Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Christine;
- Klokken seks ..
*Drar en hånd gjennom håret*
- Hun er ikke som andre barn .. !
*Kaster et blikk mot stuen*
- Dem som kan sove lengre .
*Sukker*

Emma;
- Neeei ..
*Løper rundt bordet fra ham*

Lewis;
- Og når ble det en forbrytelse og gjøre jobben sin ?!
- Zekiye var en jeg jobbet for !
*Himler med øynene*
- Åh guud !
- Når skal du forstå at det aldri har vært noe mellom meg og Zekiye ?!!

Zekiye;
*Har ikke stort og stille opp med*
*Sender henne et drepende blikk*
- Dem trenger meg .. !!

Sencario:
- Jeg vet det....
*smiler fort*
- Det var bare et ... drastisk forslag..
*ser ned på brosyren*
- Men kanskje...

Nicholas:
*flirer*
- Emma..!
*løper fort etter henne*
*griper tak i henne*
- Kom her frøken!

Therana:
- Hvordan forventer du at jeg kan stole på deg!?
- Jeg aner ikke hvem du er!
*hikser sårt*
*klatrer opp på bena*

Kristy:
- Jeg skal prøve å hjelpe deg!!
*Ser desperat ned på henne*
*sukker tungt*

Adrian:
*bøyer seg ned og kysser tinningen hennes og setter seg deretter ned*
-Hun er bare et barn ..
-Det er normalt.

Lilly:
*biter seg i leppa*
-Jeg bare hater å se deg ulykkelig.
-Og jeg ser jo at hun gjør deg det .. avogtil.
-Har jeg rett?

Sencario:
*sukker tungt*
- Vel.. jo...det...
*ser nedpå henne*
*sukker tungt igjen*
*vet ikke hva han skal gjøre*

Lilly:
*bøyer seg frem og kysser kinnet hans*
-Du skal få lese det i fred.
*reiser seg opp fra sengen, smiler fort mot ham og går mot badet*

Emma;
*Ler hjertelig*
- Åhe ..
- En gang til ?
*Folder hendene og ser opp på ham*

Lewis;
*Fnyser*
- Wow ..
- Det tok deg lang tid Ana .. !
*Rister på hodet
- Du vet ikke hvem jeg er ?!

Zekiye;
*Røsker og river i alle kanter*
- Ikke slik .. !

Christine;
*Nikker kort*
- Klart ..
*Smiler fort*

Sencario:
*Ser etter henne*
*sukker svakt*
*smiler svakt og rister på hodet*
- Lady skole... ikke datteren min skal jeg si..

Therana:
- Nei...
- Jeg vet ikke hvem far til sønnen min er!!
*hikser*
- Forstår du!?

Kristy:
- Jo..!
*sukker tungt*

Adrian:
*trekker en hånd gjennom håret og gjesper stort*
-Så det blir ikke en til med det første, altså?
*smiler svakt*

Lilly:
*tar seg en rask dusj, tuller et håndkle rundt seg og kommer inn igjen på soverommet*
*håper hun ikke virker for ivrig med denne skolen*
*roter gjennom klærne sine for å finne noe*
-Jobb i dag?
*ser fort over skulderen på ham*

Sencario:
- Vel, hjemmebesøk... hos Therana...
*sukker svakt*
- Enya ba på sine knær så...
*smiler svakt*

Nathalie:
*ble til slutt overtalt av søsteren til å dra sammen med henne tilbake i juleferien til piratøya*
*klarer ikke vente med å se ham<3*

Christine;
- Åh gud nei .. !
*Tar en slurk av kaffen*
*Kremter*
- Det er mer enn nok av henne !

Zekiye;
*Gisper i det dem setter nåla i henne*
- Du vil svi for dette ..
*Ser frustrert på henne*

Lewis;
- Og hvem sin feil er det ?!
- Hva ?!

Lilly:
*smiler svakt mot ham*
-Jeg skjønner.
*drar ut klærne hun skal bruke*
-Blir du lenge?

Adrian:
*rynker pannen svakt*
-Vil du ikke ha flere?

Christinne;
*Rister på hodet*
*Holder blikket på datteren*
- Nei.

Kristy:
*orker virkelig ikke være der med henne*
*sukker tungt*
*reiser seg og går ut av rommet*
*gjør alt hun kan*

Therana:
- Det er iallefall ikke min!
*hikser rasende*
*stilner brått*
*stryker hendene over ansiktet*
- Theodin... du... ikke gråt..

