Harry Potter - New and Improved

Therana:
*kan høre Delias stemme langt borte*
*klarer ikke stanse det*
*kjenner trykket øker*
- Adrian..!!
*hikser sårt*
- Hvor er Adrian.!?
*klarer ikke holde igjen*
*presser med riene*

Adrian:
*kan høre smertehylene hennes på lang vei*
*braser inn døren, selv om han ser vaktene utenfor*
*stirrer på moren når han kommer*
-Hva faen skjer her?!
*ser en liten bylt i en av pikenes armer og biter kjeven sammen*
*kommer raskt mot Therana og griper om hånden hennes*

Delia:
-Be henne holde igjen, Adrian.
*ser hardt på sønnen*
-Be henne ta seg sammen hvis hun vil redde barnet

Therana:
*skriker av smerte*
*kjenner barnet bevege seg nedover*
*hikser av smerte*
*kjenner noen griper om hånda hennes*
*klemmer hardt tilbake om den hånda*
*snur blikket mot tjenestepiken*
*kan se en liten hånd som beveger seg*
*lukker øynene og presser videre*

Adrian:
-Therana, skatt...
*stryker henne over det klamme håret*
-Det er for tidlig, men det er for sent å snu nå.
-Kom igjen, du klarer det.
*kniper om hånden hennes*
-Du klarer det..!

Therana:
*blir liggende i timesvis med fødselen*
*hører et høyt skrik og kjenner tårene kommer*
*trekker pusten dypt inn*
*hikser sårt*
- Er de i livet?
*hvisker stille*

Delia:
*er helt anpusten selv*
*ser Adrian siger ned i sengen til henne*
*snur seg mot barna og svelger hardt*
*smiler spakt av størrelsesforskjellen på dem*
-Vil du holde dem?

Therana:
*kjenner armene hans om seg*
*lener hodet mot skulderen hans*
*snur blikket sårt mot ungene*
- Ja værsåsnill..
*hikser stille*
*bretter ned på kjolen så brystene blir bare*
*strekker hendene frem*

Adrian:
*ser moren kommer mot dem*
*rynker pannen lett når han ser at begge to lever*
*men smiler fort mot Therana*
-Så flink du er...
*kysser pannen hennes*

Therana:
*får ungene i armene*
*legger de hvert til sitt bryst*
*kan fort se den store forskjellen på dem*
*skjønner noe har blitt holdt skjult for henne*
*ser ned på den minste av dem*
- Barnet er så lite..
*hvisker*
- Begge to er så små..
*hører stemmen skjelver*
- Vil dette gå bra?

Delia:
*kan se de dier, den ene med større ivrighet enn den andre*
*svarer ikke på spørsmålet hennes*
*ser kort på Adrian, men ser han er like mutt og alvorlig som henne*
-Jeg skal la dere få litt tid..

Adrian:
*kysser henne i håret og klemmer bedre om henne*
-Hvordan føler du deg?

Therana:
*hører stillheten som senker seg*
*lar blikket gli ned mot ungene*
*kan se de begge dier*
*smiler varmt ned mot barna*
- De skal overleve.
*hvisker stille*
- De skal ikke få dø

Adrian:
-Ja...
*reiser seg fra sengen*
-Absolutt.
*drar en hånd over kjaken*
-Faen som du skremte meg.. hva skjedde?

Therana:
*ser dumt på ham*
- Hva jeg gjorde?
*hever øyenbrynet*
- Hoppet tau..!
*freser irritert*
- Jeg slapper av.. jeg gjorde ingenting..
*snur blikket ned på ungene*
*rynker pannen svakt*
*kjenner irritasjonen forsvinner*
*smiler varmt ned mot dem*

Adrian:
*følger blikket hennes til ungene*
*svelger tungt og nikker*
-Selvfølgelig gjorde du ingenting..
*sukker lavt*
-Han var utålmodig.
*kommer nærmere og legger hånden sin mykt til det største barnets hode*

Therana:
*ser sårt på Adrian*
*får en følelse av at han er minst like redd og skremt som henne*
- Ja..
*smiler spakt*
*snur hodet mot det andre barnet*
*klemmer det tettere inntil seg*
*kan også se forskjellen på hårfargen deres*
- Er de toeggede?

Adrian:
-Ja, det kan man si..
*smiler stramt*
-Får jeg holde ham?
*holder blikket på det største av barna*

Therana:
*ser kort opp på Adrian*
- Hva mener du?
*men lar ham få ta det største barnet*
*holdet blikket sitt skarpt i hans*
- Hva mener du Adrian?
*blir hardere i stemmen*

Adrian:
*får guttungen i armene sine*
*smiler spakt ned mot ham før han ser tilbake på Therana*
-Han er ikke min.
*skotter mot barnet i armene hennes*
-Jeg vet ikke hvem du har pult i mellomtiden, men det er ikke mitt.

Therana:
*stirrer på ham*
*kjenner sjokket tar fra henne munn og mæle*
*snur blikket ned mot barnet*
« Abraxas..!!»
*føler hjernen stanser opp og kommer ikke lengre i tankene*
*stirrer ned på den lille*
*løfter på teppet rundt barnet*
« Ei jente.»

Adrian:
*biter kjeven sammen*
*håper det bare er noen tilfeldige*
-Er det Lewis?
*ser alvorlig på henne*
-Hvem er det?

Therana:
*klemmer den lille ekstra tett inntil seg*
*føler tanken er så fremmed*
*holder blikket på sønnen i armene hans*
- Abraxas..
*ser klar forskjell på ungene nå*
- Og du har ikke sagt noe.. ingen av dere

Adrian:
-Panikken hadde ikke vært bra for dem.
*stryker sønnen rolig over pannen*
-Vi trengte at du var rolig..
*ser alvorlig på henne*
*setter seg ned igjen på sengekanten*
-Du forstår det?

Therana:
*blir stille*
*lar blikket flakke mellom tvillingene*
*klarer knapt å ta det inn over seg hemmeligheten som ble holdt skjult forbhenne*
*svelger sårt*
*kjenner tårene begynner å renne*
*nikker stille*

Adrian:
-Ana...
*løfter hånden og tørker kinnene hennes*
-De er trygge nå.
*holder om kinnet hennes*
*smiler varmt til henne*
-Det er over.

Therana:
- Men de er så små
*ser skremt opp på ham*
- Er det virkelig over?
*hører begge barna begynner å gråte med henne*