Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Ja.
*presser lippene sammen*
*drar hånda over det mørbanka ansiktet*
- Jeg får dra en hvit løgn

Angela:
- Ja..
*hører i samme øyeblikk Isabells stemme fra gangen*
*holder inne et sukk*
- Og der var alle samlet igjen

Theodin:
*skjærer en grimase*
- Tja..
- Nesten..

Angela:
- Ja..
*mumler*
- Sant nok. Men de er her nok snart
*dytter opp døren til soverommet deres med foten*

Theodin:
- Jeg tror hun er tapt nå Gela..
*smiler stramt*
- Uansett..

Angela:
*sukker lavt*
*stanser stolen foran peisen*
- Sånn..
*får tent peisen med et knips*
- Er du sikker? Jeg blir her gjerne

Theodin:
- Nei jeg tar det..
*hever hånda og sukker*

Angela:
- Javel..
*nøler fortsatt litt*
*kaster til slutt pulveret inn i peisen*
- Hils ham da
*lukker døren bak seg på vei ut*

Theodin:
*kjenner hjerte synker ned i magen når han hører sønnens stemme*
- Astro.
*smiler prøvende*
*antar han nistirrer ham ned*

Astro:
*kjenner det brede smilet kjapt forsvinner*
- Hva har skjedd med trynet ditt..?!
*rynker brynene hardt*

Theodin:
- Fått litt bank..
*prøver å smile men er redd det blir mer et grimase*
*kremter lett*
- Verdt det

Astro:
*prøver å ta inn alt det nye i ansiktet hans*
- Det har vel ikke klikket helt for mamma?
*setter seg nærmere peisen*

Theodin:
- Jo men ikke på meg..
*flirer svakt*
- Vi… vi hentet Emmeline hjem. Og ungene.
- De er trygge nå…
- Karsten fikk dessverre en.. ja.. inn hos meg da

Astro:
- Vent.. hæ
*stirrer på ham*
*kjenner han blir svett i håndflatene*
- Gjorde Karsten det der mot deg?
*begynner sakte å synke inn hvor alvorlig det er*

Theodin:
- Jeg har det bra Astro.
- Og jeg skal bli helt fin igjen
*smiler prøvende*

Astro:
*rynker brynene hardere*
- Bra?
*merker plutselig at faren ikke møter blikket hans*
- Hva er det med øynene dine?

Theodin:
- Vel.
*kremter lett for å få mer tid*
- Jeg ser dårligere..
- Ingenting Isabell ikke kan ordne

Astro:
- Dårligere?
- Ser du meg i det hele tatt?
*kjenner hjertet dunker hardt av redsel i brystet*
*hører stemmen blir mer og mer irritert*

Theodin:
- Ikke nå nei..
*mister smilet når han hører sønnens stemme*
*kremter fort*
- Men det ordner seg

Astro:
- Nei, dette..
*rister på hodet*
- Jeg kommer hjem..!
*reiser seg kjapt*

Theodin:
- Og gjøre hva..?
*smiler rolig*
- Trille jeg rundt..?
*hever øyenbrynet lett*
- Du blir på skolen.
- Jeg blir tatt godt vare på.

Astro:
*ser lenge på ham*
*biter kjeven sammen*
*lar det gå for nå, men kjenner tankene spinner*
- Fikk flere gjennomgå da? Hvordan har mamma det? Og Emmeline?
- Jeg håper dere tok ham skikkelig

Theodin:
- Det var meg det gikk utover..
- Jeg lekte lokkedue.
*smiler stramt*
- De har det bra.. slitne.. men i sikkerhet

Astro:
- Når da? Når skjedde dette?
*setter seg så nærme han kan*
*prøver å se etter alle skader faren kan ha*
- Og please si at dere tok Karsten..!

Theodin:
*smiler spakt*
- Ja..
- For noen dager siden.
*klemmer bedre om stolen*