Harry Potter - New and Improved

Noira:
*flirer*
- Tenk så fint å få et storesøster...
*smiler spakt*
- Hva vet du om henne?

Alexander:
- Ikke mye, egentlig.
- Dessverre..
- Hun har ikke villet fortelle så mye enda.
*smiler litt trist*
- Utenom at foreldrene er døde.

Noira:
*kjenner et stikk av bekymring*
*nikker sakte*
- Og ingenting om Astro?

Alexander:
*vet ikke om han vil fortelle om hva Astro og Lila har vært gjennom*
*klemmer om hendene sine*
*kjenner han må*
- De har vist uttrykk for at de har vært gjennom... ganske jævlige ting

Noira:
*nikker stivt*
- De er ikke alene med Nathan?
*ser fort på ham*

Alexander:
*ser lenge på henne*
- Noira...
*skjønner hva hun tenker på*
*kjenner han blir kald i magen*
*rister på hodet*
- De lekte i hagen i går, men jeg og Theodin var der og så dem hele veien.

Noira:
- Jeg bare spør!
*kan se han blir fornærmet*
- Det forstår du vel?

Alexander:
*sukker og rister litt på hodet*
- Klart..
*vil ikke opprøre henne nå*
*ser en av healerne banker på glassruten*
- Klarer dere dere, da?

Noira:
*ser skrekkslagent på glassruten*
*nikker stivt*
- Ja.. Ja det går fint
*snur blikket mot sønnen*

Alexander:
*går ut, og ser Morten står utenfor*
*smiler raskt mot ham*
*vet ikke hva han skal si, skal til å si hei*

Morten:
- Hvordan har hun det?
*hører Alexander svarer, nikker*
*ser inn på henne og Nathan gjennom vinduet og sukker*
- La oss få dette overstått..

Lewis:
*sitter og venter*
*ser kjapt opp i det de to herrene kommer inn*
*nikker kort*
*ser rolig over på behandlerteamet*
*hører de forteller om farene ved kreftene*
- Godt vi har en meget dyktig healer på laget... Og en med eksepsjonelle krefter.
*lar blikket gli over Alexander og Morten*

Alexander:
*føler blikkene deres nærmest piercer ham*
*setter seg forsiktig ned i en stol og smiler fort*

Morten:
*smiler stramt til Lewis*
*enda ikke tilgitt ham*
*introduserer seg selv kort*
- Hvordan går det med henne?

Lewis:
*hører de forteller hun samarbeider godt og har god progresjon*
*lener seg rolig bakover å legger den ene foten over den andre*
*folder hendene lett på kne*
*kan se i øyenkroken at Mortens smil blir stivere og stivere*
- Men det sier seg selv.. Dere er for nære Morten til at du skal stå for noe behandling.
*ser alvorlig på ham*

Morten:
*hever et bryn*
*rister tvert på hodet*
- Hun trenger åpenbart noen hun kan stole på
- Noen som kjenner henne

Lewis:
*sukker lett*
- Du er for nær.
- Hva om det skulle dukke opp noe iforhold til Alexander, hadde du klart å holde deg nøytral?
*ser kort på ham*

Morten:
*biter kjeven sammen*
*ser i sidesynet at Alexander flytter litt på seg i stolen*
- Ja.
*vet at begge vet at det er løgn*
- Har klart det i over to år, har jeg ikke?

Lewis:
*hever øyenbrynet lett*
- Å..
*ser lettere irritert bort*
- Det er ingen tvil om at du bryr deg Morten.
- Men forholdet deres er langt fra bare profesjonelt hva?
- La noen andre ta over....
*hører teamet igjen prøver å fremme argumentene sine*
*og Noiras ønske om å flytte ut*

Morten:
*setter sitt eget spytt i halsen av overraskelse*
- Flytte ut?
*hever brynene skyhøyt mens han kremter*
*slår en neve mot brystet for å få pusten tilbake*
*ser kaldt på Lewis*
- Noiras forslag? Eller ditt?
*flytter blikket til Alexander*
- Eller ditt?

Alexander:
*hever hendene og prøver å virke like overrasket*
- Ikke mitt..!

Lewis:
*rynker panne påtatt overrasket*
- Så det er ikke hennes egen?
- Hun har ingen hjerne, er lett påvirkelig?
*hever øyenbrynet lett*
- Leiligheten er allerede ordnet. Du kan få være med å se den etterpå.

Morten:
*puster inn gjennom tennene*
- Det var ikke det jeg mente, og det vet du.
*rister på hodet igjen*
- Og barna?!

Lewis:
- Vel... Det er opp til deg tenker jeg
*trekker på skulderen*
- Men kreftene kjenner nok Alexander best til hos Nathan.

Alexander:
*innser at det er hans tur til å si noe*
*kremter litt*
- Jeg har bare vært med henne et par timer i går, men jeg merket stor forskjell på både henne og Nathan da de var sammen
- Det er akkurat som at de roer hverandre
- De trenger hverandre.
*ser over på Morten*
- Jeg sier det ikke for å være ufin.. Det er kreftene som styrer.

Morten:
*hever et bryn*
*ser bort fra Alexander, og over på Lewis*
*biter kjeven sammen*
- Dere har allerede bestemt dere hører jeg.

Lewis:
- Du kan jo snakke med henne selv?
*hever på brynene*
*ser kjapt på terapeutene*

Morten:
- Så nå får jeg lov?
*ser kort på dem*
*ser de henvender seg til Alexander*
*vil himle med øynene når han begynner å snakke*
- Så klart er hun rolig..
*reiser seg prøvende*
- Noe annet?

Lewis:
*smiler beklagende mot terapeutene*
- Vel vel.. Jeg venter utenfor Morten.
*reiser seg rolig*
- Hva om Nathan og jeg tar en tur i kantina imens?