Harry Potter Rollespill 121!!!

Albus:
*ser ned på henne og slipper henne rolig*
*smiler svakt*
-Jeg så hvordan du så på ham da han kom tilbake ..
*legger armene i kors over brystet heller*
-Hør, jeg skjønner det, dere har tre barn sammen, mye historie ..
-Jeg vil ikke blande meg inn i noe, Nadya.

Nadya:
- Albus...
*Ser alvorlig på ham*
- Ikke... det er over mellom oss..
- Men selvfølgelig så er det følelser der, men ikke den sorten vi har..
*smiler forsiktig*

Albus:
*nikker stille*
-Du er sikker ?
*smiler spakt*

Nadya:
- Ja...
*ser irritert etter Abraxas*
- Han bare sliter veldig akkurat nå...
- og noe pga deg
*ser mot barna*

Albus:
-Ja, vel ..
*legger armene i kors over brystkassen*
*smiler fort*
-Trengte meg vel kanskje litt inn i bildet?
*følger blikket hennes*

Nadya:
- Det er ikke din feil!
*glefser til ham*
- Kutt ut!!

Albus:
*ser på henne med rynket panne*
-Slapp av ..
*ser hun overhodet ikke vil snakke om det*
*smiler fort*
-Ikke det, greit.
*snur seg og går han og*

Nadya:
*Ser etter ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg og går sakte mot barna*
*siger ned til dem*
*vet knapt hva hun skal si eller gjøre*
*sukker tungt*
*føler seg tom*

Sebastian:
*ser Sina sitter alene ved bordet*
*smiler forsiktig*
*går sakte mot henne*
- Hei...

Sina:
*ser fort opp på henne og smiler svakt*
-Hei ..
*hopper lenger inn på benken så han får plass*
-Alt lukket og låst?

Sebastian:
- Ser slik ut..
*setter seg ned ved siden av henne*
*smiler forsiktig*
- Freaker meg ut dette greiene her..
*rister på hodet*

Sina:
-Ja .. meg også.
*sukker og trekker det ene benet under seg*
-Hvordan tror du dette kommer til å ende?
-At vi sulter ihjel eller at de kommer og spiser oss?
*ser håpløst opp på ham*

Sebastian:
- At jeg immiverer her fra før jeg vet det
*smiler trist men lurt på henne*
- Være med?

Sina:
*ser opp på ham og smiler svakt*
-Ikke kødd ..

Sebstian:
- Tro meg, jeg kødder ikke!
*ser alvorlig på henne*
*flirer*
- Jeg blir ikke her om det smeller.. ikke faen!

Jonathan;
*Drar på smilet*
- Nei, jeg tenkte jeg skulle vente litt

Emma;
- Hvorfor ?!
*Har funnet lekene sine hun nå*

Sina:
*ser opp på ham og smiler svakt*
-Jeg kan ikke dra fra familien min
*ser bestemt på ham*

Lucy:
-Vente til hva? Din kone sto opp?
*ler lett*
*reiser seg og går mot kjøkkenbenken*
*finner frem brødet*

Jonathan;
*Humrer*
- Feeeed meee !

Nicholas:
- Vi må dra nå, ikke diskuter med meg Emma..!
*ser alvorlig på henne*
*biter kjeven sammen*

Sebastian:
*Ser rolig på henne*
- De kommer til å rømme de og..
*smiler forsiktig*
- Bare.. hold deg i nærheten a meg... så går det nok bra