Harry Potter Rollespill nr 91

Thobias:
*tør ikke se opp på Synne*
*Ser ned på sokkene sine*
*Svelger hardt*
*hører Saybia kommer gående*
*reiser seg*
*går etter Synne*

Saybia:
*hikser*
*Ser fort på klokka*
*må finne Leon*
" Bare han vil forstå ...! "

Imogen:
- Jeg vet...
*svelger hardt*
*ser på ham*
- Kan vi ikke bare gå inn...?
*hvisker*
*kan ikke skille tårene fra regndråpene*

Alèyna:
*lukker øynene*
*biter seg hardt i lippa*
- Er alle....døde..?
*klemmer hardt om sofaryggen*
*borer blikket i ham*

Synne:
*gråter for en gangs skyld ikke*
*raser bortover fangekjellergangen*
*kjenner sjokket går over til raseri ganske fort*
*svelger hardt*

Leon:
*jobber, surprise surprise*
*har viktigere ting å ta seg av enn Saybia akkurat nå*

Abraxas:
-Du fryser.
-Gå inn.
*må få klarnet hodet*
*vet Sencarios blikk ikke blir til å holde ut når han kommer inn*

Tom:
-Jeg har ingen anelse om hva som foregår...
*alvorlig og like rolig som alltid*
*klemmer om hendene sine*

Thobias:
*har ikke som mål å trygle for Synne*
*heller ei å forsvare seg*
*men ville virkelig ikke at det skulle gå slik*
*ser hun freser avgårde*
*svelger hardt*
*Ser fort opp på klokka*
*Ser det er en time til frokost*
*følger likevel etter henne*

Saybia:
*nødt til å finne ham*
*vet det er flere hemmelige ganger ut av borga*
*men redd de allerede er oppdaget*
*setter seg ned på sofanen*
*hikser*

Imogen:
*Ser på ham*
*svelger hardt*
*går sakte mot ham*
- Hva har du fortalt...?

Alèyna:
*Ser ned på Sercus*
- Ingen må finne ham.
*alvorlig*

Synne:
*vet ikke han følger etter*
*kommer opp til Inngangshallen*
*ingen andre der*
*svelger tungt*
*trekker hendene over ansiktet*
-Herregud....

Abraxas:
-Til far..?
*ser hun kommer nærmere*
*tar et halvt skritt bakover*
*svelger*
-Ikke stort..
-Bare at vi og f...William var ute på havet.

Tom:
*hever brynene*
-Har du tenkt å gjemme ham her?

Thobias:
*ser på henne*
*går sakte mot ryggen hennes*
- Ja... la oss håpe han har åpnet himmelriket.
*står et par meter borte, alvorlig*

Imogen:
*stanser selv*
*Ser på ham*
*nikker stille*
*Ser ned på pyttene i asfalten*
- Hva skjedde med mamma og pappa....?
- Jeg klarer ikke huske Abraxas..
*Ser desperat opp på ham*
- Alt er så... klart men uklart!
- Jeg vet ikke om det er drøm eller virkelighet

Kristy:
*kommer ut av soverommet*
*ser fort på de andre*
*forsvinner like brått inn på kjøkknet*

ALèyna:
*ser på ham*
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke...!
- Jeg vet ingenting..!
*hikser*
*blir for mye for henne*

Synne:
*skvetter når hun hører stemmen hans*
*snur seg fort*
*ser lenge og såret på ham*
-Det virker ikke som det bryr deg engang.
*legger armene rundt seg selv*

Abraxas:
-Jeg vet ikke..
*svelger hardt*
*ser bort*
-De ... må vel være der fremdeles..
-For de er tydeligvis ikke her
*svelger hardt igjen*
-De drepte Sina, Imogen.

Tom:
*svelger tungt*
*rister på hodet*
-Ingen av oss gjør...

Thobias:
*Ser på henne*
*Alvorlig*
- Jeg gjør det.
- Men jeg har ikke tenkt å stå og forsvare meg..
- Men det skulle ikke bli sånn.

Imogen:
*Ser på ham*
*rister på hodet*
- De drepte ikke Sina..!!
*hard i stemmen*
- Det er..... han som har gjordt !

Kristy:
*kommer fort inn i stua*
- Vel, dere må dra.
*ser på Alèyna og Tom*
- Nå.

Synne:
-Men det gjorde det.
*ser på ham, også bort igjen*
*rister nesten umerkelig på hodet*
-Jeg bryr meg jævlig lite om hvem du ligger med, Thobias
*ser hardt på ham*
-Men at du skjærer meg bort når vi nettopp har mistet barna våre..
-Jeg elsket deg!