Theodin:
*snufser svakt*
- Hvorfor skriker dere...?
*hvisker*
- Hvorfor skriker du mot mamma?
*ser på sinnamannen*

Sencario:
- Antagligvis ja..
*sukker tungt*
*nikker stille*

Nathalie:
*ser skipet legger til ved kaia*
*ser fort opp mot borga*
*glad at ingen ble med henne ned*
*ser han står på dekk og speider etter henne*
*står gjemt*

Adrian:
*kommer som en overraskelse på ham*
*aldri diskutert det, men trodde ikke at hun ikke ville ha fler*
-Så du vil ikke at hun skal ha søsken?
-Tro meg, å være alenebarn er ikke så gøy som alle tror.

Lilly:
*ser lenge over på ham*
-Hm ..
*trekker på skuldrene og snur seg med ryggen til*
-For jeg tenkte vi kanskje kunne prøve litt til.

Zekiye;
*Faller tungt tilbake på puta*
*Blir liggende og se etter henne*

Lewis;
*Sukker oppgitt*
- Jeg kommer tilbake ..
*Snur seg og går mot døren*

Christine;
- Ærlig talt så tror jeg ikke at hun ville ha taklet det
- Du se nå bare hvor mye oppmerksomhet hun tar
*Ser over på Adrian*
- Jeg trodde du var enig ?
*Rynker pannen*

Sencario:
*Ser fort opp på henne*
*hever øyenbryne*
- Da får vi vente til å kveld takk...
- Jeg er helt støl
*flirer*

Nathalie:
*Ser Abraxas er førstemann i land*
*flirer svakt*
*Ser Tony kommer like bak ham*
*gliser mot ham*

Tony:
*kremter fort*
- Jeg må bare sjekke til moren min...
*nikker til Abraxas*
*går rolig et lite stykke før han løper mot Nathalie og presser henne hardt mot veggen*

Therana:
*ser hardt etter ham*
*legger armene om sønnen*
*siger ned og klemmer ham tett inntil seg*
*kjenner hans og hennes redde tårer renner ned kinnene*

Adrian:
*hever brynene svakt og lener seg tilbake i stolen*
-Jeg tror det hadde vært godt for henne.
-Å se at alt handler ikke bare om henne.
*smiler svakt og trekker på skuldrene*
-Jeg tok det som en selvfølge at vi skulle få flere.

Lilly:
*ler lett og trekker blusen over hodet*
-Ja, du var veldig flink.
*smiler varmt mot ham*

Abraxas:
*ser såvidt hvem han løper etter*
*rynker pannen svakt*
*sett dem sammen før, men trodde og tror ikke at det var eller er noe særlig seriøst*
*går fort oppover mot borgen for å se etter ungene og Nadya*

Sencario:
*humrer lurt*
*blunker til henne*
- Frokosten var veldig god..

Nathalie:
*savnet ham sykt*
*fikk brevet fra ham, falt pladask*
*bryr seg ikke om hvor hendene og tunga hans går*
*lar ham få*

Nadya:
*sitter oppe i hagen med ungene*
*leser høyt fra en lærebok for dem*
*skal ikke gi seg med syrisk innflytelse*

Christine;
- Klart at jeg drømte om flere
- Men det var lenge før jeg droppet ut av skolen og fikk henne.
*Nikker mot Isabell som tar turen inn på kjøkkenet*
*Legger igjen noen dukker på bordet*

Lilly:
*smiler fort mot ham*
-Jeg er flink, er jeg ikke?
*flirer lett*
*trekker skjortet over hoftene*
*bøyer seg over sengen og kysser ham fort*
-Gidder du trekke opp glidelåsen?
*setter seg med ryggen til på sengekanten*

Abraxas:
*får vite fra faren hvor de er*
*går fort ut i hagen*
*ser ungene sitter rundt Nadya og kjenner hjertet plutselig gjør et hopp i brystet*
*smiler varmt mot dem*
-Er det her dere er!

Adrian:
*smiler varmt mot datteren*
-Hvorfor la du det fra deg?
-Hun er ikke så liten lenger, et til hadde ikke gjort noen skade.

Christine;
- Har du penger til ett til ?
*Senker koppen sin*
- Uten, å måtte ty til moren din ??

Adrian:
*hever brynene høyt mot henne*
-Er det penger dette går på?

Sencario:
- Aldri klaget har jeg?
*flirer lurt*
*zapper den opp med noen kyss*
*klemmer om henne*
- Gleder meg til i kveld..
*humrer*

Terina:
*rynker pannen hardt*
*ser forvirret på ham*
*ser fort på moren*
*smiler svakt, kremter*
*setter seg pyntelig opp*
- Ja.. det ør hær...de..vi.. er
*ser forventningsfull på ham*