Harry Potter - New and Improved

Sina:
*ser hardere på ham når han nevner barna*
*før hun rister på hodet*
-De får det bedre om jeg er borte for godt.
-Jeg er ikke redd for å dø, Ravel.
-Og hvis du legger hånd på meg igjen, så er det det som kommer til å skje

Ravel:
*ser kaldt på henne*
- Truer du meg?
*kommer nærmere*
- Det vil du angre på Sina
*freser ned mot henne*

Sina:
*kjenner den våte brystkassen hans mot brystet sitt*
*kan føle pusten hans mot ansiktet*
*stirrer ham likevel opp i øynene*
-Truer du meg?

Ravel:
*humrer ned mot henne*
*dytter henne lett inntil veggen*
*klemmer seg inntil henne*
- True.. eller fortelle om konsekvenser..
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Kall det hva du vil.
*blir sårere i blikket*
- Hvorfor lot du ham komme opp i sengen!?

Sina:
*biter kjeven hardt sammen når han stryker henne over kinnet*
*vil dytte ham bort, men vet hun ikke ville klart det uansett*
-Jeg lot ham ikke gjøre noe som helst.
-Han lammet meg og kom seg inn på rommet, falt ned på sengen..
-Han var full og elendig, og han rørte meg ikke.

Ravel:
*ser forskende på henne*
*biter kjeven rasende sammen*
*knytter hendene sammen*
- Er du sikker? At han ikke gjorde deg noe?

Sina:
-Ja.
*ser utålmodig på ham*
-Du har allerede hørt meg si det under påvirkningen av verifiserum, Ravel!

Ravel:
*stryker henne igjen over kinnet*
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
*klemmer om henne*

Sina:
*svelger hardt*
*legger nølende en arm tilbake om ham*
-Du må tro meg..

Ravel:
*sukker tungt*
- La oss ikke prate mer om det hva?
*mumler mot pannen hennes*
*slipper henne forsiktig*
- Så..
- Vil du være med i bassenget?
*smiler fort*

Sina:
*smiler fort mot ham og trekker på skuldrene*
-Jeg vet ikke.. det ser litt kaldt ut
*smiler spakt og legger armene om seg selv*
-Kast deg uti du, jeg ser heller på.

Ravel:
*hever øyenbrynet lett mot henne*
- Det er en varm kilde
*humrer lett*
*legger armen om henne*
- Så kom.

Sina:
*nikker stille og blir med ham*
*beholder undertøyet på når hun siger ned i vannet*
*kjenner et lett sukk slipper ut fra leppene hennes*
-Okei, det er ganske deilig..

Ravel:
*smiler lurt mot henne*
*holder hånda rolig mot overflaten*
*healer med hendene*
*kan se de siste blåmerkene forsvinner*
- Så..
*hever øyenbrynet mot henne*
- Har du snakket med Therbitchiana?

Sina:
*lener hodet tilbake*
*strekker ut hånden og tar hans*
*klemmer takknemlig om den*
-Nei, hun sa ikke hade til meg.
-Jeg har ikke sett henne siden Vinterpalasset..

Ravel:
*klemmer om hennes*
- Hmm..
*humrer lett*
- Ruby ble rasende
*ler høyere*
- Jeg er overrasket over at Adrian fremdeles er i live

Sina:
-Vet hun det?
*rynker pannen hardt og ser på Ravel*
-Herregud.. vet Therana det?
-Herregud, dere må passe på henne, Ruby er gærn, hun kommer til å drepe henne, du vet det?

Ravel:
*bare flirer*
- Adrians problem.
*hever øyenbrynet lett*
- Nei du har rett... det er verre enn som så
*smiler stramt*
- Ruby er livredd for at Adrian gjør ungene til arvinger... med å gifte seg med Therana..

Sina:
-Hva..?
-Har han tenkt å gifte seg med henne også?
*ser spørrende og forvirret på ham*

Ravel:
*hever øyenbrynet lett*
- Jeg vet ikke.
- Men han har skapt en røre for seg selv
*sukker oppgitt*
- Andre har elskerinner... men ikke så offentlig som Adrian

Sina:
*trekker på skuldrene*
*biter seg i leppen og lener seg tilbake mot kanten*
-Tror du han elsker henne?

Ravel:
- Ja.
*hever øyenbrynet lett mot henne*
- Adrian er ingen idiot... han hadde ikke gjort dette på gøy..
*fnyser lett*
- Og med Ruby.. han ville ikke ha såret henne slik.

Sina:
*svelger og ser bort*
*nikker sakte*
-Akkurat...
*drar en hånd over håret*
-Ja, du har nok rett..

Ravel:
*ser lenge på henne*
- Bekymrer det deg?
*hever øyenbrynet lett*

Sina:
-Ja.
*ser ærlig over på ham*
-Hun er venninnen min.. selvfølgelig gjør jeg det.
-Du og Ruby prøvde å drepe henne sist..