Harry Potter - New and Improved

Sencario:
- Hun er trygg nå
*gir henne en siste klem*
- Vi sees snart
*slipper henne og immiverer*

Therana:
*ser kort ned på Hannah*
*smiler lurt når Larissa snakker om Sophia*
- Ja jeg kan ikke skjule arven min i henne
*blunker kjapt til datteren*
*ser hun allerede begynner å bli husvarm der hun sitter og studerer dem*

Ivory:
- Jeg tror noe må ha skjedd...
*presser lippene*
- Xas... hvis ikke er de her på døra om noen sekunder
*skjelver av redsel*

Alva:
*ser etter ham*
*blir stående en stund i hagen og bare se seg rundt*
*tør å tillate seg selv å smile*

Larissa:
-Overhodet ikke.
*ler lavt*
*men kjenner hodet er et helt annet sted*
*kommer bort med krusene*
-Angela og Theodin, de er også her?

Abraxas:
*legger armen om henne*
-Slapp av.. la oss ikke ta sorgene på forskudd.
-Ingen skal ta deg bort.
*klemmer henne lett til seg*
-Bli med ned.. så hører vi hva som skjer?

Therana:
- Ja.. på sykehuset med Sina og Ather.
*ser fort mot Larissa*
*smiler forsiktig*
- Mamma og Noah? Er det mulig å få dem hit?

Ivory:
*ser uforstående på Xas*
*nikker kort*
- La oss skynde oss!

Larissa:
-De.. er i Amerika.
*trekker Cario opp på fanget sitt*
*legger begge armene om ham og hviler haken i håret hans*
*ser stille på Therana*
-Prøver å få tak i Noira.

Abraxas:
*nikker og slipper taket om henne*
*løfter Live ut av vuggen*
-Therana vil nok se henne..
*mumler*

Therana:
*kjenner smiler dirrer i munnviken*
- Prøver?
*kjenner savnet etter datteren smeller i henne*
« Fokuser Ana»
*svelger hardt*
- Hun har det bra.

Ivory:
*ser fort på Abraxas*
« Og der mistet jeg deg igjen»
*biter tennene sammen og løper nedover trappen*

Larissa:
-Hun har det garantert bra.
-Men vi vet hvor hun er..
-Ikke ta sorgene på forskudd.
*ser mildt på henne*
*løfter blikket når det går i trappen*
*ser Ivory lyse av bekymring, og Abraxas rett bak henne*
-Det går fint, Ivory.
-Det er ikke farlig.

Therana:
*kjenner pulsen stiger og blodet pumper u årene*
« Rolig... rolig...»
*kjenner savner og raseriet presser på*
*åpner øynene igjen*
*snur blikket mot trappen*
*leter etter jenta med blikket*
- Live
*reiser seg sakte*

Ivory:
*ser skremt mot Therana*
*blir ikke mindre skremt når hun ser hvordan hun nærmest gløder*

Abraxas:
-Hva skjer, Therana?
*kommer i møte med henne*
*ser bekymret på henne*
-Lot han deg gå?
*holder Live inntil seg*

Therana:
*ser lengtende mot datteren*
- Jeg stakk.
- Jeg kunne.
*går sakte mot ham men holder blikket på Live*
- Ivory, vil du holde Liam litt?... og Hannah?

Ivory:
*tar et skritt frem og overtar Liam*
*smiler stramt*

Abraxas:
*ser på henne med rynket panne*
*får ikke møtt blikket hennes*
-Hvordan?

Larissa:
*ser Alva i døråpningen*
*nikker henne mot Hannah og ser hun går for å ta henne*

Therana:
- Spiller det noen rolle?
*holder blikket på Live*
- La meg få henne
*hvisker bedende*
- Ungen min

Abraxas:
-Ja, det gjør det
*ser alvorlig på henne*
*men løfter Live over i armene hennes*
-Kommer det til å komme en hær med soldater etter deg?
-Er vi fortsatt dømt til å være utrygg hvor enn vi går?

Therana:
*stenger alt og alle ute i noen få deilige sekunder*
- Live..
*hvisker ned mot jenta*
*legger henne tett til brystet sitt*
*kjenner tårene presser på*
- Jenta mi
*kjenner tårene renner mot nesetippen*
- Hei
*holder henne litt fra seg og studerer henne*

Ivory:
*stirrer på Therana*
*ser kort ned på Liam*
« Adrian barn... hun får aldri fred!»

Abraxas:
*snur seg frustrert bort*
*drar hendene over ansiktet*
-Faen heller...
*går med harde skritt ut av kjøkkenet*

Larissa:
-Xas...
*ser etter sønnen*
*ser Ivory ser enda mer bekymret ut*
-Therana, kan du ikke bare fortelle dem at de ikke har noe å bekymre seg for?

Therana:
*går som i en transe med datteren*
*leker kjærtegnet med blikket hennes*
*kysser henne forsiktig*
- Vi er trygge nå..
- Alltid trygge nå..
*legger lippene mot datterens panne*
*hardner til i stemmen*
- Ingen skal skille oss igjen

Abraxas:
*vet moren gjør det forgjeves med å få kontakt med Therana nå*
*drar hendene over ansiktet*
*kjenner den rolige følelsen han såvidt hadde begynt å få, forsvinner opp i røyk*

Sina:
*har fått den nyfødte sønnen til brystet*
*er svett, blodig og klam*
*men merker ingenting av det*
*ser forelsket ned på det lille barnet før hun løfter blikket til Ather*
*er roligere enn hun har vært på flere måneder*
-Jeg.. ante det ikke
-Han er nødt til å være din.. se på ham..

Ather:
*er takknemlig for at Sencario kom og tok Theodin og Angela med ut*
*sitter med armene om Sina*
*kysser henne rolig i tinningen*
*sier ingenting, ser ikke annet en likhet med Ravel i barnet*
- Så sterk du er
*kysser kinnet hennes*

Sina:
-Ather...
*blir mer forvirret i blikket*
*hadde trodd han skulle bli gladere*
-Ser du det ikke?
*trekker seg litt unna ham*

Ather:
*klemmer henne mot seg igjen*
- Jo klart jeg ser det
*smiler spakt*
*ser ned på gutten*
- Vil du ha noe å spise? Drikke?
*ser forskende på henne*
- Trenger du noe?

Sina:
-Nei.
*vender blikket ned igjen mot barnet*
*legger begge armene om det*
-Trenger ingenting..
*tar seg i å studere ham nærmere*
*kjenner hun blir kaldere og kaldere i magen*
*og at hodet blir lettere*
*slipper barnet brått når det åpner øynene sine*
-Herregud..

Ather:
*skvetter til når hun slipper gutten*
*stuper frem og griper om ham*
*lukker øynene og sukker letter ut et kort sekund*
- Sina...
*hører han begynner å gråte*
- Den lille trenger mat... og trøst nå
*smiler forsiktig til henne*

Sina:
-Nei.
*hveser*
*legger en hånd mot brystet*
-Få han vekk fra meg.

Ather:
*angrer bittert på at han sa noe*
*holder blikket på henne*
*rister forsiktig på hodet*
- Han er nydelig... Sina..
- Han ligner på Hannah

Sina:
-Og vi vet begge hvem Hannah ligner på
*kjenner knuten i magen vokser seg større og kryper opp mot brystet*
*kjenner det blir vanskeligere å puste*
-Få ham bort!
*legger hendene over øynene*

Ather:
- Han er død og borte.
*prøver å fange blikket hennes*
- Denne gutten er bare din..
- Og min...
*prøver forsiktig å overbevise henne*
*kjenner seg fullstendig utmattet*