Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*kjenner det bobler i ham*
- Dere er smarte... Du og Daniel.. For å komme dere bort.
- Og modig.
*smiler fort*

Karsten:
*flirer*
- Morten har et pokefjes som få..
*blir mer alvorlig*
- Men jeg kjenner ham.. Han har det tøft.

Isabell:
*svelger hardt*
*ser sårt på ham*
- Kan jeg spørre deg om noe?
*legger armene sine om seg*

Emmeline:
- Klart han har.
*sukker trist*
- Det er jo helt forjævlig hele greien
- Jeg ser på Alex at han lider han med..

Sencario:
- Hva som helst.
*smiler betryggende*
*holder blikket hennes*

Karsten:
- Hadde det vært deg... Med mitt barn..
- Jeg hadde blitt fullstendig gal.

Isabell:
*ser de varme øynene hans*
*må svelge*
*får glimt av moren hver gang hun ser inn i dem*
- Hvorfor dro mamma fra dere?

Emmeline:
*stryker ham på kinnet*
*smiler trist*
- Det vil heldigvis aldri skje med meg
- Du er ikke Draconiz, såvidt jeg vet?
*kysser munnviken hans*
- Gå og trøst Morten du

Sencario:
*sukker stille*
- Hun var overbevist om at din far var den rette.. Hun var forelsket og levde i benektelse når den gikk over.
*ser sårt på henne*

Karsten:
*smiler kjapt og kysser henne*
*reiser seg for å finne fetteren*

Isabell:
*kjenner leppene bevrer*
- Jeg savner dem sånn..
*senker hodet for å skjule tårene i øynene*

Emmeline:
*ser etter ham med et lite smil*
*føler som en bør har blitt løftet av skuldrene*
*går inn og finner Angela og Alexander på kjøkkenet*

Morten:
*står inntil veggen utenfor Noiras rom*
*dunker hoder rytmisk til den med lukkede øyne*

Sencario:
*vil legge armene om barnebarnet*
*ser ned på den lille gutten i armene hans*
- Benjamin vil trøste deg
*løfter blikket mot henne og gir henne sønnen*
*legger en hånd på skulderen hennes*
- Jeg savner henne også.

Morten:
*stanser når han ser Morten dunker hodet mot veggen*
- Får du på plass hjernecellen?
*smiler tamt*

Isabell:
*tar imot sønnen*
*hører han babler noe*
*trykker ham inntil seg og snufser*
- Hun snakket alltid om dere til oss.. Meg, Caspian og Andrine
- Om deg og mormor.. Spesielt på slutten

Morten:
*slår opp øynene*
*ser fetteren og sukker*
*drar en hånd over ansiktet*
- Faen.. Hei
*gjengjelder det bleke smilet*

Sencario:
- Hun ble syk kjære..
- Hun levde i benektelsen..
*ser sårt på henne*
- Hun døde av hjertesorg for egne valg

Karsten:
- Hei..
*lener seg inntil veggen*
*kremter stille*
- Hvordan har du det?

Isabell:
*snur seg inntil morfaren med Benjamin mellom dem*
*gråter sårt mot skulderen hans*

Morten:
*ser kort på ham*
*smiler litt av det dumme spørsmålet*
- La oss snakke om noe annet.

Sencario:
*legger armene om henne og holder henne tett*

Karsten:
- Tja...
- Emmeline sier jeg er utydelig.
*flirer svakt*

Morten:
*hever brynene mot ham*
- Jøss..
- Da har jeg hørt det også.
*rister på hodet*
- Hvordan har hun kommet frem til det?

Karsten:
- Aner ikke.. Sånn helt oppriktig..
*trekker på skuldrene*
*himler med øynene*
- Kjekt å være innesperret.

Morten:
*flirer litt*
- Jøss.
- Hun er sprøere enn jeg trodde.
- Sikker på at hun ikke har smuglet med seg noe?
*legger to fingre mot leppene og inhalerer*

Karsten:
- Hun må ha hatt noe på gården...
*blir mørk i blikket*
- Begynner å få abstinenser..
*fnyser lett*
*ser mot døra bak ham*
*smiler stramt*

Morten:
- Mest sannsynlig..
*nikker stille*
*følger blikket hans*
*men kjenner seg enda ikke klar for å snakke om det*
- Ser noen etter Nathan og Jason?

-------

https://hprollespill.catsboard.com/viewtopic.php?t=164