Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Jeg gråter nesten hver kveld jeg og av utmattelse om det hjelper..
*slipper henne forsiktig*
*smiler fort*
- Du er så god.

Emmeline:
*nikker fort*
*smiler svakt*
*blunker fort for å ikke begynne å gråte*
- Jeg får nesten sove nå som de sover..
- Takk igjen..

Noira:
- Ingen problem
*smiler varmere*
- God natt..
*snur seg og går mot åpningen*
*ser brått en høy skikkelse som kommer inn*
*skvetter til*

Karsten:
- Noira..?
*rynker pannen og hever øyenbrynet*
- Har jeg gått i feil telt?

Emmeline:
*føler hele kroppen stivner til is*
*ser tuppene på håret hans er vått, og at genseren henger rart på kroppen hans*
*føler til og med parfymelukten til Isabell siver sterkere gjennom neseborene*
- Hun bare hjalp meg med ungene.

Karsten:
*hever blikket mot Emmeline*
- Beklager jeg ble sen..
*ser kort på Noira*
*ser hun nikket kort og går ut*
*snur blikket tilbake på Emmeline*
- Ble opptatt

Emmeline:
*holder blikket hans*
*kjenner tårene veller opp i øynene når Noira går*
- Du kan bare gå tilbake.

Karsten:
- Jeg er her..
*hever øyenbrynet mot henne*
- Hva er det..?
- Skal du gi meg en kald skulder i kveld også?

Emmeline:
- Jeg hørte deg.
*hører stemmen skjelver men kjemper for å holde den stødig*
- Jeg gikk for å se etter deg, og jeg hørte deg hos Isabell.
- Så ja, jeg vil ikke ha deg her.

Karsten:
- Hos Isabell..?
*hever øyenbrynet lett*
*fnyser lett*

Emmeline:
*holder blikket hans*
- Jeg kjenner igjen stønnene dine, Karsten.

Karsten:
*fnyser lett*
- Da har hun hatt besøk av andre.

Emmeline:
*holder blikket hans*
*rister stille på hodet*
- Kom deg ut.. vær så snill.

Karsten:
*sukker oppgitt*
- Det blir sofaen i kveld igjen hva..?
*ser kort på henne*

Emmeline:
*rister på hodet igjen*
- Nei.
*kjenner tårene tiller nedover kinnene*
- Helt ut. Ut av teltet.

Karsten:
- Nei.
- Jeg blir her, det er mitt telt.
- Du er kona mi.
- Jeg kan strekke meg til sofaen..

Emmeline:
*holder blikket hans*
*rynker brynene hardere*
- Jeg vil ikke se deg mer i dag, og jeg vil ikke se deg i morgen
- Finn et annet sted å sove.

Karsten:
*ser oppgitt på henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Di jævla stae fitte..
*snur seg og raser ut av teltet*

Emmeline:
*føler knærne svikter under henne*
*legger armene over øynene og gråter inn i dem*

Terina:
*går sakte opp mot vertshuset med ungene og Daniel*
*smiler fort mot ektemannen*
- Mye mennesker her..

Daniel:
- Veldig.
*holder sønnene inntil seg*
*ser seg rolig rundt*
- Ser du noen kjente?

Terina:
- Nei..
*presser lippene sammen*
- Ikke en sjel. Men de kjenner oss..
*mumler oppgitt*

Daniel:
*legger knapt merke til det*
*er så vandt til at folk ser på ham fra før*
- La oss slå oss ned her.
*finner et tomt bord*

Terina:
*ser så et kjent ansikt i mengden*
*smiler fort mot Isabell*
- God morgen.

Isabell:
*smiler fort tilbake mot dem*
- God morgen.
*kjenner hun nesten ikke tør å møte Terinas blikk*
- Jeg skal hente barna hos Theodin.. Må nesten løpe

Terina:
*ser kort på Daniel*
*smiler matt*
- Travelt..