Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*ser mot vaktene sine*
*slipper Theodin og nikker mot dem*
-Gå!

Angela:
-De kommer, Isa.
*ser bedende på henne*
-Vær så snill...
*men ser hun har satt seg på bakbena*
*blir kald i blikket*
-Du kom ikke fordi du vil være fri.. eller lære mer
-Du kom kun for Theodin, gjorde du ikke?

Isabell:
-Gela...
-Vi klarer det ikke på egenhånd.
*ser hun begynner å gå*
-Angela!
*tar et skritt etter, men lar henne gå*

Theodin:
*vrir hodet til seg*
*står trassig og ser mot Rafael og Adrian*
*knytter hendene*
*senker blikket når moren stryker ham over kinnet*
*føler seg som verdens største idiot*

Rafael:
*holder blikket på sønnen*
- Utmerket Alexander
*nikker anerkjennende*
*smiler svakt*

Adrian:
*trommer fingrene mot låret*
*unnskylder seg, og trekker seg bort fra dem*
*traver frem og tilbake*
*hører skritt bak seg, og snur seg forventningsfullt*
*trekker et lettet sukk når han ser datteren mellom to vakter*
-Isabell...
*farer bort og legger armene om henne*
*klemmer henne hardt*

Alexander:
*svelger og er tørr i munnen*
*men glemmer det når han får skryt av Rafael*
-Takk, fyrste.
*lyser opp av stolthet*

Theodin:
*hører vaktene kommer inn*
*kan se håret hennes mellom mennene*
*senker blikket skamfullt i gulvet*
*skuler mot Alexander og Rafael*

Isabell:
*prøver å finne Theodins blikk, men får det ikke*
*svelger*
*klemmer hardt om farens hånd*
*lener seg mot armen hans*

Alexander:
-Angela da?
*kikker etter sistemann*
*rynker brynene*

Adrian:
-Ikke her.
*stryker datteren over det mørke håret*
-Men med deres hjelp, så finner vi henne raskt.
*smiler varmt mot Isabell*

Therana:
*kan se at sønnen har det vanskelig*
*trekker ham inntil seg*
- Kom..
*hvisker mot øret hans*
*prøver å lure seg ut og til sin del av palasset*

Rafael:
*holder øye med Therana*
- Theodin.
*ser de stanser opp*
*holder blikket rolig på gutten*
- Isabell
- Velkommen tilbake

Isabell:
*ser mot Rafael*
*svelger tungt*
-Takk, fyrste.
*senker hodet*
-Det skal aldri skje igjen.
-Unnskyld.. jeg var bare nysgjerrig.

Delia:
*kommer opp på den andre siden av Isabell*
-Ikke unnskyld deg, skatt.
-Vi vet alle at dette ikke er din feil.
*drar håret hennes bort*
*smiler varmt*
-Ikke sant?
*hever et bryn mot Rafael*

Rafael:
*holder blikket på Isabell*
*smiler svakt, lurt*
- Nei.. det skal ikke holdes mot deg.
*hever øyenbrynet mot Adrian og Delia*
*smiler fort*
- Men tidspunktet er virkelig beklagelig

Adrian:
-Dette kan vi ta senere.
*fører Isabell med seg*
-Ruby kommer til å bli så glad for å se deg..

Isabell:
*ser seg over skulderen etter Theodin*
-Ja...
-Jeg må skifte først, ellers kommer hun til å få hjertestans.
*smiler spakt mot faren*

Rafael:
*ser Therana også gjør tegn til å ville gå ut*
*lar Adrian og Isabell forsvinne før han stanser dem*
*setter blikket i dem*
- Vi mangler en...

Therana:
*kjenner fyrsten borer blikket i dem*
*klemmer hardere om Theodin*
*ser spørrende mot sønnen*

Theodin:
*får seg ikke til å si noe mer*
*knytter hendene*
*trekker kort på skulderen*

Delia:
-Theodin..
*sukker*
-Kjære Theodin.
*ser alvorlig mot ham*
-Du vil vel beskytte henne?
-Hun er helt alene ute i verdenen.
-Ikke tale om at hun klarer seg alene.
-Du er den eneste som kan redde henne.

Theodin:
*knytter hendene så knokene blir hvite*
*kjenner ordene treffer midt i redselen og den dårlige samvittigheten*
*blir stående standhaftig en stund*
- Jeg vet ikke lenger...
- Vi snakket om flere steder.

Rafael:
*nikker langsomt*
- Følg din mor..
- Hun har savnet deg sårt.
*ser Therana sukker lettet*
*ser hun får ham med seg fort bort*
*snur blikket mot Delia*
- Hun vil komme krypende.. før eller siden

Delia:
*hever brynene*
-Vi får se.
*legger armene om Rafael når de er alene*
*sukker ut*
-Det viktigste er at Isabell er tilbake.

