Harry Potter - New and Improved

Delia:
"Lewis? Har det rablet helt for ham nå?"
*nikker*
*ser vaktene åpner dørene inn til værelset deres*
-En ting av gangen nå.. legg deg nedpå litt, skatt.

Rafael:
- Hent Irma.
*hever stemmen*
- Sønnene hennes var der

Delia:
-Irna har ikke sett sønnene sine på flere år, Rafael.
*hører han hisser seg opp*
-Sett deg ned nå.. vær så snill.

Rafael:
- Hent henne..!
*freser mot Delia*
- Motsier du en ordre?

Delia:
-Rafael..
-Du overtar ikke enda.
-Du er åpenbart ikke sterk nok..
*lar en hånd gli over håret*
*sukker litt*
-Jeg beklager. Det var en felles avgjørelse.

Rafael:
*stivner til*
*biter kjeven rasende sammen*
*vil ikke innrømme at han ville gjort det samme*
- Men nå vet du hvem
*freser*

Delia:
*hadde ikke forventet at han skulle like det*
-La meg hente litt te til deg.
-Eller noe sterkere kanskje?
*går mot barskapet*

Rafael:
- Whiskey..
*ser eter henne*
*grynter av smerte*
- Hva har skjedd?

Delia:
*heller opp til ham*
*snur seg og kommer rolig tilbake*
*rekker ham glasset*
-Her..
*setter seg ned i lenestolen vedsiden av*
-Det har vært fullstendig panikk.
-Alle trodde dere var døde.. vi hadde et møte om hva vi skulle gjøre om det var sant
-Det..
*trekker pusten dypt og ser ned på hendene sine*
*svelger hardt*

Rafael:
- Hvem deltok?
*sipper til whiskeyen*
*smiler bittert*

Delia:
-Hele rådsmøtet.
*klarer ikke å løfte blikket til ham enda*
*men har nesten tårer i øynene når hun til slutt gjør det*
-Hva skjedde?

Rafael:
*kan se smerten i blikket hennes*
*setter sakte fra seg whiskey glasset*
- Vi ble rundlurt... det er ingen annen måte å si det.
- MACUSA med.. alle sammen.
*biter kjeven sammen*
- Venster familien ble varslet men de delte ikke informasjonen med oss.

Delia:
*blunker raskt for å få bort tårene*
*rister på hodet*
*var ikke det hun mente*
-Hva skjedde med deg?

Rafael:
*blir stille lenge*
*knytter og åpner hendene*
- Jeg vet ikke sikkert.
- Men.. både jeg, Adrian og Therana døde.
*senker blikket og rynker pannen*
- Vi var døde i flere timer... healerne holdt på å vaske kroppen min for å klargjøre meg til kisten da jeg våknet.

Delia:
*må holde seg tilbake*
*kjenner bare tanken får det til å snurre for henne*
*blir iskald i hele kroppen og knytter hendene*
*men sier ingenting*
*strekker seg ut etter hånden hans og klemmer om den*

Rafael:
*klemmer om hennes hånd*
*presser lippene sammen*
- Men noe er galt.
*løfter bliklet mot hennes*
- Kreftene mine Delia.
- Ingen andre må få vite dette.
- Ingen må røre meg.

Delia:
*får enda mer lyst til å skrike når han sier det*
*vil rive til seg hånden og slå til ham med den*
"Hvordan kunne du dra?!!"
*men bare nikker*
-Selvsagt ikke.
*klemmer om hånden hans*
*legger den andre mot hans og holder den bedre*
-Har Adrian det slik og?

Rafael:
- Jeg vet ikke.
- Nei.
*orker ikke tanken på at hans nærmeste allierte også sliter med det samme*
- Vi har knapt vekslet noen ord

Delia:
*kjenner hodet spinner*
*trekker hendene sine bort og reiser seg*
*går bort for å åpne de store vinduene*
*puster dypt inn når den friske luften kommer*

Rafael:
*ser kaldt etter henne*
*knytter hendene sammen om whiskey glasset*
*knuer hardere om det og forblir taus*

Theodin:
*setter seg ned ute i skyggen*
*drar hånda igjennom det nyvaskede håret*
*nikker fort mot Alexander*
*setter seg ned ovenfor ham*
- Hørt noe nytt?

Delia:
*føler seg mindre ør etter et par minutter*
-Vi skal knuse dem.
*snur seg mot ham*

Alexander:
-Nei.
*river blikket løs fra vinduet*
*rister på hodet mot ham*
-Enn du..? Snakket med Isabell enda?

Rafael:
*nikker kort til det hun sier*
*tømmer glasset og setter det fra seg*
- La oss gjøre det

Theodin:
- Ne..
*kremter*
- Får ta det når jeg må..
*sukker*

Delia:
*ser kort på glasset hans*
*går for å hente flasken og fyller det opp igjen*
-Hva med Alexander?

Alexander:
*smiler spakt*
-Jaa..
-Bare ikke la det gå for lang tid
-Tror ikke hun liker å vente.
*plukker på en løs negl på fingeren*

Rafael:
- Han vet om kreftene.
*tar takknemlig i mot*
*ser kort etter henne*


Theodin:
*hever øyenbrynet*
- Nei jeg vet da det..
*sukker oppgitt*
*drar hånda igjennom håret*
- Faen ass..
- Det skjedde så mye greier..
- Kjenner meg litt spaca

Delia:
*nikker stille*
-Godt..
-Men han tier vel?
*ser spørrende på ham*
*setter korken i flasken*

Alexander:
-Ja.. samme her.
*smiler kort*
*ser mot vinduet igjen*
-Det er godt å være hjemme igjen..