Harry Potter - New and Improved

Delia:
*mister smilet umiddelbart*
-Glede ham?
-Glede meg?
*ser spørrende på ham*
-Med et barn?

Rafael:
*hever øyenbrynet kort*
- Finnes det noe mer naturlig? En større ære?
*smiler stramt tilbake*

Delia:
-Hvordan skal jeg vite det?
*kjenner hun blir tørr i munnen*
-Jeg fikk bare ett.
*holder blikket hans*

Rafael:
*blir sårere i blikket*
- Fordi du ikke kan...
- Men de som kan..
*blir stående og se sårt på henne*
- Tenker du ennå på det?

Delia:
-Nei, men slik du snakker så bør jeg kanskje det?
*smiler stramt*

Rafael:
*ser forskende på henne*
- Nei.
*tar et skritt mot henne*
*mild i stemmen*

Delia:
-Har jeg ikke gjort min jobb som Draconiz og kvinne, siden jeg bare fødte en sønn?
*holder enda blikket hans*
*er stram om munnen*
-Har jeg skuffet deg?

Rafael:
- Nei... du hadde risikert livet med et svangerskap
*legger hendene på armene hennes*
- Jeg klandrer deg ikke.
*ser sårt på henne*

Delia:
-Og før deg?
*ser alvorlig på ham*
*lar ham legge armene om henne*
-Ikke alle menn har vært like forståelsesfulle som deg

Rafael:
- Jeg kan ikke stå ansvarlig for alle menn.
*hever øyenbrynet lett*
*smiler spakt*

Delia:
-Jeg syns da i det minste du kan ta litt av skylden..
*smiler spakt*
*sukker lavt*
-Jeg bare... Hele mitt liv har jeg hørt der du sier nå

Rafael:
*ser sårt på henne*
- Jeg vet det..
*klemmer bedre om henne*
- Det hadde vært en ære om.. det hadde skjedd men slik er det ikke

Delia:
-Nei
*smiler kort og legger hodet på siden*
*ser opp på ham*
-Men du har en...
*ser lett spørrende på ham*

Rafael:
*blir stille*
*nikker sakte*
- Han er på veg.
*smiler lurt*

Delia:
*rynker pannen lett*
-Har du ombestemt deg..?
*stryker ham på armen*
-Får du ham hit?

Rafael:
- Jeg har sendt ut beskjeden.
*ser rolig ned på henne*
- Jeg kan ikke sitte med Ravels arving.. og risikere han får min.
- Ting er endret nå.

Delia:
*nikker rolig*
-Ja.. jeg er enig.
-Men hvorfor først nå?
*rynker pannen lett*
-Du må da ha tenkt på det før

Rafael:
*ser lenge på henne*
- På grunn av min posisjon..
- Og fordi jeg visste han ble oppdratt her.
*smiler stramt*
- Nadya sørget for det

Delia:
-Han har bodd i England lenge nå.
*stryker ham på armen*
-Tror du vi kan redde sinnet hans enda?

Rafael:
- La oss håpe.
*ser rolig ned på henne*
- Dette er fornuften.. den vil seire

Delia:
*nikker rolig*
*smiler varmt mot ham*
-Jeg er glad du endret mening..

Rafael:
*hever øyenbrynet lett*
-Er du?
*klemmer henne inntil seg*

Delia:
-Ja.
-Jeg er glad du vil ha sønnen din her..
*smiler varmt til ham*
-Du fortjener å kjenne ham.

Rafael:
*smiler spakr tilbake*
*kysser pannen hennes*
*glad hun ikke har noe imot det*
*vet lite om at Ravel angriper Galtvort i samme øyeblikk*

Abraxas:
*sover med tryllestaven i hånden hver natt*
*hører rop i det fjerne, og våkner med ett*
*løfter Live opp og vekker Alexander med et kraftig rist i ham*
*innser med tungt hjerte at han ikke har tid til å finne trillingene når han åpner døren og ser kaoset i gangene*

Angela:
*får ikke sove*
*sitter foran peisen på oppholdsrommet med haken på knærne*
*stirrer inn i flammene og leker med tryllestaven i hånden*