Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Sophia lyver ikke.
*kjenner hun skjelver på hendene*
*legger dem bakpå ryggen sin*
- Har du vært hos Isabell?

Morten:
*humrer*
*klemmer henne inn i armkroken sin*
*kysser henne på pannen*
- Ja..
- Eller bare blitt her
- Angela og Theodin kan vel oppdra fem til de?

Karsten:
- Ikke?
*ser kaldt på henne*
- Tro hva du vil, meg hører du helt tydelig ikke
- Jeg har ikke vært med henne!


Noira:
- Lett.
*smiler skjevt*
*nyter varmen fra kroppen hans*
- De er ikke krevende så det helt sikkert fint
*flirer skjevt*

Emmeline:
*hører han hever stemmen*
*og at det får Lya til å våkne og Elias til å sutre*
*lukker øynene i et par sekunder for å samle seg*

Morten:
*ler høyt*
- Nei, absolutt ikke krevende
- Hadde ikke overrasket meg om de gikk i taket når vi kommer tilbake

Karsten:
*knytter hendene*
*ser ned på Elias*
*klemmer ham forsiktig inntil seg*
- Lila kom ikke i stallen i dag på grunn av dette tøvet.
- Sophia har visst spredd ryktet for hele leiren.

Noira:
*stønner oppgitt*
- Farmora di har virkelig kustus på dem..
- Men de våkner vel snart hele gjengen..
*klemmer seg bedre inntil Morten*
- Jeg orker ikke..la oss bare bli her
*fniser*

Emmeline:
"Lya Belle.. Isabell.."
*kjenner hun blir dårlig*
*svelger og åpner øynene for å se på ham*
- Jeg får prate med Pia.

Morten:
*klemmer henne til seg med et gjesp*
- Greit
*smiler skjevt*
*stryker henne over skulderen*
- Hvordan går planleggingen?

Karsten:
- Gjør som du vil..
*ser mot Lyas rom*
- Skal jeg ta henne?
*sukker av gråten*

Noira:
- Av verdensherredømme eller bryllupet?
*flirer svakt*
- Er ikke kommet så langt..
- Vi må jo gjøre det sammen..

Emmeline:
*svarer et kort ja på veien ut*
*kjenner tårene allerede er på vei*
*trenger ikke å prate med Sophia for å vite at Karsten lyver*
*går raskt bort fra teltet*

Morten:
- Nja..
- Jeg har ikke så mange meninger
*drar en hånd gjennom håret*
- Du er nok bedre på dette enn meg

Karsten:
*blir stående med begge ungene*
*kjenner frustrasjonen bobler men forsøker å roe det ned*
*går frem og tilbake og venter på at Emmeline skal komme hjem*

Noira:
- Gidder du ikke?
*hever øyenbrynet lett*
- Jeg har ikke mange meninger jeg heller..
*smiler fort*
- Så lenge maten er god.. du er der.. ungene er der.. flott!

Emmeline:
*kjenner bena styrer henne mot stallen*
*blir stående inne med Duraschek*
*stryker henne igjen og igjen over manen til hun er rolig igjen*
*kommer tilbake til Karsten etterhvert*

Morten:
*trekker et lettet sukk*
- Da er vi enig da
*humrer*
- Ikke mye å planlegge det

Karsten:
*snur seg mot henne i det hun kommer inn*
*legger fingeren mot lippa og nikker mot barneværelset*
- De sover..
*smiler prøvende*

Noira:
*ser oppgitt på ham*
- Trodde du virkelig at jeg skulle være bridezilla?
*flirer*
- Hallo..

Emmeline:
*nikker stille*
*følger blikket hans mot barneværelset*
*vender blikket stille mot ham*
*blir sårere i blikket jo lenger hun ser*
- Bare vær ærlig med meg.

Morten:
- Tja..
- Kanskje du hadde en liten bridezilla gjemt godt inni der?
*humrer*
- Man vet aldri

Karsten:
*holder blikket på henne*
*sukker oppgitt*
*hører Mortens stemme i bakhodet*
- Jeg kysset en kveld. Etter for mye vin..

Noira:
- Pøh..
*flirer svakt*
- Av oss to Morten..
*rister på hodet*
- Vi bør vel gå tilbake og nå..
*henger litt med leppa*
- Tror du Mads slår hull i hodet i dag?
- Eller Jason smeller opp fyrverkeri inn i et telt?
- Eller Nathan bare stikker av for « jeg må ha fred»..

