Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Hun er på sykehuset med Morten
*presser ordene ut mellom hiksene*
- Om hun dør, Noira...
*orker ikke å tenke på det engang*
- Alex.. er med Daniel, jeg..

Noira:
*kjenner det gnistrer i fingrene*
*spriker med dem så ikke Emmeline blir truffet*
*klemmer henne tettere inntil seg*
- Hun overlever.
- Hun er i de beste hender.
*bestemt i stemmen*

Emmeline:
*gråter bare høyere*
*klamrer seg til henne*
- Om hun dør, så dreper jeg han, Noira!

Terina:
*åpner sakte øynene*
*hører flere stemmer rundt seg som blir stille i det hun fokuserer blikket*
*ser det hvite sykehustaket over seg*

Alexander:
*sitter ved siden hennes*
*reiser seg opp når han ser hun våkner*
- Ina..
*puster lettet ut*
*skotter mot Morten og legen som står og prater*
- Hun er våken!
- Hvordan føler du deg?
*ser ned på henne igjen*

Terina:
*lukker øynene igjen*
*rynker pannen når hodeverken smeller til*
*lar tårene renne*
- Er det håp..?

Alexander:
- Ina...
*tar hånden hennes*
*ser sårt på tårene hennes*
- Jeg er så lei for det, men hun er borte.

Terina:
*kjenner alle kreftene forsvinner fra henne*
*forsvinner ut i drømmeland igjen*

Alexander:
- Ina?
*klemmer om hånden hennes*
- Terina!
*ser healerne kommer frem igjen*
*kjenner pusten begynner å gå fortere*
*må snu seg vekk før han ser Silja ligge der istedenfor Terina*

Morten:
- Alexander.
*ser han trenger en annen type oppgave*
- Gå og si fra til Abraxas.
*ser han gjør som han får beskjed om*

Therana:
*er den som får beskjeden i peisen*
*er lynkjapt ute i hagen*
- Xas. Xas!!!
- Du må dra til sankt mungo nå!
- Terina.

Abraxas:
*reiser seg fra leken med tvillingene*
*løper inn i stuen for å finne staven sin*

Alexander:
*går frem og tilbake i gangen når faren kommer*
- Barnet er...
*ser blekt på ham*
- Daniel fjernet det, tror jeg.
- Hun svimte nettopp av igjen
*peker med en skjelvende hånd mot rommet hun er på*
*ser han løper gjennom døren*

Terina:
*åpner øynene når hun hører farens stemme*
*stirrer tomt i taket*
*flytter til slutt blikket mot ham*
*kjenner tårene siler*
- Pappa..

Abraxas:
- Jenta mi..
*setter seg raskt ned*
*stryker henne over håret*
- Kjære, kjære, jenta mi..
- Hvordan føler du deg? Har du vondt noe sted?
- Fryser du?

Terina:
- Jeg vil bare dø..
*hvisker*
- Jeg har mistet henne
*begynner for alvor å gråte*

Abraxas:
*ser sårt på henne*
*stryker henne mildt over pannen*
*brer dyna godt over henne*
- Nå skal du få sove litt, vennen min..
- Jeg sitter her ved siden din.

Emmeline:
*føler hun kommer til å besvime*
*sitter og rugger på gulvet med armene om lårene*
- Har du hørt noe?
*gisper etter luft etter spørsmålet*
- Kan du høre med Morten?

Terina:
*hikser sårt*
- Hvor er Em..?
*hvisker*
- Dro han...?

Noira:
*sitter bare å stirrer på peisen*
*spretter opp og går kjapt mot den å tenner*
- Morten.. Hva skjer?
*ser skremt på ham*
- Emmeline er her

Abraxas:
- Emmeline er hos Noira.. Morten gikk for å oppdatere dem.
*stryker henne bare over håret*
- Daniel er visst også på sykehuset
- Men langt borte fra deg, skatt.. Ikke vær redd for det.

Morten:
- Hun mistet en del blod og er i sjokk men..
*nikker sakte*
*hører Emmeline i bakgrunnen*
- Det.. Ja, ikke vær redd 
- Har ikke hørt noe om Daniel enda

Terina:
*rynker pannen sakte*
- Hva..?
- Hvem tok ham..?
*hvisker*

Noira:.
*vil nødig tenke på hvorfor Em er så blodig*
*kniper hendene sammen*
*nikker sakte*
- Da.. Ordner det seg

Abraxas:
- Jeg vet ikke.
*stryker henne rolig gjennom håret*
- Hørte bare at Alexander hadde kommet med han..
*hysjer mildt på henne*
- Ikke tenk på det nå.

Morten:
- Ja..
*nikker sakte*
- Det.. det gjør det.
- Abraxas er her nå, sammen med henne.
*senker stemmen*
- Hva har Emmeline gjort?

Terina:
- Mmm.. Han kan dø for min del.
*hvisker*

Noira:
*kaster et nervøst blikk bak seg*
- Vel..
- Jeg vet ikke helt.. Men hun er blodig.
*ser anspent på ham*

Abraxas:
*fortsetter å stryke henne gjennom håret*
- Prøv å sove, skatt..

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
- Vel.. Hold henne unna sykehuset uansett
"Draconiz bør ikke få tak i henne dersom han dør.."
*hører hulkingen hennes øker i styrke*
- Prøv å gi henne noe beroligende også

Noira:
*nikker kjapt*
- Greit.
*svelger hardt*
- Vi.. Vi sees snart?

Morten:
*nikker*
- Ja.
*smiler fort*
- Ta vare på Emmeline

Noira:
- Skal det.
*smiler stivt*
*slukker peisen og går til Emmeline*
- Vil du ha noe å roe deg på? Du må være i sjokk..
*ser bekymret på henne*

Emmeline:
*hikser etter pusten*
*nikker fort*
*holder ansiktet i armene*