Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Christine;
- Jeg har det fint .. !
*Trasker ned trappen og inn i stuen*
*Takler ikke at Delia fikk æren*

Isabell;
*Utslitt*
*Sovner i armene til Delia*

Adrian:
*følger etter henne og lukker døra så ikke hverken Isabell eller Delia skal høre*
*ser på henne med armene i kors*
-Er du sikker på det?
-Det ser ikke helt slikt ut.

Christine;
- Selvfølgelig .. !
*Slår ut med armene*
- Hvem ville vel ikke blitt glad at svigermonster tar seg av datteren sin ?!
- Hvem ville vel ikke blitt glad for at ditt eget barn vil være hos en slik person ?!!
*Rister på hodet*
- Den heksa har gjort noe med henne ..
*Snur ryggen til og stiller seg ved vinduet med armene om seg*
- Ikke en gang til vil jeg høre dere prate arabisk foran Isabell ..

Adrian:
*blir brått mer alvorlig*
-Syria er en del av henne uansett hvor mye du misliker det.
-Du kan ikke hindre meg i å lære henne mitt språk.
*ser på henne*
-Ikke la meg høre du si det igjen.

Christine;
*Biter kjeven sammen*
- Jeg vil ha henne ut ..
*Hvisker stille*

Adrian:
*prøver å ikke heve stemmen mot henne*
-Jeg vet at du hater henne, men hun er min mor.
-Hvis du hadde visst hva hun går gjennom i Syria ..
*hever brynene svakt*
-La henne ha denne lille gleden.

Christine;
- Måtte være tilpass for henne ..
*Biter kjeven sammen*

Adrian:
*prøver hardt hver dag å ta hennes synspunkter*
*kan til og med forstå denne*
*men et sted går grensen*
-Jeg har ikke fått gjort klart gjesterommet ennå.
-Kan du gå og gjøre det?

Christine;
- Ikke vær barnslig, Adrian.
- Du sover ikke der.
*Uviten om hva han egentlig tenker på*
- Hun går snart.

Adrian:
-Det er ikke til meg.
-Til henne.
*smiler fort*
*går for å ta ut teen som nok har blitt kald*

Christine;
- Jeg er ikke i humør for noen spøk, Adrian .. !!
*Går etter ham*
- Du sa hun ble bare en time .. !

Adrian:
-Ja, men jeg trodde også at hun skulle komme tidligere.
*tømmer teen ut i vasken og setter fra seg muggen*
-En natt, Christine ..

Christine;
- Om jeg nekter .. ?
*Ser opp på ham*
*Legger armene i kryss*

Adrian:
*sukker tungt*
-Christine, ikke gjør dette.
-Det er en natt!

Christine;
- En natt med et monster i hus .. !
- Jeg tar med meg Isabell og drar til pappa.
*Redd Delia vil ta det kjæreste hun eiger*

Adrian:
*gnir seg i hodebunnen og sukker*
-Hun kommer ikke til å ta Isabell.
-De lovet å la oss være i fred.
-Isabell har ingen betydning for dem lenger!

Christine;
- Sier dem til oss !!
- Jeg har vært lenge uten henne
- Men aldri igjen .. !!
*Snur seg for å gå å hente datteren*

Adrian:
*går fort etter henne*
-Du kan ikke ta henne med ut nå, hun er syk og hun sover!
*hører skritt og ser moren kommer ned trappen*

Delia:
*ser hvor opprørt Christine er*
*kan tenke seg årsaken til det*
-Er det noe galt?

Christine;
*Går inn på stor soverommet og pakker ned saker*
*Presser alt ned i en liten koffert*
*Går på badet og fortsetter der*

Adrian:
*snur seg unnskyldende mot moren*
-Hun er bare ..
*ser hun nikker*

Delia:
-Beklager, Adrian, jeg visste ikke at det var så fælt for henne.
-Jeg ønsket bare å se dere.
*legger hendene til kinnene hans og smiler varmt*
-Fortell henne at jeg har dratt.
*ser han skal til å protestere, men er allerede borte*

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*går fort mot badet*
*hisser mot henne*
-Er du fornøyd nå?

Christine;
- Hva vet vel jeg, jeg blir vel aldri fornøyd ?!
*Setter tingene fra seg*
*Aldri sagt imot ham før i dag*

Adrian:
*ser ned på bagen hennes*
-Hun har dratt.
-Du kan pakke ut igjen.
*snur seg og går inn til Isabell*

Christine;
*Sukker*
- Adrian ..
*Går etter ham*
*Stanser i døren til Isabell*

Adrian:
*ser Isabell sover trygt under dynen sin*
*bøyer seg ned og kysser pannen hennes*
*snur seg deretter og ser mot Christine*
-Ser du? Ingen fare hendt.

Christine;
*Svarer ham ikke*
*Går bare tilbake på soverommet igjen*
*Drar hånden gjennom håret*

Isabell;
- .. Pappa .. ?