Harry Potter - New and Improved

Enya:
*går inn igjen i villaen*
*holder blikket nede mens hun igjen nærmer seg Adrians kammers*
*stanser ved døren like før*
*banker forsiktig på*
*banker så igjen litt hardere*
*sukker nervøst*

Isabell:
*dulter i Theodin*
-Theo...
*mumler og skubber i ham på nytt*
-Det banker på..

Theodin:
- Ja så la det banke..
*hører det ikke vil gi seg*
*banner og kommer seg kjapt opp*
- Hva !?
*river døren opp*
*ser meget overraskende bestemoren stå utenfor*

Enya:
*smiler fort mot ham*
- Er Isabell her også?
*ser bak ham*
*går kjapt inn på rommet*
- Lukk døren
*er kjapp og trukket frem tryllestaven*
- Befalio
*ser våden treffer Isabell*
*snur så blikket mot Theodin*
- Vi stikker nå.. noen har planlagt å drepe dere to.

Theodin:
*stirrer forvirret på bestemoren*
*men stoler blindt på henne*
*griper om Isabell og går med henne*

Angela:
*ser Isabell og Theodin kommer med Enya*
*merker selv at hun blir kald i blikket*
*rister på hodet mot farmoren*
*unngår å se på kjæresteparet*
-Adrian kommer til å klikke når hun er borte..

Enya:
- Isabell er Christines datter.
*smiler stramt*
- Vi drar nå!

Angela:
-Farmor...
*ser bedende på henne*
-Dette betyr ingenting om alle er borte..!
-De kommer til å ane det, de kommer til å se uglene i mosen
*kjenner hun er på gråten*

Enya:
- Jeg blir igjen.
*kan se Angela er veldig frustert*
- Jeg dekker dere. Gå nå!

Angela:
*ser alvorlig på Theodin*
-Dere må bli også..
*ser mot Isabell som fortsatt er blank i blikket*
-Og jeg blir.. men gjemt.

Theodin:
*ser fort på Isabell*
- Greit.
*lar blikket møte Angelas*
- Godt å se deg
*smiler varmt*

Angela:
*gjengjelder ikke smilet*
*ser ikke på dem lenger*
*trekker hetten over håret*
-Jeg gjemmer meg på mamma og pappa sitt rom så lenge.

Enya:
*ser hvor sårt det er for Angela*
*ser Theodin tar med seg Isabell og forsvinner*
*holder blikket på barnebarnet*
- Oss i mellom.. du kan bedre.
- Nå går jeg.

Angela:
*ser på farmoren og smiler spakt*
-Jeg vet det.
*nikker fort*
-Hva skal du si til Adrian?

Enya:
- Jeg har tenkt å lamme ham.
*ser rolig på Angela*
- Så sitter jeg og passer på ham en stund.. til vi er sikre på at den bomben tar ham med seg

Angela:
-Hva hvis de har tenkt å gjøre det når møtet begynner?
-Det begynner ikke uten ham..
*kjenner hun er tørr i munnen*
*er livredd for at noe skal gå galt*

Enya:
- Da..
*sukker tungt*
- Da frakter jeg ham der.... og så begynner møtet.
*smiler stramt*

Angela:
-Javel..
*biter seg i leppa*
*nikker stille*
-Vi finner hverandre senere

Enya:
*smiler spakt*
*går og gir henne en lang klem*
- Jeg er så stolt av deg
*kysser pannen hennes*
*går kjapt mot døren*

Angela:
*legger armene tilbake om henne*
*nyter den lange klemmen*
-Takk..
*ser etter henne*
*sukker*
*føler seg litt bedre nå som foreldrene er kommet seg bort*
*sniker seg nedover gangen tilbake til deres værelse*

Enya:
*blir stående en stund i gangen og tenke så det knaker*
*kniper hendene sammen*
« Skal jeg virkelig la dette skje?»
*presser lippene sammen*
*står lenge og vipper frem og tilbake*
*ser solen snart er på veg opp og klokka nærmer seg de tidlige morgentimer*
« Alexander fortjener å bli advart..»
*går rolig inn igjen i Draconiz villaen*
*finner til sin overraskelse Alexander i en av de private hagelommene i villaen*
- God morgen Alexander

Alexander:
*snur seg når han hører en stemme*
*ser overrasket på henne*
-God morgen.
*smiler raskt*
*legger hendene bak på ryggen*
-Ute på en morgentur?

Enya:
- En meget tidelig en
*smiler varmt mot ham*
- Vil du slå følge?

Alexander:
-Hmm...
*må overveie hva faren ville sagt til det*
*ender opp med å smile raskt*
-Klart.
-Er ikke Noira med deg?

Enya:
- Hun er med Therana..
- De trengte litt tid sammen
*smiler fort*
*legget armen om ham*
- Jeg skulle hilse fra Abraxas

Alexander:
*blir litt stivere i blikket*
-Ah.
*kikker raskt på henne*
-Han ble ikke med?
*smiler fort*

Enya:
- Nei.. ikke denne gangen..
*smiler sårt opp til ham*
- Men... han er nede i sentrum.