Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*drar en hånd over ansiktet*
*nikker raskt*
- Det går fint..

Ivory:
*presser lippene sammen*
- Jeg er så lei for det..
*snur blikket ned mot lappen*
*klemmer om sønnen*
*snur blikket mot det lille mirakelet*
- Men se hva det førte til..

Abraxas:
*har lyst til å slå til noen akkurat nå*
*vender ansiktet tilbake til dem*
- Ja.. For all del, han er nydelig skjønn..
- Og jeg ville ikke byttet ham bort hvis vi engang kunne.
- Men du ble voldtatt for at du skulle få ham
- Den mannen tok noe fra oss, Ivy
- Han tok noe fra deg! Er du ikke sint?

Ivory:
*holder blikket på sønnen*
*tar en stund før hun svarer*
- Og hva får jeg ut av å være sint?
*snur blikket mot ham*
- Og du sier oss.. han tok ikke noe fra meg.

Abraxas:
- Ikke?
"Hun bryr seg ikke.. så lenge hun har et barn.."
- Neivel..
*drar en hånd gjennom håret*

Ivory:
*ser spørrende på ham*
- Kan du ikke forklare det litt bedre for meg?

Abraxas:
- Jeg vet ikke hvordan.
*smiler flyktig*
*ser ned på barnet i armene hennes*
- Jeg vil ikke ende opp med å si noe som kan såre deg heller.
- Det er det absolutt siste jeg vil..

Ivory:
- Bare si det Xas..
*ser bedende på ham*
- Jeg orker ikke lure på hva du tenker..

Abraxas:
*nikker sakte*
*forstår forsåvidt det*
*løfter blikket til henne*
*tror hun kommer til å angre på dette*
- Du virker ikke engang lei deg for hva som skjedde med deg, eller for at barnet ikke er mitt
- Er det nok for deg at du har fått et, spiller det ingen rolle hvor det kommer fra?
- Er det nok for deg å være langt vekke fra Syria, med meg som tar hånd om deg?
- Bruker du meg?

Ivory:
*ser blekt på ham*
*snur blikket ned på sønnen*
*blir stille en stund*
- For meg.. er han min.. han kommer fra min kropp.. han er mitt kjøtt og blod.. så nei det betyr ingenting.. hvem som er faren.
*snur så blikket mot ham*
- Jeg skulle ønske vi møttes på en annen måte.. i en annen verden..
- Og at dine barn var mine...
- Jeg er ny i denne verden men jeg hadde ingen plass i den gamle.
*rynker pannen svakt*
- Du forlot meg for Therana... og nå pleier du henne.. og jeg tar meg av hennes barn, som mine egne.
*holdet blikket hans*
- Jeg elsker deg...
- Men jeg glemmer aldri

Abraxas:
*holder blikket hennes*
- Jeg forlot deg ikke for henne.
- Du må tro meg...
- Jeg har sagt det hundre ganger, Ivy.
- Du vet at jeg måtte dra for barna mine.
- Du hadde gjort det samme.

Ivory:
*snur blikket ned mot sønnen*
*vugger rolig på ham*
- Når reiser vi hjem?

Abraxas:
- Når du vil..
- Ivy..
*legger en hånd til armen hennes*
- Du ville at jeg skulle si det jeg tenkte på.

Ivory:
- Ja.. og du sa det..
- Og jeg sa det jeg ville si.
*snur blikket mot ham igjen*
- Kan vi dra nå?

Abraxas:
- Ja...
*nikker stille*
*føler seg som en kronidiot*
"Du skulle ikke sagt noe"
- Hvis du vil, og føler deg klar.

Ivory:
- Ja...
- La oss dra.
*reiser seg sakte*
- Holder du ham så kan jeg pakke?

Abraxas:
*reiser seg for å ta ham imot*
*legger ham inntil brystet sitt*
*smiler spakt av de små gryntelydene*
*går med ham rolig over gulvet og vugger på ham mens hun gjør seg klar*

Enya:
*kikker inn på rommet*
- Hallo?
- Unnskyld om vi trenger oss på
*smiler varmt*
- Vi var her og tenkte å bare flørte inn
*blunker*
- Gratulerer så mye!

Ivory:
*løfter blikket mot Enya og Noah*
*smilet varmt*
- Hei..!
*legger fra seg bagen*
- Det er bare hyggelig.
*får en god klem av Enya*

Abraxas:
*smiler varmt tilbake til Enya og Noah*
*får et klapp av Noah på skulderen*
*holder frem sønnen så de kan se*
*kjenner en del av ham er livredd for at de skal kunne se umiddelbart at han ikke er hans*
*prøver å dytte den tanken bort*

Noah:
- Åh, ikke vis ham til Enya, da blir hun umiddelbart babysyk..!
*humrer og ser ned på knøttet som gjesper*
- Nei hvor søt..!

Enya:
- Åå få se..!
*smiler varmt og kikker ned på gutten*
- Åå så søt han er..!
*stryker hånda over hodet hans*
- Så lik deg Ivory!
- Ååå Noah..
*sukker og ler*
- Jaja jeg vet vi er for gamle nå..!

Ivory:
*synes Abraxas ser merkelig nervøs ut*
*men smelter når han viser frem sønnen*

Abraxas:
- Ja, prikk lik på Ivory
- Sjekk nesen..!
*smiler og viser villig frem*
*ser at Noah også smelter av barnet, minst like mye som Enya*

Noah:
- Gratulerer.
*ser varmt mot dem begge*
- Tvillingene kommer til å gå av styr
*humrer av tanken*

Enya:
- Uff dere får det travelt nå.
*ser alvorlig på dem*
- Spør om hjelp.!
- Og når Ana kommer ut igjen så får hun komme hjem Tim oss og ta sin turn hun med.
- Så dere får fokusere
*smiler fort*
- Må bare ordne dette tullet..
*ser ned på gutten*
- Alle babyer er søte.. men han her ass

Ivory:
*stivner til og sender Xas et blikk*
« Til og med nå blir hun nevnt..»

Abraxas:
*tenker akkurat det samme som Ivory*
- De er hos mamma og pappa nå
- De blir vel der en dag til tenker jeg.. så får vi se
*ser mot Ivory*
*smiler fort*

Enya:
- Jaja klart
*smiler varmt*
- Men igjen.. spør om hjelp når dere trenger det
*snur blikket mot Ivory*
- Tre små.. det blir heftig..
- Tvillingene nærmer seg den magiske «jeg skal aldeles ikke sove om natten lengre»!
*blunker*

Ivory:
- Det ordner seg
*smiler spakt*
*kremter lett*
- Vi drar hjem nå
*smiler varmere*

Noah:
- Kos dere..
*stryker en finger over barnets hode igjen*
*smiler fort mot Enya*
- Vi får la dem være
*humrer litt og legger armen om kona*