Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja...
*løfter hodet*
*smiler svakt til henne*
- God dusj?

Silja:
- Ja..
- Ventet litt på deg
*smiler forsiktig*
- Går det fint med deg?
*setter seg ned ved siden av ham*

Alexander:
- Ja.. sorry..
*klemmer om hendene sine*
*ser opp på henne*
- Jeg må fortelle deg en ting til.. om Noira og meg..
- I Paris.. jeg sa at vi kysset, men det skjedde mer enn det.

Silja:
*stivner til*
*ser forskende på ham*
*snur blikket bort*
*ser blankt i gulvet*

Alexander:
- Og jeg føler meg forferdelig.
*fomler med hendene sine*
- Det skjedde i et øyeblikks hete, og stoppet like etter.
*svelger hardt*
- Det er ingen unnskyldning..
*mumler*
*holder blikket på henne*

Silja:
*lukker øynene såret*
- Er hun gravid da?
*nummen i stemmen*

Alexander:
- Nei.
*kjenner han er helt klam*
- Hun har tatt moteliksir siden sist så...
*svelger tungt*
- Unnskyld, Silja. Jeg føler meg forferdelig..

Silja:
*setter blikket i ham*
- Du lyver.
*reiser seg og går rasende på badet*

Alexander:
- Silja...
*reiser seg*
*går forsiktig etter*
- Silja, unnskyld..!
- Jeg tenkte ikke!

Silja:
*legger hendene foran ansiktet*
*kjenner tårene begynner å trille*
*hulker sårt inn i dem*

Alexander:
*kjenner det skjærer i hjertet å se henne sånn*
"Hvordan kunne jeg?"
*tar et skritt mot henne*
- Silja...
*legger forsiktig en hånd til armen hennes*

Silja:
*vil snu seg fra ham men har ingen andre å gå til*
*går inn i armene hans*
*hulker sårt mot halsen hans*

Alexander:
*kjenner seg uendelig lettet når hun kommer inntil ham*
*legger armene om henne*
- Jeg lover å aldri såre deg igjen..
*hvisker*
- Aldri.

Silja:
*lar ham si det han føler han må si*
*hulker inntil ham*
" Aner du hvor fanget jeg er nå?!"
*ser ingen annen løsning enn å bite det i seg og være den perfekte kona*
- Hva gjorde jeg galt?

Alexander:
- Ingenting!
- Du har ikke gjort noe galt, jeg gjorde noe galt.
- Noe fryktelig.
*svelger hardt*
*kjenner han har tårer i øynene selv*

Silja:
*klemmer seg tettere inntil ham*
*blir stående i en liten evighet med ham slik*
- Kan vi bare legge oss..?
*kjenner seg umåtelig utslitt*

Alexander:
- Selvfølgelig.
- Vil du.. jeg kan legge meg på et annet rom om du vil.
*trekker henne forsiktig fra seg*
*ser forskende på henne*

Silja:
*rister stille på hodet*
*kjenner det tar alle kreftene hennes å være nær ham*
- Nei.. Bare.. Bare legg deg med meg
*trekker seg inntil ham igjen*

Alexander:
- Ok...
*mumler og kysser henne i håret*
- Unnskyld...
*blir med henne tilbake på soverommet*

Silja:
*legger seg ned i senga med ham*
*krøller seg inntil ham*
*snufser sårt*
*sier ingenting resten av kvelden*

Alexander:
*blir liggende og se inn i veggen*
*stryker henne forsiktig over ryggen*
*får seg ikke til å si noe han heller*

Silja:
*våkner inntil ham neste morgen*
*kysser haka hans forsiktig*
*reiser seg og går på badet*

Alexander:
*har nesten ikke sovet noe*
*er inne i sine egne tanker når hun reiser seg*
*ser etter ham og svelger*
*setter seg forsiktig opp og ser etter henne*

Noira:
*kommer ned med to gråtende unger*
- Der er pappa..
*sukker stille*
- Dere er jaggu ikke gode..
*setter Nathan ned*
*ser han går kjapt mot Morten*

Morten:
*setter seg søvnig opp i sofaen*
*tar imot Nathan*
- Hei, gutten min..
*drar ham inntil seg og gjesper*
- Hva er klokken?