Harry Potter - New and Improved

Noira:
*himler med øynene*
- Greit!!
*hopper av fanget hans*
*griper kaffikruset og setter kursen mot kjøkkenet*

Morten:
*banner og kjefter litt på seg selv*
*burde sett dette komme på lang vei*
"Hun er ensom og klamrer seg bare til deg"

Noira:
*slenger koppen i vasken*
*drar hendene slitent igjennom håret*
*føler krampen i brystet begynner igjen*
" Det er bare angst... Bare angst... Pust.."
*blir stående i et minutt før hun sakte vasker opp koppen*
" Jeg må komme meg bort.."

Morten:
*kommer ut på kjøkkenet med sin egen kaffekopp*
- Jeg har forklart dette før.
- Jeg skjønner bare ikke hvorfor du reagerer sånn når du vet det

Noira:
*sukker tungt*
" Du skjønner... Du vil bare ikke.."
- Neivel.
*orker ikke diskutere det igjen med ham*
- Jeg tar meg en dusj bare..
*går forbi ham mot døra*

Therana:
*siger under teppet med Liam*
*kjenner på pannen hans*
- Ikke feber iallefall..
*hvisker*
*kysser pannen hans*
*legger armen om ham*
*smiler forsiktig mot Live og Sophia som leker på gulvet*

Abraxas:
*ligger på ryggen på sofaen*
*holder et øye åpent på ungene*
- Var fint å se Noira i dag..

Therana:
*ser forskende på ham*
*smiler fort*
- Ja... Veldig..
*ser Liam sovner inntil henne*
*flytter blikker til Xas igjen*
- Hun er blitt så... voksen.

Abraxas:
*legger seg over på siden og gjesper stort*
- Ja, vel..
- Hun ble nødt til det.
- Dessverre..

Therana:
*smiler forsiktig*
- Joda..
- Men hun har en sånn... Autoritet når hun snakker..
*flirer*
- Blir nesten skremt.. Hvor er jenta mi blitt av..

Abraxas:
- Lik deg da.
*smiler spakt*
- Bestemt ung dame.

Therana:
*setter blikket i ham*
*smiler svakt, lurt*
*men mister smilet fort*
- Går det bra med deg?

Abraxas:
- Med meg?
*nikker ettertenksomt*
- Vel ja. Det er ikke meg som har fått et sprøytestikk med gift i armen

Therana:
*smiler fort*
- Jeg føler meg fin..
*trekker på skulderen*
- Når jeg mistet kreftene sammen med Adr.. Ja..så følte jeg meg mer fri enn noensinne..
*snur blikket mot Abraxas*
- Så kanskje kroppen min har godt av å roe helt ned...

Abraxas:
- Jeg håper det.
*setter seg opp med et sukk*
- Jeg håper virkelig det fungerer.

Therana:
*holder blikket på ham*
*presser lippene sammen*
- Kommer trillingene hjem i kveld eller..?

Abraxas:
- Ja, de lovte nå det.
- Om ikke Max drar hjem til Oliver så..
*lener seg frem med albuene på knærne*

Therana:
*flirer lett*
- Oliver ass..
- Min nye bestevenn.. Han er mer sassy enn meg.
*ser ned på jentene*
- På tide å sove nå..
*setter seg forsiktig opp med Liam i armene*
- Det er sent Pia... Og mamma og pappa skal ha litt alene tid.. Hvis ikke blir vi sure og gretne... Og det er kjedelig det hva?
*smiler fort mot datteren*

Abraxas:
*flirer litt av henne*
*reiser seg og plukker med seg jentene etter litt motstand*
- Nei, det vil vi ikke ha noe av
- Så sjelden som det oppstår!

Sophia:
*ser fra Xas til Ana*
- Dere er alltid sure..
*geiper*

Therana:
*kjenner det stikker i hjertet*
*smiler forsiktig mot Sophia*
- Vi er bare slitne vennen... Da kan en virke litt sur...

Abraxas:
*smiler litt trist*
- Og vi er aldri sure på dere.
*kysser begge jentene*
- Alltid så glad ii dere..!
*skyndter seg mot trappen*

Therana:
*får pakket dem alle under dyna*
*går rolig ned i stua igjen*
*hører Xas kommer like bak*
*stanser i trappen*
*legger hodet på skakke og snur seg*
*smiler lurt mot ham*

Abraxas:
*må flire når han ser henne*
- Ikke gi meg det blikket der
- Det er farlig
*legger en hånd rundt magen hennes når han kommer ned til henne*

Therana:
- Du hadde så fin høyde der..
*går et trappetrinn ned til*
*stryker hånda over buksa hans*
" Hvor lenge siden er det nå??"
*åpner smekken hans*

Abraxas:
- Du er..
*biter kjeven sammen*
- Gal.
*stopper hånden hennes*
- Ikke her

Therana:
*hever øyenbrynet mot ham*
*fnyser*
- Vond rygg?
*flirer lurt*
- Begynner du å bli sliten Xas?