Harry Potter - New and Improved

Terina:
*rynker pannen av stemmen hans*
*legger armene bedre om hans*
*kjenner gårsdagen kommer tilbake*
*rødmer stort*
- God morgen... Daniel..
*smiler lurt for seg selv*

Daniel:
- Terina...
*flirer mot håret hennes*
- Sovet godt?
*klemmer om brystet hennes med den ene hånden*
*koser forsiktig med dem*

Terina:
- Veldig..
*smiler lurt av hånda hans*
*gnir seg forsiktig mot ham*
- Er du våken?

Daniel:
- Veldig..
*løfter låret hennes og kjenner hun fortsatt er våt*
*lirker seg inn*
- Er det bra?

Terina:
*stønner sårt*
- Veldig..
*klemmer seg tettere inntil ham*
*nyter morgenakten med ham*
*smiler lurt mot ham etterpå*
- Jeg låner dusjen din..
*fniser lett*
- Jeg ble så skitten..

Daniel:
*nikker og slipper henne*
*strekker på seg og gjesper*
- Jeg bestiller frokost så lenge
- Hva vil du ha?
*strekker seg etter telefonen*

Terina:
- Gjerne noe juice..
*blunker mot ham*
- Ellers er jeg ikke kresen.
*går kjapt inn på badet og skrur på dusjen*
*blir stående og halvveis håper han følger etter*
" Sa vi at vi skulle hjem i går..?"
*stivner til*
" Hvor er Em?"

Daniel:
*ringer ned til resepsjonen*
*bestiller og reiser seg*
*tasser inn på badet og lukker seg inn i dusjen til henne*
- Frokost om ti
*snur ryggen mot vannstrålen*
*smiler lurt mot henne*

Terina:
*smiler lurt opp til ham*
*rødmer svakt*
- Digg..
*stryker ham over brystkassen*
- Gikk vi fra Em og han.. kompisen din i går?

Daniel:
- Ja, du var så ivrig
*smiler lurt mot henne*
- Han har rom nedi gangen.. de er sikkert der
*strekker seg etter såpen*

Emmeline:
*ligger og gisper*
- Herregud
*legger en hånd mot brystet og kjenner hjertet hamrer*
*snur på hodet for å se på ham*
*flirer forsiktig*

Terina:
- Ah..
*tar såpen fra ham*
*stryker hendene over brystkassen hans*
- Da så.
*smiler lurere mot ham*
- Den kroppen din..
*biter seg i lippa*
- Du hypnotiserer meg

Miran:
*smiler lurt mot henne*
- Det var verdt ventingen
*humrer og klemmer henne inntil seg*
- Jeg er helt sprengt..

Daniel:
- Hypnotiserer..
*humrer*
*nyter hendene hennes over huden*
- Du har vel ikke planer i dag
*legger hånden mot korsryggen*

Emmeline:
*ruller over på magen*
- Jeg og
*strekker hånden ned mot vesken*
*drar opp en sigarettpakke*
- Skal du ha? Vanlig røyk
*flirer til ham*

Terina:
*hever øyenbrynet mot ham*
- Hva tenkte du på?
*smiler lurt*
- Må bare gi lyd i fra meg så folk vet jeg lever.. Fort gjort det.

Miran:
- Neitakk
*flirer mot henne*
- Nyt den..
*lukker øynene*

Daniel:
- Være her
*nikker til henne*
- Vi drar videre om noen dager
- Vil nyte deg litt til

Emmeline:
- Ok..
- Jeg går til vinduet
*smiler fort og reiser seg*
*tuller lakenet rundt seg og går for å åpne et vindu*

Terina:
*smiler lurt opp mot ham*
- Javel.. Som du ønsker Daniel..
*legger armene om nakken hans*
*kysser ham mykt før hun biter ham lett i tunga*

Miran:
*ligger og grubler på hvordan han skal fiske ut infoen*
*lar blikket hvile på henne der hun sitter*
" Verifiserum?"
" Hun kommer til å forstå det..."
*sukker lett*
- Em..
*rynker pannen svakt*
- Jeg må bare spørre..
*setter seg sakte opp*
- Din mor.. Var hun en kraftfull Draconiz?
*rynker pannen svakt*
- Jeg.. har også Draconiz blod.. Langt uti..
- Men du.. Pulserer nærmest

