Harry Potter - New and Improved

Renata:
*kaster også et blikk mot Theodins dør*
*og deretter mot himmelen utenfor*
*lukker døren til badet bak seg*
*fyller badekaret mens han kler av seg*
*kaster et raskt blikk bak på ham*
- Alt i orden?

Sina:
- Mm..
*sukker og ser mot klokken*
- De er her nok snart.
*smiler fort mot ham*
- Hvordan føler du deg?

Lewis:
*smiler kort mot henne*
- Mye omstilling..
*hever øyenbrynet*
*drar hendene igjennom håret*
- Jeg burde klippe meg snart..
*mumler*

Ather:
- Akkurat nå som en.. idiot hvis vi faktisk har sendt dem og de bare vi hjem men ikke tørr si noe..
*sukker tungt*

Renata:
- Ja.
*ser opp mot håret hans*
- Begynner å bli langt.
*drar av seg klærne og går opp i badekaret*

Sina:
- De tør å si fra.
*ser fort på ham*
- Det vet vi med full sikkerhet
*smiler noe*

Lewis:
*ser hun stiger ned i vannet*
*kommer nedi like etter*
- Jeg trodde du likte det langt?
*hever øyenbrynet*

Ather:
*smiler spakt før det blir varmere*
- Det er sant..
*sukket stille*
- Men jeg blir betrygget når brevene kommer..
*smiler fort mot Sina*
- Hva med deg?

Renata:
- Jeg syns du er kjekk uansett.
*flirer lett til ham*
- Det vet du da
*dytter i ham med foten sin*

Sina:
*nikker*
- Ja..
*ser opp idet en ugle kakker på vinduet*
*går for å se*
- Fra Alva.. hun vil ikke hjem.
*kjenner en sten letter fra brystet*
- Hun har fått venner...!

Lewis:
- Virkelig?
*flirer tilbake*
- Du gir meg friheter nå..
- Brått kommer jeg med blå hanekam.
*humrer*
*tar foten hennes og maserer den*

Ather:
*smiler bredt når hun leser brevet*
*flirer*
- Skulle bare mangle.. hadde ikke hun fått venner hadde ingen fått det

Renata:
*lener seg tilbake med et sukk*
- Det hadde du aldri turd..

Sina:
*smiler spakt og rekker ham brevet når hun er ferdig*
*bretter opp det andre etterpå*
*smiler ikke like stort da*
- Det går greit med Gela og.. hun vil ikke hjem i alle fall.

Lewis:
*flirer svakt*
- Turd hadde jeg.. men jeg hadde angret..
*smiler lurt mot henne*
*fortsetter å masere henne*

Theodin:
*ligger og stirrer i taket inne på rommet*
*kjenner øynene glipper av utmattelse og faller i dyp søvn*

Ather:
*leser kjapt igjennom brevet igjen*
*ser forskende på Sina*
- Men...?

Renata:
- Tror jeg nok.
*flirer lavt*
*lukker øynene og sukker*
- Så.. hva skal du sette Theodin i gang med?
- Du har vel en plan siden du tok ham med hit?

Sina:
- Hva tror du?
- Hverken Noira eller Theodin er der nå.
*hever et bryn og setter seg ned igjen*

Lewis:
- Han skal ikke få ligge på latsiden nei..
*smiler stramt*
- Han vil slutte på skolen.. greit.. men en form for utdannelse og dannelse må han ha.
- Han virker innstilt på det.
*klemmer hardere om bena hennes*
- Han får dilte meg med en stund.. prøve Åse om det er plass for ham i departementet..
*sukker tungt*
- Og han må få en terapeut..
*rynker pannen svakt*
- Han har mye å.. håndtere..

Ather:
*smiler spakt*
- Jeg tror vi skal ta en prat med henne i morgen..?

Renata:
*lytter med lukkede øyne*
- Høres lurt ut..
*nikker anerkjennende*
- Begge deler.

Sina:
*nikker stille*
- God ide.
*drar en hånd gjennom håret*

Lewis:
*nikker for seg selv*
- Han må bare stables på bena igjen..
- Og Ana hadde ikke klart det nå.

Ather:
- Si til henne at vi kommer i morgen..
- Så får hun tid til å tenke seg om..
*smiler spakt*

Renata:
- Såklart ikke
*nikker stille*
*løfter hodet og ser på ham*
- Var hun med til Galtvort?

Sina:
- Greit..
*skriver ned et svar til datteren og får det sendt*

Lewis:
- Ja..
*himler med øynene*
- Jævla sirkus..
*biter kjeven sammen*
- Louisa var der og..

Renata:
*hever brynene lett*
- Javel..
*ser spørrende på ham*
- Hvordan var det?

Lewis:
- Kleint.
*smiler matt*
- Og kaotisk..
- Vi har ikke før kommet før fyrsten valgte å dra og vi dro etter dor å se hvor han var.. at han ikke var kidnappet eller lignende..
- Men han var med Noira.

Renata:
- Fyrsten?
- Kaller du ham det?
*flirer litt*
- Vel, det ordnet seg..

Lewis:
*hever øyenbrynet*
*humrer*
- Ja?
- Han er jo den egentlige fyrsten..
*fnyser*

Renata:
- Ikke nå lenger vel?
*hever et bryn*
- De må da ha funnet noen andre?

Lewis:
- Ja det er klart..
- Men han har likevel kravet om han skulle finne ut av det..
*flirer*
- Forbannede Draconiz..!
*himler med øynene*

Renata:
- Om han skulle finne ut av det?
*ser spørrende på ham*
*setter seg bedre opp*
- Vet han det ikke?

Lewis:
- Jo.
*ser nysgjerrig på henne*
- Hva er det?
*hever øyenbrynet*

Renata:
- Ingen grunn..
- Bare fascinerer meg.. hele greia.
*trekker på skuldrene*
- Historien deres er spesiell

Lewis:
- Meget.
*smiler kort*
*stryker hendene oppover lårene hennes*
*smiler lurt*
- Den deilige, deilige kroppen din.. den er spesiell

Renata:
*skyver seg fremover i karet*
*legger seg over ham og kysser ham mykt*
- Du vet hva du skal si..