Abraxas:
-Hvordan vet du det?
*ser på henne*
*utrykksløs*

Tom:
*ser på kona med en uforsåelig mine*
-Hva?
*hever brynene*

Thobias:
*lukker øynene*
*sukker tungt*
*ser på henne*
- Og derfor.... jeg kan ikke være med deg .
*alvorlig*

Imogen:
- Hvis de skulle drepe oss, hadde de ikke gjort det før?
*hever øyenbryne*
- Og det er mamma og pappa det er snakk om..!!
*ser rasende på ham*
- Hvordan kan du si det !?

Kristy:
- Ut.
- Nå.
*kald*
- Alèyna skal ikke være i mitt hus...såpass myndighet har jeg
*snur seg mot Tom*
- Og da antar jeg at du løper etter?
*iskald*

Synne:
-Ja, det syns jeg du har gjort nokså klart.
*iskald*
-Men vet du hva?
-Jeg trenger deg ikke
*går opp for henne i samme øyeblikk som hun sier det*
*kjenner lettelsen skyter gjennom henne*
-Jeg trenger deg ikke!!

Abraxas:
-Fordi de løy for oss hele tiden
*like rolig*
-Hvem vet hva annet de kan ha skjult?!

Tom:
*reiser seg*
-Sercus er alvorlig skadet, Kristy
-Du kan ikke jage dem ut!

Thobias:
*Ser på henne*
*kjenner munnen trekkes opp i et hånlig lite smil*
*nikker kort*
- Så bra for deg
* bryr seg ikke*
- For akkuratt nå må jeg klare meg uten en far...
- Uten mor.
- Uten søster.
- Eller brødre.
*kald*
- Så... bra du klarer deg uten meg.
*snur seg sakte fra henne*
*går ut mot parken*

Imogen:
*Ser på ham*
-De løy for en grunn..!!
*kald*
-Og.. de har ikke drept noen!!!
*hissig*

Kristy:
-Jeg jager ikke ut Sercus, jeg jager dere ut
*kald*
*hever øyenbryne truende*

Alènya:
*Ser på Kristy*
- Hvordan kan du være så motbydelig ?!
* freser*

Synne:
-Fy faen, Thobias!
-Hva med meg?!
*ser etter ham*
-Jeg har levd uten absolutt noen i tre hele år!
-Og du har jo Saybia!!
*rasende*
*skjønner ikke hvordan han klarer å få alt til å hande om ham hele tiden*

Abraxas:
*sukker tungt*
*ser på henne igjen*
-Det var en teori.
*himler oppgitt med øynene*

Tom:
-Hey, dette er like mye mitt hus
-Du kan ikke hive meg ut herfra!
*irritert tone*
-Ikke tull nå, Kristy, ok?

Thobias:
*snur seg mot henne*
- DU har begge foreldrene dine i livet...!
*går mot henne*
*kjenner raseriet blander seg med sorgen*
- Og Saybia var et knøll..!
- Jeg bryr meg vel faan om henne!
*iskald*

Imogen:
- Du står og påstår at foreldrene mine er mordere
* iskald*
* rister svakt på hodet*
- Forbanna....jævel!
*har ikke ord til å beskrive det*
*når han endelig sier noe på 2 år, så kommer dette*
*snur seg*
*styrter mot huset til onkelen*

Kristy:
*Ser på ham*
*iskald*
-Neivel.
-Men hun skal ut..!
*peker mot Alèynas retning*
*kald*

Sercus:
*hoster raspett*
*åpner så vidt på øynene*
*hører det som blir sagt*
*kjenner hjertet synker*

Synne:
-Ser det ut som om de bryr seg om meg kanskje?!
*skriker tilbake*
-Hun er kusina di eller whatever, så du burde kanskje det?!
*freser*
*like kald*

Abraxas:
*himler irritert med øynene*
-Han sa det!
-Det var Han som sa at det var Enya, ikke meg!
*ser på ryggen hennes*

Tom:
-Hun er Sercus' kone
*går nærmere Kristy*
*legger en hånd på skulderen hennes*
-Ikke vær slik.

Thobias:
*Ser på henne*
*lukker øynene*
*drar hånda over ansiktet*
*grimas*
*Ser hardt på henne*
- Fy faan så du hviner...!

Imogen:
*snur seg*
*Ser på ham*
- Hvis du virkelig tror det, så skaff deg en tatovering.
*kald*
*går inn døra*

Kristy:
*ser rasende på ham*
*slår først hånda hans bort, så dryler hun til ham*
- Greit...!
- FINT!
*raser inn på soverommet*
*løfter Sophie med seg*
*kommer ut igjen*
- Farvel Tom.
*kald*
*går mot døra*

Synne:
*ser hardt og kaldt på ham*
-Du har ingen anelse.
*smiler hånlig*
-Kanskje du burde dra til en av horene dine og få en hodepinetablett
*snur seg på hælen*
*går vekk fra ham*

Abraxas:
-Herregud..
*vet ikke om han skal le eller gråte*
*har en anelse om hvordan det kommer til å gå når de skal bo sammen*

Tom:
*tar seg til nesen*
*ser forvirret etter henne*
*ser hun kommer ut med datteren*
-Nei..Kristy, NEI!!
*går etter dem*
*holder igjen døra*
*desperat*
-Ikke gjør dette!