Emmeline:
*kjenner det er nok til at det kniper i hjertet*
"Han har allerede løyet.. Det kan være mer"
*holder blikket på ham*
- Ett kyss?

Morten:
- Tipper alt det du sa skjer innen ti minutter fra vi kommer ned
*sukker*
- Men greit.. La oss ture
- Theodin er vel greit sur nå

Karsten:
- Et kyss.. det er alt..
- Hun var full og jeg var det og..
- Det betydde ingenting.
*smiler stramt*

Noira:
- På deg.. alltid
*flirer fort*
- La oss luske oss ned

Emmeline:
- For henne eller for deg?
- Fordi for meg gjør det det
*ser såret på ham*
*svelger hardt*

Morten:
- Ja..
*sukker men flirer*
*trekker på seg klærne igjen*
*legger armen om henne etterpå*

Karsten:
*biter kjeven sammen*
- Unnskyld.
- Jeg dreit meg ut.
*sukker tungt*

Noira:
*smiler varmt opp mot ham*
*klemmer seg inntil ham og går ned og inn i leiren igjen*
*rødmer når hun hører rabalderet fra teltet deres*

Emmeline:
*nikker stille og ser stille på ham*
- Du sverger på at det bare var ett kyss?
*holder blikket hans*

Angela:
*har gitt helt opp*
*sitter med Wes og Noor på fanget som er de eneste som ikke vil løpe rundt*
*lar Theodin farte etter dem*
*sukker lettet ut når hun ser Noira og Morten*

Karsten:
*blir taus og merker selv stillheten varer lenge*
- Det var mer enn et kyss..
*senker blikket*

Noira:
*begynner å flire av kaoset*
- Se her du..koser de seg
*smiler uskyldig mot Angela*
- Har det gått.. fint?

Emmeline:
*blir helt iskald over hele kroppen*
*stirrer bare på ham*
*føler det går flere timer før hun sier noe*
- Når?

Angela:
- Ja..
*trekker på det og ser seg rundt*
- Eller hva syns du Theo?
*flirer*

Karsten:
- En god stund siden..
- I høst engang..
*løfter skamfullt blikket*

Theodin:
*har kaster skjorta av varme og oppkavthet*
*ser med et lettere vilt blikk på dem*
*fnyser lett og griper tak i Mads ankel rett før han kaster seg i gulvet*
- Hva gir dere dem?! Kokain?

Emmeline:
*møter blikket hans og kjenner det er enda vondere*
- En gang? Eller flere?
*vet ikke hvorfor hun spør, men får et intenst behov for å vite*

Morten:
*humrer*
- Skulle tro det
*plukker opp Jason når han kommer løpende mot dem*
- Har de sovet noe som helst?

Angela:
- Tja. Femten minutter kanskje.
*setter Noor ned på gulvet, og ser hun fyker mot Noira*

Karsten:
*sukker tungt*
- En periode.
*smiler stramt*

Noira:
*løfter Noor opp i armene*
- Hei skatten!
- Ja mamma lukter æsj..
- Det er vaskedag i dag.. alle vi syv må ta oss en dusj..
*smiler fort*
- Sånn gjør vi det
*flirer mot Theodin og Angela*

Emmeline:
- Først ingenting. Så et kyss. Så en periode med..
*klarer ikke å si det engang*
*ser uforstående på ham*
*kjenner det prikker bak øynene, men er bestemt på å ikke gråte nå*
- Også går du med på å kalle datteren vår Belle..?!

Angela:
- Ja.. Det er vel den eneste logiske løsningen
*flirer*
*klemmer Wes inntil seg og reiser seg*
- Dere vet at Alexander finnes? Og kan hjelpe?
- Dere trenger ikke fem heele tiden

Karsten:
*drar hendene over ansiktet*
*sukker tungt ut*
- Jeg endte det.
- Det er ikke noe mer bak. Det var ikke kjærlighet.

Noira:
*sukker oppgitt*
- Ja men..
*ser kjapt over på barna*
*hever øyenbrynet lett mot Angela*
- Han.. har det travelt..
*rister lett på hodet*
- Eller vet du ikke det?
*ser spørrende fra Angela til Theodin*

Emmeline:
*kjenner det nesten er verre å høre*
- Så hvorfor?
*ser trist på ham*

Angela:
*løfter brynene*
*ser fra Theodin og tilbake til Noira*
- Vet hva da?