Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*blir knallrød*
*prøver å begynne på en setning, men avbryter seg selv*
*går rett mot trappen*

Theodin:
*ser etter Morten*
- Tror han innså at han dreit litt på drage der ja..
*smiler kjapt*

Morten:
- Håper da det
- Komme og prate til Noira på den måten..
*rister på hodet*

Theodin:
*flirer fort*
- Ja..
*skjærer en grimase*
- Ble kanskje litt hardt ut det..

Morten:
*ser kort på ham*
*moser bananen til Nathan*

Alexander:
*stuper ned på sengen med hodet først i puten*

Theodin:
*ser han rører rundt i vepsebolet*
*kaster et blikk mot hagen*
- Noira gir nå beskjed også..
*smiler kjapt mot ham*

Silja:
*kommer inn til ham*
*smiler forsiktig*
- Alt bra kjære?

Alexander:
- Ja
*mumler ned i puten og snur seg rundt*
*sukker*
- Går det fint med deg?

Silja:
*setter seg ned på sengekanten*
- Vil du dele hva som plager deg?
*ser forsiktig på ham*

Alexander:
*er stille litt*
*setter seg sakte opp*
- Jeg føler meg dum som dro deg med hit...
*drar hendene frustrert over ansiktet*
- Nathan har allerede en far, en familie..

Silja:
*ser sårt på ham*
*stryker ham over kinnet*
- Og nå har han to..
*smiler forsiktig*
- Men det må gå seg til..

Alexander:
*legger hånden om hennes*
*ser sårt på henne*
- Det er så godt å ha deg her.

Silja:
*smiler sårt*
- De virker forskremte og stressa..
*legger hodet på skakke*
- Dette er jo en veldig kunstig situasjon..

Alexander:
- Ja...
*stryker henne på kinnet før han trekker hånden til seg*
- Det er jo det.
*mumler*

Silja:
- La det gå seg litt til..
*smiler forsiktig*
- Spørre om du skal se etter ham så de får spise? Mate ham? Underholde ham så de kan få puste litt..?

Alexander:
*ser mot vinduet og svelger*
- Ja..
*hører fra det åpne vinduet at Angela og Noira ler utenfor*
- Kanskje det.

Silja:
*smiler fort*
*ser det er sårt for ham*
- Hun er mor nå vet du.
*smiler forsiktig*
- Ting er annerledes.

Alexander:
- Jeg vet det.
*ser mot henne*
- Jeg er annerledes også.
*strekker hånden mot hennes*

Silja:
*klemmer om hånda hans*
*smiler fort*
*klemmer om hånda hans*
- En må bli kjent på nytt..

Alexander:
- Ja..
- Men Morten kan ikke fordra meg tror jeg.
- Skjønt jeg kan ikke klandre ham..
*ser beklagende på henne*

Silja:
- Nei det..
*senker blikket*
- Jeg synes han virker veldig hyggelig faktisk..
*smiler fort*

Alexander:
*drar tommelen over håndbaken hennes*
*rynker brynene*
- Har du snakket med han?

Silja:
*rødmer svakt*
- Ja jeg traff ham i gangen..
- Han bar på Nathan.. Så vi slo av en prat..

Alexander:
- Åja..
*smiler litt av henne*
- Du kunne blitt venn med en sten.
- Alle liker deg.

Silja:
*smiler rolig til ham*
- Pff..
*rister på hodet*
- Han er nok veldig usikker..
- Han kjenner deg ikke.

Alexander:
- Nei...
*ser mot døren*
*svelger litt*
- Jeg får gå ned og gjøre et forsøk da.