Harry Potter - New and Improved

Penelope:
*sukker tungt*
- Helt ærlig.. jeg vet ikke.
*ser sårt på henne*
- Spørs hvor mye jeg hadde elsket henne..

Alva:
*blir stille*
*men er mykere i stemmen igjen etterpå*
- Det handler ikke om det..
*legger armene om livet hennes*
- Det handler mer om at jeg ikke vil se ut som en komplett idiot.
- Jeg har aldri hatt kjæreste før, Pen. Jeg vet ikke hvordan man gjør dette.

Penelope:
*trekker henne inntil seg*
*legger armene om skuldrene hennes*
*klemmer henne mykt*
- Jeg tror ingen vet elskling..
*kysser henne i tinningen*

Alva:
*hviler hodet mot skulderen hennes*
*grubler litt*
*men slipper henne ikke*
- Kanskje ikke.

Penelope:
- Det er kleint..
- Jeg skjønner det..
*klemmer om henne og hviler kinnet mot hennes*
- Fortid er fortid.

Alva:
- Mm.
*smiler fort*
*snur hodet mot hennes*
*legger leppene til hennes*

Penelope:
*klemmer henne tettere inntil seg*
*holder henne mykt og kjærlig*
*stryker hånda over kinnet, forbi øret og opp i håret hennes*

Alva:
*kjenner at hun smaker salt av tårene*
*lurer på om hun gjør det samme*
- Ok da..
*hvisker*
- Vi glemmer det

Penelope:
*sukker lettet*
*stryker hånda igjennom håret hennes*
*kysser henne mykere*

Karsten:
*ser på Jason som løper det han kan med de små bena fra Morten*
*flirer ned i koppen sin*
- Fyr i ham gitt
*gliser*

Morten:
- Ja..
*mumler trett*
*før han reiser seg og småjogger etter Jason*
*plukker ham med seg tilbake*
- Burde hatt sele på ham.
*rister oppgitt på hodet*
- Se på Nathan i forhold
*nikker mot krølltoppen*

Karsten:
- Han tørr vel ikke noe, har vel arva det
*flirer ned i koppen*
- Han der er din vet du.
- Tipper du skal få kjørt deg med Mads og

Morten:
*ser kort på ham, men trekker på smilebåndet*
*før han sukker*
- Ja. Du vil ikke adoptere en, du og Em?
*hever et bryn til ham*
- Velg fritt..

Karsten:
*ler høyt*
- Da tar vi ham.
*nikker mot Nathan*
*flirer*
- Sorry..!

Morten:
- Jeg kan ikke klandre deg.
*flirer*
*holder hendene om Jasons mage*
*lar ham løpe på stedet hvil*
- Så det går bra med dere igjen? Jammen ikke enkelt å følge med.

Karsten:
- Nei og i lige så.
*hever øyenbrynet lett*
- Ja akkurat nå så gjør vi det..
*smiler lurt*
- Onkel Karsten er veldig fornøyd

Morten:
- Ja.. Hele huset har hørt det.
*rister litt flirende på hodet*
- Men altså.. Det går bra på ekte?
*kvir seg for å spørre, men føler han må*
- Du har jo hatt.. dine problemer med avhengighet av kvinner før.

Karsten:
- Joda..
- Nei..
*sukker stille*
- Nå er jeg bare lei av å være her inne alene..
*smiler kjapt*
- På utsiden vet jeg ikke..

Morten:
*ser spørrende på ham*
- Og hun da? Har hun samme oppfatning som deg?

Karsten:
- Ja.. tror egentlig det.
*smiler skjevt*
- Vi får se..

Morten:
*ser skeptisk på ham*
*men trekker på skuldrene*
- Om du sier det så

Karsten:
*smiler oppgitt*
- Takk for at du passer på..

Morten:
*smiler kort*
- Snakker om sola..
*vender blikket ned mot Jason igjen når Emmeline kommer nærmere*

Emmeline:
*bøyer seg frem over stolryggen til Karsten*
*legger armene om skuldrene hans og kysser kinnet hans*
- Så her sitter dere..!

Karsten:
- Her sitter vi..
*smiler lurt til Morten*
- Morten vil adoptere bort barna sine til oss..
*flirer lurt*
- Skal vi hjelpe ham..?
*hever øyenbrynet lett og ser på Emmeline*
- Fristende… men da får vi jo ikke øve selv
*ler lurt*

Emmeline:
- Ikke ta dette ille opp, Morten
*ser lett flirende på ham og nikker så ned mot Jason*
- Men han sprellebassen der kan du ha for deg selv.
*kysser Karstens kinn*
- Men ikke nøl med å gi ham til Karsten! Han må øve seg litt før vi får alle barna vi skal ha
*fniser*

Morten:
*hever brynene lett*
*ser sakte over på Karsten*
- Jøss.. Dere skal ha mange altså?

Karsten:
*hever øyenbrynet overrasket mot Morten*
- Ja jøss..
*flirer skjevt*
- Mange visst.
*flirer og kysser Enmeline*