Rafael:
*legger armen om henne*
- Ja det er godt.
*smiler forsiktig*
- Men Angela er også viktig...
*kysser pannen hennes*

Delia:
-Selvsagt.
-Men nyt nå denne seieren.
*legger armene om ham*
-Vi finner henne.

Rafael:
*smiler lurt ned mot henne*
*kysser henne mykt*
- Ja.. la oss feire det.
- Spesielt feire en fornøyd fyrstinne

Delia:
-Ikke minst.
*ler lavt*
*kysser ham mykt tilbake*
-Hva tenker du nå?
-Vi må sørge for at Theodin ikke finner på noe slikt igjen.

Rafael:
- Jeg vil ikke uroe meg for ham...
- Han har nok forstått alvoret nå.
*smiler fort*
- Isabell med.

Theodin:
*går et stykke i stillhet med moren*
*snur seg mot henne når de stanser*
*smiler stramt*
- Du så kortet..

Therana:
- Ja..
*ser forskende på ham*
- Hvor er Lewis?
*ser han snur blikket bort*

Theodin:
- La oss si... at han ikke kan plage oss mer.
*ser rolig på moren*
*smiler stramt*
- Nå husker han faktisk ingenting

Delia:
-La oss ikke være for sikre.
*hever et bryn opp mot ham*
-De burde overvåkes ekstra begge to.

Rafael:
- Selvfølgelig.
*smiler fort*
- Men la dem ikke tro vi gjør det.
*klemmer om henne*
*kaster et blikk mot vinduet*
*ser Isabell og søsknene gjenforenes*
*smiler spakt*
- Alexander gjorde det svært godt i dag.

Theodin:
*går langs gangen mot morens værelser sammen med moren*
*hører hyl fra hagen og ser Isabell sammen emd søsknene*
*knytter hendene*
- Du skulle ikke kommet hit mamma...
- Tror du virkelig han slasken elsker deg?
*kan skimte Adrian i barneflokken*

Therana:
*har armen om sønnens liv*
*kaster et blikk mot hagen*
*hever øyenbrynet*
- Nei.
*snur blikket opp til sønnen*
- Det var heller ikke derfor jeg kom tilbake.. her er dere trygge.. og du må holdes trygg
*stryker hånda på kinnet hans*

Delia:
-Ja. Du burde belønne ham på et vis.
*stryker hånden over armen hans*
-Tid med deg setter han pris på..
-Han forguder deg.
*smiler varmt*

Angela:
*puster lettet ut når hun kommer til magidelen av Paris*
*men vet hun fortsatt må være forsiktig*
*trekker hetten på genseren over hodet og holder bedre om sekken sin*

Rafael:
*smiler spakt*
*kysser pannen hennes*

Irma:
*treffer Theodin og Therana på sin veg*
*ser Theodin blir blek*
*stanser opp*
- Velkommen tilbake
*bøyer hodet kort*

Theodin:
*senker blikket i gulvet*
*presser lippene sammen*
- Takk frue.. beklager tapet ditt
*løfter blikket så vidt*
- Ektemannen din.. jeg håper barna dine er trygge.

Irma:
*smiler stramt*
*men mildner i blikket*
- Ja takk gudene for at sønnene mine er det

Adrian:
*ser at Isabell nærmest venter på skjenn*
*men er bare lykkelig hun er tilbake*
-Jeg var så redd for deg..
-Du finner ikke på noe slik igjen, hører du?
*stryker håret hennes unna*
*smiler varmt når hun nikker*
-Flott..
*ser at hun kikker mot Theodin og Therana*
*nikker*
-Gå og snakk med han..
-Han lytter åpenbart til deg.

Theodin:
*smiler spakt mot Irma*
- Jeg håper de ikke ennå befinner seg i Frankrike
*kan se både moren og Irma blir noe undrende*
*klemmer hendene bak på ryggen*

Irma:
*holder blikket hans*
- Nei.. det er de ikke..
*smiler fort*
- Takk og lov
*snur blikket mot hagen*
- Din mor og jeg.. la oss ta oss en tur i hagen..
*rekker Therana armen*
*smiler vennlig*
- Vi vil ikke stå i vegen for prinsessen
*smiler varmt mot Isabell når hun nærmer seg*

Therana:
*stryker sønnen over armen*
*smiler fort mot Isabell*
*kan se Adrian stå lengre bak og holder øyne med dem*
- Vi snakker senere vennen min
*tar Irmas arm og går ut i hagen med henne*

Isabell:
*smiler høflig til Irna, men unngår Theranas blikk*
*løfter blikket til Theodin*
*blir brått usikker på hvor hun har ham*
-Vil du være med utenfor, Theodin?
*vil helst unna farens blikk*