Harry Potter - New and Improved

Angela:
*ser Theodin setter igang en stirrekonkurranse*
*sukker*
- Samme det, jeg er venner med dere alle i alle fall
- Enten jeg liker dere eller ikke
*smiler fort*

Morten:
*hever et bryn*
*legger armen om Noira*

Noira:
*begynner å få en anelse om at det faktisk er en konflikt her*
*sukker stille*
- Dere må ta dere en prat med Max..
*smiler ironisk*
- Han og har skikkelig Alex syke.

Angela:
*prøver å holde ordene tilbake*
*men klarer det ikke*
- Og du har ikke det?

Morten:
- Kom igjen
*ser oppgitt på Angela*
- La være

Theodin:
*forholder seg stille men har armen om Angela*

Noira:
- Selvfølgelig savner jeg ham..
- Og har helt ekstremt vondt av ham som er alene der.
*biter kjeven sammen*
- Men.. Han valgte det.. Han har hatt flere sjanser til å komme hjem.. Ha meg der til og med..
*trekker på skulderen*
- Vi to er ferdige.. Det er ikke mer å si.
*smiler stramt*
- Og Morten er absolutt ingen trøst for å komme over Alex.
*blir meget bestemt i stemmen*
- Det har skjedd så mye det siste året... Spesielt med meg.. Og jeg vil være med Morten..

Angela:
*vil ikke snakke om dette foran Morten*
*tror på at Noira føler at hun mener det hun sier*
*ser ned på jenta si*
- Jeg stoler på deg

Noira:
- Fint.
*blir stille og klemmer seg inntil Morten*
*ser kort på broren for å se om han har noe mer å skyte inn*
*ser også han blir stille*
*sukker surt*
- Nathan burde hatt seg et bad..
*ser fort på Morten*

Morten:
*smiler fort og reiser seg*
*er glad hun gir ham noe å gjøre*
- Jeg fikser det
*løfter Nathan fra gulvet og setter ham på armen*

Angela:
*ser etter Morten og gutten*
*presser leppene sammen for ikke å si noe*

Noira:
*snur blikket på dem og skal til å reise seg da Jason våkner*
*sukker tungt og løfter ham til brystet*
- Noe mer dere brenner inne med?

Angela:
*ser opp på venninna*
*sukker litt*
- Sorry
- Det er vanskelig når vi ikke kjenner ham, men kjenner Alex

Noira:
- Og det skjønner jeg..
*holder blikket på Jason*
- men gi ham en sjanse iallefall..

Angela:
*svarer ikke*
*nikker bare kort*
*ser mot vinduet*

Theodin:
*ser kort på Angela*
*ser så på søsteren*
- Jeg har prøvd... Og... Kjemien er ikke der..
- Han blir jo sur av ingenting.

Noira:
*ser kjapt på broren*
- Nei... Dere har ikke helt samme humor kanskje..
- Og du banka ham første gang..
*smiler skjevt*

Angela:
*presser leppene sammen*
- Det har ikke så mye med Morten å gjøre for min skyld tror jeg
- Det er bare...
*klemmer datteren inntil brystet sitt*
*får ikke Alexanders ansikt vekk fra netthinnen*
- Alexander skulle være gudfaren hennes
- Det var det vi sa til han
- Vi skuffet han og dro fra han.. Og da føler jeg at vi skuffet deg også

Noira:
*ser sårt opp på Angela*
- Men han har hatt valget... Og ble.
- Theodin dro jo tilbake!
- Jeg snakka med ham..
*sukker tungt*
- Hva mer kan en gjøre liksom?
- Og nå... Det er jo snart gått et år..
*snur blikket ned på Jason*
- Han er vel gift og skal bli pappa for alt vi vet

Angela:
*rister på hodet*
*ser opp på henne igjen*
- Har du snakket med ham i det siste?
- Hva om du prøver igjen?

Noira:
- Nei. Det er nok nå.
*biter kjeven sammen*
- Jeg tviler på det er lurt..
*holder blikket på sønnen*

Angela:
- Hvorfor?
- Fordi du har fått barn med en annen?
*ser ned på Jason*
- Han tilgir deg for det..!

Noira:
*sukker tungt*
- Jeg vil ikke være med Alex!
*ser opp på henne*
- Aldri vite hva han tenker, om han er konvertert eller ei... Og nå tror jeg ikke det er håp!
*biter kjeven sammen*
- Jeg er sammen med Morten! Han er lojal mot meg og ville aldri gått over til Draconiz!

Angela:
*ser opp på henne igjen*
*svelger tungt*
- Prøv å snakk med han en gang til..
- Kanskje det er håp?

Noira:
*ser sårt over på broren*
- Jeg tror ikke Angela forstår hva jeg sier..

Theodin:
*sukker tungt*
- Jeg... Jeg vet ikke.
*trekker på skuldrene*
- Han var veldig bestemt sist..

Angela:
*ser opp på Theodin*
- Er dere hundre prosent sikre?
*ser alvorlig inn i øynene hans*

Theodin:
- Nei.
*sukker tungt*

Noira:
*vrir seg der hun sitter*
- Så snakk med ham dere da. Men ikke herfra.

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Ok, så...
*ser over på Noira*
*blir litt mykere i blikket*
- Er du lykkelig?

Noira:
*blir litt satt ut*
- Hva legger du i lykkelig?
- Være fanget i en bunkers... Jeg vet ikke om jeg teller det som lykkelig..
*biter kjeven sammen*

Angela:
- Nei, det skjønner jeg jo
*himler litt med øynene*
- Men med Morten