Harry Potter Rollespillet 110!

Abraxas:
*løfter opp hånden hennes og kysser den forsiktig*
-Unnskyld.
*mener det virkelig*
-Du kan få fore meg all den sterke maten hvis du føler deg litt bedre av det?
*smiler prøvende*

Leon:
*smiler kjølig*
*setter seg motvillig ned igjen*

Nadya:
*smiler smått opp mot ham*
- Tosk..
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene hardt*
*smiler svakt, varmt opp mot ham*

Saybia:
*kjenner tyngden av ham*
*overassket over at han setter seg ned igjen*
*svelger hardt*
*lukker øynene*
- Jeg klarer ikke tilgi deg for det...
*hvisker*
- Jeg elsker ungene mine... men tanken på... barn .. gjør vondt

Abraxas:
*legger armen om henne*
*kysser pannen hennes*
-Jaja ..
*flirer lett*

Leon:
*sier ingenting*
*blir bare sittende og ta det innover seg*
*klemmer om hendene sine*
-Beklager, jeg skal skru tiden tilbake.
*smått kjølig, men ikke like mye som ista*
-Unnskyld, hva mer vil du ha ?!

Jonathan;
*Trekker på skuldene*
- Dem hadde vist ingen andre steder og gå ..
*Kommer plutselig på Larissa og dem*
- Tror du .. dem er der fremdeles ?

Christine;
*Står tett inntil Adrian*
*Ser seg rundt*

IM; To på rømmen va fantastisk ! Tror aldri eg har ledd/skreke/smilt av ein barnefilm ! Rett og slett nydelig <3

Zekiye;
*Går rolig inn, men bestemt*
*Som en sporhund går hun bestemt mot andre etasje*
- Nicholas, slutt og vær så barnslig .. !!!

Nadya:
*flirer svakt*
*Ser opp på ham*
*kysser ham forsiktig*
*håper han tar hintet om å ta det rolig*

Saybia:
- Forståelse..!!!
*ser hardt på ham*
- Du tror det er en slags sykdom som bare går over, men det er ikke det!
- Det kommer aldri til å bli helt bra igjen!!
- Men jeg vil ikke at ungene skal vokse opp og vite om det!
- Jeg vil ikke at de skal.. leve med den grusomheten.

IM: Haha, tok tid før du såg ann! Mast om d lenge xD Sitt ann nå Synne?

Nicholas:
*Snur seg mot Lewis og Therana*
- Ta ungene og immiver bort, ikke la meg vite om hvor..!!
- Jeg må ta meg av dette...
*møter blikkene deres*
*går sakte ned mot Zekiye*
- Har du drept ham?
*Ser mot Ters livløse kropp i trappeinngangen*

Lucy:
*viker blikket unna ham*
-Ja ..
*ser ikke en grunn til at de ikke skulle være det*
-Send dem opp er du snill.
*klapper ham fort på hånda*

Abraxas:
*kysser henne mykt igjen*
*kunne stått slik for alltid*
*legger en hånd inn i håret hennes*

Leon:
*rister hardt på hodet*
*sukker tungt*
-De kommer aldri til å vite!

IM: jepp <3

IM: Laga nytt forum! Svare i det!