Harry Potter Rollespill 119!

Albus:
*svarer fort*
-Deg og Alanya mener jeg.

Abraxas:
*smiler trist mot henne*
-Hva står på?

Jakob:
- Ah...
- Vel...
*rister svakt på hodet*
- Vi har ikke helt snakket om det.. det har vært så mye så..
*smiler fort*
- Men kanskje på tide med en ny apekatt
*flirer svakt*

Therana:
*hater hvordan han kan stille et så lett spørsmål som er så ekstremt vanskelig og vondt å svare på*
*lukker øynene hardt*
- Det...
*klemmer hendene inntil treet bak seg*
*tramper i bakken*
- Sorry...
*hvisker stille*

Albus:
*smiler skjevt*
-Jeg misunner deg.
*skifter stilling i stolen og setter fra seg glasset*

Abraxas:
*rister fort på hodet*
-Nei, beklager.
-Det var kanskje litt vel personlig å spørre om.
*smiler fort*

Jakob:
- Vil du ha barn?
*hever øyenbryne høyt*
- Herregud, vi begynte jo veldig tidelig...
- Du er ikke gammel Albus..
*flirer svakt*
- Kos deg.

Therana:
*ser fort opp på ham*
*smiler svakt, fort*
*ser på sønnen*
- Jeg har begynt å se Ter igjen..
*hvisker*
- I drømmene mine...
*ser skremt på ham*

Albus:
*flirer og trekker på skuldrene*
-Du har alt.
-Kone, barn, hus stort nok til en flokk elefanter.
*smiler skjevt*

Abraxas:
*ser alvorlig over på henne*
-Det er bare drømmer ..
*prøver å overbevise seg selv også*
-Han er død, Ana.

Jakob:
- Jojo...
*smiler varmt*
- Du får det du og... må bare finne jenta først
*smiler svakt*
- Traff du ingen i afrika asså?
*flirer*

Therana:
*Ser bort*
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker stille*
*skjelver der hun står i dagslyset*
*legger armene forsiktig om seg selv*
- Jeg er redd jeg.. jeg begynner å bli paranoid...

Albus:
*flirer over på henne*
-Jo, de som prøvde å steke meg over bålet var ganske søte.
*himler med øynene*

Abraxas:
*tar et skritt mot henne*
-Du ..
*stryker henne forsiktig over armen*
-Det er normalt å være redd.
-Du har vært gjennom mye.

Jakob:
*gliser*
*humrer svakt*
- Ja det kan du si...
- Sikkert hett
*flirer*
- Ah..stikker bare på toalettet..
*hopper ned fra krakken og går mot toalettet*

Nadya:
*Ser fort på klokka*
*sukker tungt*
*spiser den siste biten av skiven*

Therana:
*svelger hardt*
*hikser svakt*
*går inn i armene hans*
*ikke sagt det til en sjel, kjenner boblen sprekker*

Albus:
*ser etter ham og drikker opp siste slurken fra glasset*
*ser kvinnen fremdeles sitter der, helt alene*
*ville normalt sett gått bort, men er der tross alt med broren*
*lar det være*

Abraxas:
*holder armene om henne*
*klemmer henne stille*
-Så så ..

Nadya:
*sukker irritert*
*vil virkelig ikke dra tilbake*
*svelger hardt*
*men vet at det blir verre om hun ikke er der når de kommer hjem*
*går fort mot døra*

Therana:
*legger armene om ham*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Unnskyld..!
- Unnskyld..
*svelger hardt*
*tørker tårene fort og trekker seg fra*

Albus:
*ser hun reiser seg for å gå*
*banner lavt*
*ser broren ennå ikke har kommet tilbake*
*reiser seg og går fort mot henne*
-Unnskyld meg?
*smiler varmt*
-Hei. Jeg heter Albus. Jeg så du satt der borte og .. er du opptatt i kveld?

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Vi skjønner hverandre, vi to.
*smiler svakt*

Nadya:
- Em...
*smiler svakt, overassket*
- Nadya her...
*biter seg i lippa*
*flirer*
- Vel.. i kveld passer litt dårlig..
*ser inn i de nydelige grønne øynene hans*
- Men i morgen.. på denne tiden..?
*hever øyenbryne svakt*
*kan ikke hjelpe for å bli sjarmert av det hvite smilet, det røde håret og fregnene*

Therana:
*tørker tårene fort*
*vil ikke at sønnen skal se det*
- Ja...
*ser fort opp på ham*
*smiler svakt, varmt*
- Herregud..
*ser mot ungene*

Albus:
*smiler skjevt og nikker*
-Vi kan møtes her.
-Vent litt ..
*griper en penn fra det nærmeste bordet og griper hånden hennes*
*skribler ned nummeret sitt*
-Ring om det dukker opp noe.

Abraxas:
-De er opptatt med lekingen.
*flirer svakt*
-Barn ..
*sukker og ser over på dem*

Nadya:
- Jeg har ikke telefon..
*biter seg i lippa*
- Men hva er ditt fulle navn, så kan jeg sende en ugle..
*flirer forsiktig*
*smiler søtt*

Jakob:
*kommer rundt hjørne*
*flirer svakt*
*går saaaakte tilbake på plass*

Therana:
*sukker svakt*
- Theodin, ikke spis sand!!
*ser det ikke nytter*
- Unger ja..
*rister svakt på hodet*
*tørker tårene igjen*

Carmen;
- Nei, alle er kommet ..
*Nikker kort*

Christine;
*Ligger å drar seg langt frempå morningen*