Harry Potter - New and Improved

Therana:
- Jeg vet det.
*klemmer seg sårt inntil ham*
*blunker bort tårene*
- Unnskyld.
*hvisker stille*

Theodin:
*skvetter til når han ser henne*
*smiler stramt*
*legger armene om henne*
*klemmer henne inntil seg*

Abraxas:
- Elsker deg, baby
*klemmer henne hardt*
- Det vet du

Angela:
*skjelver litt når han legger armene om henne*
*tar det som en godkjenning av unnskyldningen*
*hvisker*
- Vi skal ha en bebi

Therana:
- Og jeg deg
*kysser kinnet hans*
*holder klemmen*
- Alt har vært litt tungt i det siste.. Men jeg tror det løser seg..

Theodin:
*senker blikket ned mot henne*
- Mest sannsynlig..
*smiler stramt*
*kysser pannen hennes*

Abraxas:
- Ja.. til slutt
*klemmer om henne*
- Nå er Theodin hjemme så.. blir bedre

Angela:
- Så...
*trekker seg fra ham og ser på ham*
- Kanskje vi burde snakke om det.. en dag

Therana:
- Gutten min..
*lukker øynene*
*holder tett om ham*
- Han gråt over Alex..
*hvisker*

Theodin:
*nikker kort*
- Ja.

Abraxas:
- Gjorde han?
*sukker og lener hodet sitt over Theranas*
- Stakkars... han tar det hardere enn noen

Angela:
*ser på ham og blir litt stille*
*nikker tilbake og slipper ham*
- Javel

Therana:
- Han spiller så tøff men er en liten skremt guttunge..
*klemmer seg tett inntil Xas*
- Jeg føler meg som en skremt liten unge noen ganger.. Og jeg er snart..
*grøsser*
- 40

Theodin:
- Beholde eller ei liksom?
*drar hånda igjennom håret,

Abraxas:
- Bra dere har hverandre igjen
- De trenger dere nå
*kysser henne på kinnet*

Angela:
- Vi får ikke akkurat velge, Theodin
- Med mindre Mortens eliksirproduksjon slår fart
- Så.. tror vi skal forberede oss på...ja, å få den

Therana:
*presser lippene sammen*
- Mmhm.
*lukker øynene og nyter varmen fra ham*.

Theodin:
*nikker rolig*
- Jepp..
*drar hånda ned kjaken*
- Vi får det.

Angela:
*legger armene sakte om seg selv*
- Går det fint eller..?
- Du ser litt utenfor ut

Theodin:
- Sliten..
*smiler stramt*
- Litt overvelda..
*ser mot taket*
- Føler veggene snart eter meg.

Angela:
- Kan jeg gjøre noe?
*strekker brått armene ut*
- Her.. ta hendene mine
- Kanskje kreftene mine kan roe deg litt ned

Theodin:
- Roe meg ned?
*slår over*
*smiler lurt*
- Det er ingenting med deg som roer meg ned.

Angela:
- Gris
- Ta dem likevel
*vinker med hendene*

Theodin:
*himler med øynene*
*tar hendene hennes*
*trekker henne til seg*
*legger armene om henne*
- Du kommer til å bli lille trille..

Angela:
- Ja...
*prøver å sende kreftene mot hans*
*kjenner det gjør henne roligere også*
- Du kan rulle meg rundt som en fotball

Theodin:
- Du kommer til å bli megasexy..
*humrer*

Angela:
- Og tung. Og sur.
*løfter blikket til ham*
*smiler spakt*

Theodin:
- Ikke noe utenom det vanlige da?
*flirer ned mot henne*

Angela:
- Nei
*smiler forsiktig*
*lener hodet mot brystet hans*
- Unnskyld
- Jeg...
*tar sats*
- Er bare så redd

Theodin:
- Jeg også..
*klemmer hardere om henne*
*kysser pannen hennes*
*smiler varmt*
- Men vi klarer dette

Angela:
*er glad han sier det også*
- Gjør vi?
*kniper hardere om ham*
- Vi er ikke voksne enda engang

Theodin:
- Vi er voksne i hodet..
- Herregud, vi har vært voksne i Syria lenge..
*klemmer rolig om henne*

Angela:
- Ja
*løfter hodet opp og ser på ham*
*stikker ut underleppen*
- Det er vel sant

Theodin:
*bøyer seg ned og fanger lippen hennes med sine*
*trekker henne tettere til seg*

Noira:
*smiler spakt av Angela og Theodin*
*snur blikket kjapt mot Morten*
- Er du stressa?