Harry Potter Rollespill 122

Abraxas:
*kan ikke si han er overrasket*
*besvarer kysset hennes*
*kjenner hendene finner sin plass på henne*

Nadya:
*klemmer seg hardt inntil ham*
*klarer å hoppe opp i vinduskarmen*
*legger lårene rundt hoftene hans*
*kysser ham hett*

Abraxas:
*legger hendene på kinnene hennes*
*kjenner hun blir presset mot ham*
*trekker leppene fra hennes*
-Du må virkelig finne ut av hva du vil, Nadya ..
*kjenner hele kroppen pulserer*

Nadya:
- Er det ikke ganske opplagt?
*ser sårt, desperat på ham*
- Jeg gjorde en feil... værsåsnill Xas.. jeg elsker deg!

Abraxas:
*ser inn i øynene hennes*
*trekker på den ene munnviken i et svakt smil*
*kjenner Therana forsvinner totalt fra tankene hans*
*legger armene hardt om henne og klemmer henne mot seg*
*kysser henne mykt igjen*

Nadya:
*klemmer seg hardt inntil ham*
*kysser ham mykt og lenge*
*kjenner varmen brer seg i henne*
*virkelig savnet ham*
*skjønner hvor idiot hun har vært*

Abraxas:
*kan i bunn og grunn ikke se for seg at de ikke ender opp sammen*
*klemmer henne tett mot seg*
*kysser munnen hennes mykt i en lang stund*

Nadya:
*slipper ham sakte*
*kjenner tårer renner*
- Unnskyld..
*stryker ham over ansiktet*
- jeg.. jeg fikk panikk..

Abraxas:
*ser ned på henne*
*tørker tårene hennes forsiktig*
-For hva ?
*smiler svakt*

Nadya:
- For... å bli knyttet til noen igjen..
*svelger hardt*
- En blir alltids såret..
*smiler sårt mellom tårene*
*legger hånda si på hans*
*klemmer om den*

Abraxas:
*stryker henne over kinnet og smiler varmt*
-Jeg lover å behandle deg bra.
*kysser pannen hennes mykt*

Nadya:
*smiler varmt opp mot ham*
*nikker stille*
*klemmer seg inntil ham*
*nyter varmen*

Abraxas:
*vil nødig bryte stemningen, men må spørre*
-Hva med Albus?
*stryker henne gjennom håret*

Nadya:
- Det er ingen ting der...
*smiler forsiktig*
- beklager..
*klemmer seg inntil ham*

Abraxas:
*ser ned på henne og smiler skjevt*
-Jeg visste det.
*flirer svakt*
*folder hendene bak ryggen hennes*

Nadya:
*svelger hardt*
*smiler sårt*
- Jeg ville bare si det før....
*Ser blafrende på vinduet*
- Ja.. vi dør.!

Abraxas:
-Ja ...
*legger pannen mot hennes og lukker øynene slitent*
-Jeg er så lei av alt dette.

Nadya:
*skjelver i armene hans*
*kjenner sinte tårer renner*
- Hvor kommer de fra..!?
- Hvorfor får ikke ungene våre lov å vokse opp?
*hikser*

Abraxas:
-Jeg vet ikke ..
*lar henne gråte inntil ham*
*biter kjeven hardt sammen*
-Det er for jævlig ..

Nadya:
*svelger hardt og bittert*
*hikser svakt*
*klemmer seg inntil ham*

Abraxas:
-Greit om vi bare blir her en stund .. ?
*orker ikke gå ned og være med de andre*

Nadya:
*nikker inntil ham*
- Helt greit...

Edward;
- Nei ..
*Stanser Nicholas ifra å ta hardt i datteren*
- Du gjør det ikke slik .. Gjør du vel ?
*Hever det ene øyenbrynet*
*Knipser med fingrene*
*Hører Emma detter i gulvet*
- Hva ville Zekiye sagt .. ?

Lewis;
- Mhm .. ?

Jonathan;
*Humrer*

Nicholas:
*stirrer ned på datteren*
*skjønner ikke hva som skjer*
- Emma!!!
*Ser hardt på broren*
- Slipp henne nå!
*fresende*

Therana:
- Du... våkne opp!
*rister i ham*
- Værsåsnill..
*Ser ned på ham*
- Lu.. det er krise.. jeg må snakke med Kiye

Abraxas:
*kysser pannen hennes forsiktig*
*klemmer om henne og lukker øynene*

Lucy:
*lager frokost og setter den foran ektemannen før hun går for å vekke Christine og Adrian*
*banker på døren deres og sier det er frokost*