Daniel:
*legger begge armene om henne*
- Ja... best det
*humrer og kysser henne dypt tilbake*

Emmeline:
- Å? Nei.. jeg vet ikke helt for å være ærlig
- Har aldri blitt fortalt at jeg eller Terina eller Max er særlig kraftig
*ser spørrende på ham*
- Men...
*trekker røyken inn og blåser det ut vinduet*
*blir stillere*
- Lillebror er kraftig.. Han har annen far

Terina:
*smiler svakt til ham over frokostbordet*
*tar seg i å studere ham mer og mer*
- Det er så rart...men du minner meg om noen..
*rynker pannen*
- Og ikke faen at jeg kommer på hvem..
*smiler lurt*
- Du har ingen tvilling du?
*flirer lett*

Miran:
*nikker rolig til det hun sier*
- Er det defor han er i Draconiz?
*smiler forsiktig, spørrende*

Daniel:
- Nei, ikke som jeg vet om
*løfter jusglasset til munnen*
- Hva ved meg minner deg om noen?
*drar en hånd gjennom det våte håret og rister i det*

Emmeline:
- Ja, det...
*ser fort over på ham*
*rynker brynene*
*begynner å lure på hvor mye hun har avslørt*
- Det har jeg vel ikke sagt?

Terina:
*trekker på en skulder*
- Det er det jeg ikke vet..
*hever øyenbrynet lett*
- Øynene kanskje..
*grubler*
- Arh, samma det.
*smiler lurt*
*føler hun må si noe, men redd det blur kleint når samtalen stanser opp*
*løfter enda en croissant mot leppene*

Miran:
- Du jo sa det i går..
*smiler fort*
- Det og at han hadde et barn.. Som du passet på?
*prøver å virke så likegyldig som mulig*

Daniel:
- Nå lurer jeg også
*flirer*
- Så, Terina, hva gjør du når du ikke er ute og drikker med søster?
*smiler lurt mot henne*
- Jobb..?

Emmeline:
- Åh
- Ja
- Et lite knøtt
- Veldig søt
*smiler litt*
- Familien min har mye drama.. du vil ikke høre om det
- Trodde du fikk nok i går?

Terina:
- Akkurat nå skjer det lite..
*smiler kjapt*
- Er mellom to jobber..
*hever øyenbrynet mot ham*
- Og hvor skal dere reise videre til?

Miran:
*trekker på skuldrene*
- Har svært lite selv..
- Alltid spennende å høre om andres..forstå personen jeg snakker med.
*smiler varmt mot henne*
- Han er heldig som har deg som tante

Daniel:
- Der vi vil
*smiler kjekt til henne*
- Asia kanskje
- Der pengene tar oss
*strekker seg etter mer mat*

Emmeline:
- Jeg sier ikke dette for at du skal synes synd i meg altså men
- Jeg tror ikke noen som helst er heldig for å ha meg
*ser ut vinduet*
*slipper røyken ut av det*

Terina:
- Pappas penger, eller dine?
*smiler lurt mot ham*
*legger hodet på skakke*
- Finnes det en Daniel senior som er ennå mer fingernem og diger?
*fniser lett*

Miran:
*hever øyenbrynet høyt*
- Og hvorfor det?
*humrer*

Daniel:
*ser på henne*
*skotter ned på maten igjen*
- Faren min er død
*svarer kort*
*holder masken et øyeblikk for å se panikken i øynene hennes*
*begynner å flire*

Emmeline:
- Fordi...
*himler med øynene*
- Det er alltid bekymringer med meg, sier pappa

Terina:
*stivner til*
*ser han flirer men synes ikke det når øynene*
- Jeg er lei for det..
*biter seg i lippa*
- Moren min også..
- Det suger.

Miran:
- Og du baserer selvtilliten din på faren din?
*hever øyenbrynet*
*reiser seg sakte*
- Hør Em..
*snur henne rundt*
- Du er nydelig.. Og spennende..
*smiler lurt*
- Hør på en vilt fremmed. Hvorfor skulle jeg lyve?