Thobias:
*Ser rasende på henne*
*fått nok av kjeften hennes*
*hadde ikke tydd til dette under normale forhold*
*men er ikke seg selv*
*går raskt etter henne*
*griper henne i håret*
*presser hodet hennes bakover*
*legger den andre hånda forann munnen hennes*
*drar henne med ned i fangekjelleren igjen*

Sencario:
*sitter inne og venter*
*hører noen kommer opp trappa*
*ser niesa*
- Hvor er Xas..?
* småbekymret i stemmen*

Imogen:
- Utenfor...
*svelger hardt*
*like våt som når hun kom*
*kjenner brått klerna blir tørre*
*ser på onkelens lille smil*
*smiler svakt tilbake*

Kristy:
*klemmer Sophie inntil seg*
*Ser opp på Tom med hat i øynene*
- Slipp meg ut..!
- Ut...NÅ!!!
*Skriker mot ham*

Alèyna:
*ser på ryggen hennes*
*rister svakt på hodet*
*tar en vase*
*går bak henne*
*slår den hardt i hodet hennes*
*Ser Tom griper tak i Sophie før Kristy faller*
*hører glassbitene treffer gulvet*

IM: HAHA, Lizzi e ond i dag xD

Synne:
*ser brått opp i taket*
*skriker av smertene i hodebunnen*
*kjenner lukten av ham og hånden hans over munnen hennes*
*blir dratt bortover*
*prøver å slå etter ham*
*kjenner pulsen går i hundre*
*skriker høyt inn i hånden hans*

Tom:
*river Sophie ut av hendene hennes*
*ser Kristy faller i gulvet*
*stirrer på glassbitene*
*flytter sakte blikket oppover mot Aléyna*
*stirrer på henne*
-Hva gjorde du..?

Thobias:
*kjenner raseriet tar overhånd*
*husker ikke dette i ettertid*
*drar Synne med seg lengre og lengre inn i fangekjelleren*
*klemmer henne inn til veggen*
*gjør en utvilgivelig handling*

Alèyna:
*Ser på ham*
*holder ennå i hanken på vasen*
- Hun kunne ikke ta med Sophie.
*alvorlig*

Synne:
*kan ikke tro at Thobias gjør dette*
*hennes Thobias*
*bare skriker og skriker mens tårene renner*
*aldri hatt så vondt; hverken i hjertet eller kroppen*

Tom:
*holder Sophie inntil seg*
-Så du slo henne ned?
*freser*
-Jeg hadde kontroll!
*gir datteren over til Aléyna*
*setter seg ned vedsiden av kona*

IM; Ka e det dokker gjør med min lille stakkars Sophie ?!!! :OOOOOOO

Sophie;
*Helt ifra seg*
*Livredd og sjokket*
*Kjenner ikke Alénya*
*Vil heller ikke bli kjent med henne*

Jonathan;
*Nikker stille*
- Når jeg vet at du er trygg...

IM: "Dokkar?" :O

Tom:
-Få henne inn på rommet da!
*freser*
*ser Kristy er bevissløs*
*rister i henne*

Lucy:
*smiler skjevt*
-Du er for snill

Sophie;
*Gråter sårt*
- Mamma.. !!

Jonathan;
*Smiler varmt*
*Klemmer henne*
- Du fortjener såpass..

Alèyna:
*Ser ned på Sophie*
- Hysj, vennen...hysj
*merker hvor rasende Tom er*
*skynder seg inn Sophie skrikende og spennende i armene*
- Kom med tante Alèyna du..
*lukker døra bak seg*

Kristy:
*glipper med øynene*
*tviler på at hun noensinne har hatt så vondt i hodet*
*Stønner*
*Ser opp på Tom*
*rasende ennå*

Thobias:
*gjør sitt*
*holder henne nede hele tiden*
*selv når han er ferdig*
*kommer mer og mer til seg selv*
*Ser ned på Synne*
*går brått opp for ham hva han har gjordt*
*svelger hardt*
*slipper henne*
*likegyldig*

Sophie;
*Gir ikke "tante" Alénya det så lett nei*
- Mamma !!!
*Spreller som bare det*
*Skriker hjerte knusende*

Jonathan;
- Du burde møte henne..
*Smiler svakt*