ser opp på Noah idet han kommer ned*
*syns han ser mer sliten ut enn når han gikk opp*
*smiler fort til det han sier og nikker*
*reiser seg fra sofaen og går rolig opp til henne*
-Therana..?
*banker på døren før han går inn*

Therana:
*ser skarpt opp på ham*
*smiler fort*
- Sengen er klar...
*setter seg ned på sofanen*
*trekker dynen godt til seg*
- Om du er trett da

Abraxas:
*ser blikket hun sender ham*
*rynker pannen lett og nikker stille*
-Klart..
*går for å trekke for gardinene*
*vet ikke hvorfor han kjenner seg så nervøs*
*trekker genseren over hodet etterpå, men lar t-skjorten være på*

Therana:
*kjenner hun nærmest dirrer*
*unngår å se i hans retning*
*presser øynene sammen*
- Og før du spør, jeg vet ikke hvor hverken Lewis eller Adrian er.

Abraxas:
*trekker av seg buksen, men stopper i bevegelsen*
-Jeg hadde ikke tenkt å spørre..
-Men ok, det er litt betryggende å vite.
*smiler fort*
*vrenger av seg sokkene før han kommer bort til henne*
*holder tilbake et gjesp, har på følelsen av at det blir en lang natt*
-Vi trenger absolutt ikke å snakke i kveld. Jeg vet du er sliten..

Therana:
*klemmer seg sammen på sofanen*
*ser han setter seg på senga*
*smiler stramt*
- Hvis... hvis jeg våkner skrikende eller noe.. så bare hold meg igjen..
*lukker øynene sårt*
- Jeg har gjort det en del i det siste.. og det er det eeneste som hjelper

Abraxas:
-Selvsagt.
*ville gjerne hatt henne i sengen med seg, inntil seg*
*men skjønner at hun vil sove alene*
-Og hvis jeg sovner, og du trenger noe..
-Ikke nøl med å vekke meg.