Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*trekker på skulderen*
- Bra som alltid Noah.
*tar imot koppen*
*skuler kort på moren*
*kan se hun har grått*
*sukker irritert*
- Skjer her da?

Noah:
*legger hendene om kruset sitt*
*smiler fort til Theodin*
-Vi har bare pratet litt.
*snur blikket mot Therana*
*ser spørrende på henne*
"Vil dere prate i fred..?"

Theodin:
- Mamma har grått..
*ser kort på bestefaren*
- Igjen..

Therana:
- Theodin..
*ser advarende på sønnen*
*biter kjeven sammen*

Noah:
-Ja.. vel, noen ganger er det sunt å gråte.
*prøver å forholde seg som den eneste rolige*
-I alle fall når man har opplevd mange vonde ting.
-Har du noen å prate med, Theodin? Om det dere har opplevd.

Theodin:
- Jeg har ikke pratet på lenge..
- Har ikke hatt behov for det
- Jeg har hatt en person i sinnet mitt som har sett alt og vist meg mye...
*ser kort ned i kaffikoppen*
*skuler så mot moren*
- Så nei.

Therana:
*svelger hardt*
- Theo..
*tar sakte et skritt mot ham*
- Vennen..
- Jeg vet hvordan han kan være...

Noah:
*legger armene i kors over brystet*
*ser rolig på Theodin*
*har såvidt fått med seg at han og Angela har slått opp*
*og at Alexander var hans beste kompis*
-Din mor har mange gode og lure ord på lager, vet du.

Theodin:
*begynner å le med kaffi i munnen*
*klarer å redde det ned i koppen*
*tørker seg om munnen og setter koppen fra seg*
- Hun snakker mest med kroppen..

Therana:
*stanser opp*
« Hva faen har Adrian vist ham!?»
*knytter hendene*
- Theodin.. Adrian prøvde å skille oss.
- Adrian har tilbrakt mange timer alene med Theodin
*ser bedende på Noah*
- Han ble læremesteren hans

Noah:
*sukker tungt*
*kjenner han virkelig ikke er kvalifisert til å ta denne praten*
-Akkurat...
-Jeg kjenner ikke Adrian, men ut fra det jeg har hørt så virker han som en manipulerende type.
*ser mot Theodin*
-Hvis du har tilbrakt mye tid med ham, så er vel det noe du vet om
*smiler kort*
-Eller hva?

Theodin:
*ser kort på Noah*
*hever øyenbrynet*
- Men du kjenner Therana og
*smiler syrlig*
*setter kaffikoppen fra seg*
*går mot døra igjen*

Therana:
*ser fortvilt etter ham*
*knytter hendene sammen*
*går selv mot bakdøra og styrter ut*

Noah:
-Theodin...
*skal til å gå etter*
*men hører Therana flyr ut den andre døren*
-Therana!
*sukker tungt og bøyer nakken bakover*
-Helvete..

Enya:
*kommer inn til Noah*
*smiler fort*
*rynker pannen*
- Du ser sliten ut..?

Noah:
-Ja, det..
*smiler stramt tilbake*
*stikker hendene i lommen*
-Theoding og Therana.
*syns ikke han trenger å si mer enn det*

Enya:
*smiler stramt*
*legger armene om Noah*
*sukker lett ut*
- Så er det på det igjen..
*hvisker stille*
- Hvor lenge varer det denne gangen?
*sliten i stemmen*

Noah:
*legger armene tilbake om kona*
*klemmer henne lenge før han sier noe*
-Vet ikke skatt.
-Forhåpentligvis forblir det bare sånn.
-Vi må holde håpet oppe, vet du.

Enya:
- Ja..
*sukker stille*
- Så lenge det er kaos i Syria får vi nok fred.
*slipper ham*
- Det er når rottene slår seg sammen det blir farlig.

Noah:
-Mm..
*trekker armene tilbake*
*kjenner han ikke orker å tenke på det*
-La oss ta en dag av gangen, hva?
*smiler raskt*

Therana:
*vandrer hvileløst igjennom gaten mellom husene*
*river og sliter i håret*
*legger hendene foran ansiktet*
*puster tungt ut*
*åpner øynene etter en stund*
*skvetter riktig til*
*ser en skikkelse mellom husene som brått blir borte*
*går kjapt mot det nærmeste huset*
*kjenner pulsen slår i ørene*

Abraxas:
*står utenfor og røker når han ser døren går opp*
*følger Therana med blikket, og ser at hun ikke ser ham*
*rynker pannen når hun nærmest begynner å løpe*
-Hva skjer?!
*slipper røyken i bakken og tråkker på den*

Therana:
*skriker til når Abraxas kommer ut av intet*
*klamrer hendene til smykket rundt halsen, klar til å nappe snoren av*
*står skjelvende å stirrer på ham*
- Jeg trodde du var en annen
*puster lettet ut*

Abraxas:
*hever hendene raskt når hun hyler*
-Ah. Shit, sorry. Burde tenkt meg om.
*skjærer en grimase*
-Går det bra? Var ikke meningen å skremme deg.

Therana:
*legger armene bedre om seg selv*
- Du er tilgitt
*smiler fort*
*sukket tungt og lettet ut*
- Jeg er visst lettskremt..

Abraxas:
-Ja, det.. kan vel ingen klandre deg for.
*smiler forsiktig*
-Hvordan gikk det med Live i dag?
-Hun sover vel nå..
*kjenner han verker etter å holde henne*

Therana:
- Ja hun sover nå..
*ser sårt på ham*
- Sorry.. jeg tok litt styringen der..
*klemmer bedre om seg selv*
- Hun er like mye din som min..

Abraxas:
-Det går fint.. du har ikke sett henne på lenge.
*smiler spakt*
-Men jeg kan gjerne se etter henne i morgen..?
-Tvillingen og, hvis du trenger litt avlastning.
*ser spørrende på henne*

Therana:
*smiler forsiktig*
*kjenner hver nerve i henne vil avslå men nikker til slutt*
- Liam..
*senker blikket noe*
- Takk.. det hadde vært fint..
- De andre tre... ja..
*presser lippene sammen*
- Theodin skjelte meg nettopp ut, Noira klikket fullstendig på Angela i dag og Sophia.. ja hun er Pia
*flirer svakt*
- Hun river vel ned et hus eller noe