Harry Potter - New and Improved

Delia:
-Neivel?
*ser mer spørrende på henne*
-Og hvorfor ikke?
*stryker Liam over hodet*

Therana:
*redd hun fornærmet henne*
- Med tanke på.. vel det opplagte at hun ikke er Adrians.
*svelger fort*
*redd hun ble for komfortabel med Delia*

Delia:
-Hun er da din.
*ser alvorlig på henne*
-Vi tar godt vare på våre egne, Therana.
*lar blikket sakte gli ned på Liam*
-Du er Draconiz du og. Glem nå ikke det.

Therana:
*senker blikket*
*kremter lett*
« Ja gjør dere det.... hva med mine to andre som er Draconiz»
*men holder tett*
- Har dere noe her som fungerer på dragesyken?
*holder blikket på hendene*
- Broren min.. Ather Draconiz har fått dødsdom.

Delia:
*hever brynet*
-Så leit..
*tar ikke blikket fra Liam*

Therana:
*ser rolig opp på henne*
*kan se hun unngår blikket hennes*
*sukker stille*
- Jeg reknet ikke med det... men familien begynner å bli desperate..
- Han har jo tre små..

Delia:
-Ah.
-Men han har vært ganske tydelig i ståstedet sitt mot oss.
*løfter blikket til henne*
-Det er trist, men..
-Det er nok lite jeg kan gjøre.

Therana:
*smiler stramt tilbake*
*knytter den ene hånda under kjolen*
- Ja det er trist.
*lar blikket falle ned på sønnen*
*biter kjeven sammen*
« Å fy faen...»

Delia:
*ser at hun ikke liker svaret hennes*
*reiser seg og legger rolig Liam i armene hennes*
-Beklager, Therana.
*ser på henne*

Therana:
*unngår å se opp på henne*
*legger armene om sønnen*
*nikker kort*
*klemmer sønnen til seg*
- Sånn er det
*prøver å holde bitterheten inne*

Delia:
-Ja.. sånn er det.
*smiler stramt*
*løfter kjolen sin og forlater henne*

Therana:
*snur blikket etter henne*
- Ja beklager såå meget...
*mumler for seg selv når hun går ut*
*klemmer Liam tett inntil seg*
*kjenner hjertet synker*
*angrer på at hun i det hele tatt nevnte noe*

Abraxas:
*fått endelig dra med Live fra hovedbasen*
*mot at noen vakter er med hvor enn de går*
*drar til Enya og Noah som han har lovet, så de skal få se henne*

Enya:
*tripper i døren når de kommer*
- Å men kjære vene!!
*ser ned på den lille jenta som ser ekstra liten ut i armene til Abraxas*
*humrer og smiler varmt*
- Så nydelig hun er!

Abraxas:
-Ikke sant?
*smiler varmt til Enya*
*skuler mot vaktene over skulderen*
*ber dem vente utenfor*
*rekker Live over til mormoren sin mens han henger fra seg*
*ser Noah nærmest henger over Enya for å se*

Enya:
- Har du sett noen så nusselig?
*lar Noah klemme seg over skulderen*
- Å halle måne..
- Jeg blir nesten verpesyk..!
*sender Noah et spøkende blikk*
- At de er så små..
*løfter blikket mot Abraxas*
- Og så lik pappaen sin!

Noah:
*smiler lurt tilbake*
-Virkelig nydelig..
*men kjenner synet av jenta får ham til å savner Therana enda mer*

Abraxas:
-Hun er veldig liten.
*kommer mot dem*
-Men hun er blitt undersøkt, og hun er frisk..
-Så jeg får bare stappe i henne mat
*humrer*

Enya:
- Du husker sikkert ikke Lumen og Ather.. de var også veldig små, men det kommer seg
*smiler beroligende opp mot ham*
- Hvordan går det med deg oppi alt dette?
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
-Jeg..
*drar en hånd over kjaken*
-Kan jeg få et kopp kaffe først?
*smiler svakt*
*ser Noah skyndter seg inn på kjøkkenet*

Enya:
*ser sårt på ham*
*er kjapt borte og gir ham en halveis klem*
- Ja kom og få deg litt kaffi du..
*ser bekymret på ham*

Abraxas:
*ser blikket hennes*
*smiler svakt*
-Det går bra, Enya.
-Jeg tenker mer på henne.. og på dere.
*ser ned på datteren*

Enya:
*smiler sårt til ham*
*ser rolig ned på barnebarnet*
- Har du hørt noe fra Therana ?

Abraxas:
*tar imot kaffekoppen fra Noah*
*nøler litt før han svarer*
*Vet ikke om de har hørt om det*
*blir med dem inn i stuen og setter seg ned*
-Vel..
*smiler stramt*
-Jeg beklager å måtte si det, men... hun og Adrian er gift

Enya:
*kjenner smilet stivner*
*ser kort over på Noah*
*snur blikket uforstående tilbake mot Abraxas*
- Hva...?!

Noah:
*blir blek*
*skjønner hva det innebærer*
*presser leppene sammen*
-Når fikk du vite det?

Abraxas:
-Det kom brev til basen.
*ser trist på dem*
-Jeg beklager.. jeg antar dere skjønner hva det innebærer