Harry Potter - New and Improved

Noira:
*ler*
- Har skifta et par nå ja
*flirer*
- Du kommer inn i det, det er ikke vanskelig.
*smiler varmt mot ham*
- Bare pass på tissefanten for den kan sprute i vildens sky..!

Alexander:
- Ehm, ok
*prøver så godt han kan med instruksjoner fra Noira*
- Yees, Nathan, vi klarte det!
*løfter sønnen stolt opp*

Noira:
*klapper for dem*
*flirer*
- Så bra!
*smiler varmt*
- Se det du.. Skal bruke deg hver gang fra nå av
*blunker til Alex*

Alexander:
*flirer til henne*
- Jeg har vel noen bleier å ta igjen, så det er greit det
*løfter Nathan over mot Noira igjen*
- Takk.
*smiler varmt til henne*

Noira:
- Selv takk
*flirer*
- Skal du komme over til mamma igjen?
*ser sønnen ikke umiddelbart strekker seg mot henne*
- Neivel?

Alexander:
- Ehm...
*ser litt usikkert på Noira*
*kjenner han blir litt klammere i hendene når Nathan lener seg mot ham*
- Hva pleier dere å gjøre nå da?

Noira:
- Leke litt..
*smiler varmt*
- Lese bok eller synge sanger..
*flirer av sønnen*
- Han er ikke så glad i damer..
- Veldig glad i pappa og.. Morten.
*smiler kjapt*

Alexander:
*ser fort på henne*
- Noira, du trenger ikke...
*svelger*
- Jeg føler meg dum som reagerte sånn jeg gjorde
*kremter*
- Han er vandt til Morten.. vi trenger ikke tvinge noe frem

Noira:
*ser forvirret på ham*
- Tvinge frem noe?
*smiler fort*
- Tro meg, hadde han ikke ville være hos deg hadde han gitt beskjed
*ler lett*

Alexander:
- Åh..
*nikker stille og ser ned på ham*
- Smart gutt.
*smiler svakt*

Noira:
*smiler sårt*
- Det er veldig nytt alt..
- Og jeg vil ikke presse deg, men jeg tror du vil være mest mulig med ham?
*biter seg i lippa*
- Si om jeg tenker feil..!

Alexander:
- Du tar ikke feil
*smiler svakt*
- Jeg vil jo det
*holder blikket på Nathan*
- Absolutt.. Om jeg får lov.

Noira:
- Selvfølgelig får du det.
*ser sårt på ham*
- Jeg skal innrømme jeg har holdt tilbake..
- Morten har ikke vært gira på at du og jeg skulle tilbringe tid sammen.. Og han er opptatt så det måtte jo blitt slik uansett..

Alexander:
- Jeg skjønner det.. etter det vi gjorde så...
*blir stille*
*ser ned på Nathan*
*svelger*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Ja.. Kan ikke klandre ham akkurat..
*ser også ned*
*sukker stille*
- Og.. Mortens reaksjon.. Det er derfor vi har pause..
*ser opp på ham*
- Jeg bare sier det.. Jeg vet hvordan du alltid får dårlig samvittighet for alt men det er ikke din feil.

Alexander:
*trekker litt på det*
*trekker skyldbevisst på skuldrene*
- Delvis er det det.
- Men vi var jo to..
- Og det var en rar situasjon. Det var rart å se deg igjen.

Noira:
*smiler sårt*
- Ja..
*blir stille litt før hun tar mot til seg*
- Det er fremdeles rart å se deg.

Alexander:
*svelger tørt*
- Deg også.
*føler han og må ta sats*
- Føles.. som en drøm.
- Spesielt med dere begge.
- Trodde aldri jeg skulle holde han..

Noira:
- Som en drøm ja..
*ser sårt på ham*
- Jeg bare..avskrev deg helt.. Jeg så ikke for meg at jeg skulle se deg igjen noen gang.
*presser lippene sammen*
*ser sårt på Nathan*

Alexander:
*forstår akkurat hva hun mener*
*følger blikket hennes mot Nathan*
- Samme her.
- Hadde jeg visst dette så...
*stopper seg selv*
*kremter litt*

Noira:
- Men vi visste ikke..
*svarer kjapt*
- Det skulle jo ikke bli som dette..
*ser sårt på ham*

Alexander:
*løfter blikket til henne*
*smiler trist*
- Jeg vet det.
- Kanskje i et annet liv

Noira:
*kjenner hun vil skrike av frustrasjon*
*smiler sårt*
*senker blikket og rydder kjapt opp på badet*

Alexander:
*hipser på Nathan*
- Sønnen min.
*snakker til ham på arabisk og smiler litt*
*kaster et blikk etter Noira og svelger*

Noira:
*stusser når han snakker arabisk til ham*
*prøver å ikke dømme ham*
- Kan jeg bare se kjapt til Jason?
*kaster et blikk på ham*