Harry Potter - New and Improved

Franciz:
*knytter hendene sammen*
- Bli her..
*åpner døren bak seg og blir borte en stund*
*åpner døren og holder frem en kappe*
- Bli med meg

Angela:
*har gjort seg eldre igjen mens han er borte*
*får kappen om seg*
*er minst like usikker på ham*
*men har få valg*
*nikker*

Martin:
*trommer fingrene mot bordet*
*hever brynene skarpt mot Franciz når de kommer ut*

Franciz:
*trekker henne tett inntil seg*
*går kjapt bak disken på baren og inn på lagret bak*
*ser den indre ringen har samlet seg*
*lukker døra møysommelig bak seg*
- Dette er Angela, den utvalgte
*lar kappen om henne falle*

Martin:
*ser lenge på jenta*
*studerer henne opp og ned*
*ser lett måpende opp på Franciz*
-Henne?
*begynner å flire*
-Hva får deg til å si det?

Franciz:
- Gjør det.
*ser på ryggen til Angela*
*holder blikket på Martin*
*flirer når uttrykket hans forandrer seg*

Angela:
*svelger tungt*
-Jeg håper jeg kan hjelpe dere
*ser mot alle ansiktene*
-Og at vi kan hjelpe hverandre, egentlig

Martin:
*skifter stilling i stolen*
-Shit.
*hever brynene lett*
*svelger*
*ser på henne med et nytt blikk etterpå*
-Velkommen til crewet

Franciz:
*nikker ivrig*
- Angela.. fortell oss..
*trekker en stol frem for henne*
*slenger seg ned i stolen ved siden av*
*hever øyenbrynet*
- Vi var under den oppfatningen at du var i Draconiz

Angela:
-Ja...
*finner det tryggest å holde blikket på Franciz*
-Jeg var det.
*begynner å fortelle historien sin*
*prøver å ikke hoppe over noe*
-Dere er de eneste jeg visste noe om som...
-Som jeg kunne dra til.

Franciz:
*snur blikket over på broren*
*legger hendene i folder*
*hever øyenbrynet*
*nikker sakte*
- Du gjorde det klokt å komme hit
*snur blikket mot Angela*

Angela:
-Takk.
*ser oppriktig på dem alle*
-Tusen takk.
*drar hendene over lårene*
-Jeg må bare advare om en ting
-Min tante.. hvis hun får hjelp av en av de andre så kan hun kontakte meg
-Det kan ikke skje.

Franciz:
*rynker pannen*
- Hvordan klarer hun det?
- Hva kan vi gjøre for å hjelpe?

Angela:
-Hun får hjelp av de andre. De tre andre...
*tar litt tid før hun sier ordet*
*liker det ikke*
-De tre andre utvalgte.
*rister frustrert på hodet*
-Jeg kan ikke forklare det.
-Jeg har lest om... vent litt..
*bøyer seg ned og finner en utrevet side fra en bok*
*rekker den til ham*
-Jeg har lest om psykoblokking.
-Jeg tror det er det jeg trenger.

Martin:
*hører de andre mumler og nikker*
*ser fascinert mot Angela foran seg*
-Det kan vi nok hjelpe med.
*smiler kjekt*

Franciz:
*sender broren et kort blikk*
« Hun kan ikke det engang...»
*tar seg i å studere Angela*
- Sorry at jeg spør men... hvor gammel er du?
*flirer halveis*

Angela:
*vender blikket mot Franciz*
*legger armene om seg selv*
*vet det ikke vil være vits i å lyve når han allerede har sett henne i sin ekte form*
-Fjorten.
*hører milde protester, og så at det blir stille når hun blir sitt sanne jeg igjen*
-Jeg var redd dere ikke ville ta meg seriøst om jeg viste dere den jeg er.
*løfter haken*
-Men dere bør ikke undervurdere meg likevel.

Franciz:
*holder blikket på henne*
*hever øyenbrynet sakte*
- Alder har ikke så mye å si...
- Men at du lyver gjør det

Angela:
*ser lenge på ham*
*biter i seg en spydighet*
-Beklager.

Martin:
*ser overbærende mot broren*
-Hun hadde ikke kommet inn i baren engang hadde hun kommet slik som det.
*nikker mot jenta*

Franciz:
*smiler syrlig mot broren*
*ser kort mot Angela*
- Vel...
- Vet Draconiz eller MACUSA om din eldre form? Er du gjennkjennbar?

Angela:
*ser kort mot Martin*
*ser noen av de andre flirer mellom seg*
-Nei.
*rister på hodet*

Franciz:
- Godt. Da holder du den formen inntil videre.
- Det er spioner overalt..
- Det vil ikke falle i god jord hos noen å vite at du er her.
*smiler stramt*

Angela:
-Det krever faktisk utrolig mye krefter å...
*klapper igjen og smiler fort*
-Selvfølgelig.
-Er dette alle i gruppen?
*ser litt mer nøye på personene rundt bordet*
*ser ikke ansiktene så godt i det dunkle lyset*

Franciz:
*lar blikket gli over gjengen*
« Det som er igjen av den...»
*senker blikket i bordet*
- Det har blitt vanskeligere å rekruttere..

Martin:
-Er ikke et attraktivt yrke akkurat.
*ser broren er preget*
*føler på det samme selv*
*kremter og ser mot Angela*
-Hvorfor er du alene?

Angela:
*lurer på det samme*
*trekker på skuldrene*
-Det bare ble sånn...
*smiler fort*
-Familien min er.. ja, jeg vet ikke helt nøyaktig hvor de er nå, men de skal på det møtet i Australia neste uke.
-Adrian og Rafael skal også dit da.
-Kanskje også Irna...?

Franciz:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hans idet morens navn blir nevnt*
*løfter blikket skarpt på Angela*
- Har du møtt henne?

Angela:
-Ja.
*skjønner det er et sårt tema*
-Jeg vet hva dere går gjennom.
*puster raskt inn*
-Har dere tenkt å dra dit?

Franciz:
*er ikke villig til å dele alt med nykommeren*
*sender broren og de andre et advarende blikk*
*smiler stramt*
- La oss.. avslutte for kvelden.. dette har vært en lang samling.
- Er vi samlet for lenge blir det enklere å spore oss